Øst-Timor
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Øst-Timors vei mot uavhengigheten i mai 2002 var lang og traumatisk. Så mange som 100 000 kan ha blitt drept under den indonesiske okkupasjonen. Nå forsøker man å bygge opp den nye nasjonen.
Geografi og miljø
Øst-Timor er den østlige delen av øya Timor. Landskapet domineres av en fjellkjede med flere sluknede vulkaner. Fra fjellene renner det mange elver ned mot kysten og lavlandet som hovedsakelig består av gressletter og savanner. I regntidene flommer ofte elvene over. Klimaet er tropisk med vekselvise regn- og tørkeperioder. Det er kjøligere i fjellområdene på grunn av høyden. Tørke er et stort problem, og landet rammes av omfattende tørkeperioder hvert tredje eller fjerde år. Øst-Timor har store problemer med avskoging. Hovedårsaken til dette er den utbredte bruken av svibruk i jordbruket. Den opprinnelige skogen har blitt kraftig redusert, og tett skog finnes i dag kun i mindre tilgjengelige områder. Nedhugging av skogen har ført til kraftig jorderosjon, og landet er svært utsatt for flom
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Øst-Timor ville vi trenge 0.2 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Opprinnelig var det flere små kongedømmer på øya. Portugiserne kom på 1500- tallet, men påvirket landet lite før midten av 1600-tallet da de etablerte en mer formell makt. I 1859 ble øya delt i to: den østlige portugisiske delen og den vestlige nederlandske delen. Den vestlige delen er i dag Indonesisk og ble selvstendig i 1949. Etter andre verdenskrig vokste motstanden mot portugiserne i Øst-Timor, samtidig som det nylige selvstendige Indonesia gjorde krav på landet. I 1975 invaderte Indonesia Øst-Timor. De første fem årene av okkupasjonen var svært brutale, og rundt 15 prosent av befolkningen ble drept. Øst-timorene ga uventet hard motstand, og Indonesia drev en knallhard integreringspolitikk for å bryte ned den interne motstanden. Mot slutten av 1990-tallet fikk landet tilbake et visst indre selvstyre. I 1999 løsrev Øst-Timor seg fra Indonesia etter en folkeavstemning. Dette førte til et voldsomt opprør av den indonesisk-støttede militsen i landet. 80 prosent av skoler, veier og sykehus ble ødelagt, hundrevis av mennesker ble drept og opp mot en halv million flyktet fra hjemmene sine. Fra 1999 til 2002 styrte FN Øst-Timor med mandat fra Sikkerhetsrådet. Landet ble først selvstendig 20. mai 2002.
Samfunn og politikk
Øst-Timor er en republikk med presidenten som øverste leder. Den utøvende makten er delt mellom presidenten og regjeringen. Det er parlamentet som velger statsministeren, som leder regjeringen. Landets politikk og samfunnsliv er strekt påvirket av at de nylig fikk sin selvstendighet, og i en overgangsperiode ble styrt av FN. Landet er i en prosess der de skal bygge opp de administrative og politiske institusjonene på nytt. I 2006 brøt det ut uroligheter i landets hovedstad. FN hevdet at volden kom som en konsekvens av fattigdom og høy arbeidsledighet, og har sendt en ny fredsbevarende operasjon til landet. I forbindelse med valget i 2007 var det også en del vold og uroligheter. Levealderen i landet er lav og barnedødeligheten er høy. Det er bare rundt halvparten av befolkningen som har tilgang til rent vann. Regjeringens hovedoppgaver er gjenoppbygning av landet, samt bygge opp infrastruktur og helsesektoren
Økonomi og handel
Øst-Timor er et jordbruksland, og økonomien er i stor grad basert på enkelt jordbruk. Mellom 70 og 80 prosent av befolkningen lever av å dyrke mat til eget forbruk. Landet er fattig og helt avhengig av bistand. Under opptøyene i 1999 ble økonomien ødelagt og bruttonasjonalproduktet (BNP) ble redusert med 39 prosent. Internasjonale aktører som FN, Verdensbanken og Den asiatiske utviklingsbanken har hjulpet til å bygge opp økonomien igjen Arbeidsledigheten er høy, og spesielt i byene. Rundt 80 prosent har ikke lønnet arbeid og mange lever av inntekter de får utenfor det offisielle arbeidsmarkedet. Øst-Timor er et av de landene som i dag mottar mest bistand per innbygger, samtidig som fire av ti lever i fattigdom. Det er funnet olje- og gassforekomster i Timorsjøen og landet har inngått en avtale med Australia om fordelingen av forekomstene. Denne gir Øst-Timor rett på 90 prosent av forekomstene som ligger i havsonen nærmest landet.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Sørøst-Asia
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Minst utviklede land
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Øst-Timor ble medlem av FN i 2002.
Hovedstad:
Dili
Etniske grupper:
Austronesisk (malay-polynesisk), papuisk og en liten kinesisk minoritet
Språk:
Tetum (offisielt), Portugisisk (offisielt), indonesisk, engelsk. Det finnes 16 andre språk, de største er: Tetum, Galole, Mambae og Kemak
Religion:
Katolikker 98%, Muslimer 1% og Kristne 1% (2005)