Hopp til innhold

Østerrike

Republikken Østerrike

Østerrike har hatt en sentral rolle i Europas historie, og kjempet på tysk side i begge verdenskrigene. Landet, og særlig Alpene, er et populært turistmål, og innbyggerne har jevnt over høy levestandard. De siste tiårene har det høyreekstreme Frihetspartiet fått stadig større oppslutning.

Sist oppdatert 23.05.2016

Geografi og miljø

Østerrike er ett av ni europeiske land som ikke har kyst. Over halvparten av landet består av fjellkjeden Alpene. Nordøst for Alpene er landskapet flatere, og lengst øst er det store sletteområder. De fleste menneskene bor øst i landet. Donau, Europas nest lengste elv, renner gjennom nordøstlandet. Elven brukes til vannkraft og er en viktig vannvei for handel. Klimaet i de flatere delene av Østerrike er tydelig delt inn i sommer- og vinterhalvår. Temperaturen og nedbørsmengden varierer fra landsdel til landsdel på grunn av høydeforskjellene. Sprøytemidler fra jordbruket har ført til sur nedbør og ødelagt jordsmonn. Dette er de to viktigste miljøutfordringene for Østerrike.

Earth Earth Ecoprint

2.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Østerrike ville vi trenge 2.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Østerrike ble styrt av ulike folkegrupper i flere hundreår, før det ble en del av det tysk-romerske riket i 962. Fra 1276 ble det styrt av Habsburgslekten. I 1867 ble dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn dannet. I 1914 var Østerrike-Ungarns tronfølger på besøk i Sarajevo, der han ble drept av en serbisk nasjonalist. Dette utløste første verdenskrig. Østerrike-Ungarn var alliert med Tyskland. De tapte krigen i 1918. Dette førte til at dobbeltmonarkiet ble oppløst, og Østerrike ble en selvstendig stat. På 1930-tallet utviklet landet seg til et fascistisk diktatur. I 1938 ble landet en del av Tyskland, og deltok i andre verdenskrig på nazistenes side. Da krigen tok slutt i 1945, ble Østerrike delt inn i fire okkupasjonssoner, kontrollert av USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Okkupasjonen varte til 1955. Da ble Østerrike et selvstendig land som lovte å være nøytrale og ikke ta parti med noen i fremtiden. Østerrike ble medlem av EU i 1995.

Samfunn og politikk

Østerrike er en føderasjon som består av ni delstater. Hver delstat har sitt eget parlament og regjering, og ledes av en landshøvding. Østerrikes føderale president velges hver sjette år. Han eller hun utnevner en forbundskansler, som blir sjef for regjeringen. Parlamentet består av to kamre: nasjonalrådet og forbundsrådet. Nasjonalrådets representanter velges direkte for fem år om gangen. Forbundsrådet består av representanter fra delstatsparlamentene. Stemmerettsalderen i landet er 16 år. Etter andre verdenskrig har det borgerlige Folkepartiet og Sosialdemokratene stort sett samarbeidet om å styre landet. De siste tiårene har imidlertid det høyreekstreme Frihetspartiet fått større og større oppslutning. Også partiet De grønne har fått mer og mer støtte. Ved presidentvalget i 2016 vant De grønnes kandidat med bare 31 000 stemmer over Frihetspartiets kandidat.

Økonomi og handel

Østerrike har en godt utviklet markedsøkonomi, en utdannet befolkning og høy levestandard. Eksport spiller en viktig rolle i landets økonomi. Det gjør også servicesektoren – spesielt turismen. Økonomien er tett forbundet med EU og spesielt Tyskland. Østerrike et av de landene som har dratt mest fordel av unionsutvidelsen østover på 2000-tallet. Østerrikske selskaper har flyttet fabrikker til, og kjøpt aksjer i, østeuropeiske EU-land. Det har de tjent gode penger på. Østerrikes økonomi er jevnt over privatisert. I dag finnes det ingen selskaper som eies av staten. Østerrikere har tidligere måttet betale mye skatt, men dette har endret seg siden år 2000. En utfordring for Østerrike er mangelen på utdannet arbeidskraft. Landet har derfor satset stort på utdanning og lærlingplasser for å få kontroll over arbeidsledigheten. 

Kort om

Østerrike

Hovedstad:

Wien

Etniske grupper:

Østerrikere 91.1%, slaviske folk 4% tyrkere 1.6%, tyskere 0.9%, andre/uspesifisert 2.4% (2001)

Språk:

Tysk (offisielt) 88,6, tyrkisk 2,3%, serbisk 2,2%, kroatisk (offisielt i Burgenland) 1,6%, andre 5,3 (2001)

Religion:

Romersk-katolske 73,6%, protestanter 4,7%, muslimer 4,2%, andre 3,5%, uspesifisert/ingen 14% (2001)

Innbyggertall:

8 557 761

Styreform:

Republikk

Areal:

83 879 km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

47 824 PPP$

Nasjonaldag:

26. oktober

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017