Hopp til innhold

Oman

Sultanatet Oman

Oman var stengt for omverden fram til 1970, men ble åpnet opp og modernisert da sultan Qabous bin Said tok makten. Store oljeinntekter til tross er arbeidsledigheten høy, og innbyggerne har liten mulighet til å påvirke politikken.

Sist oppdatert 04.02.2016

Geografi og miljø

Oman er et ørkenland med en fruktbar kyststripe i nordøst og sørvest. Kystlandskapet veksler mellom sletteland og bratte fjell som stuper i havet. Høyeste fjell er Jabal ash-Sham på 3035 meter. Landet har et varmt og tørt ørkenklima, med middeltemperaturer mellom 20 og 35 °C, og er nesten uten vegetasjon. I oasene og langs kysten vokser klynger av daddelpalmer. De fleste av Omans pattedyrarter er små dyr som spissmus, pinnsvin, flaggermus og rødrev. Store rovdyr som leopard, stripehyene og ørkengaupe er nesten utryddet på grunn av jakt. Det er et rikt fugleliv og enorme mengder fugler raster i Oman på vår- og høsttrekk eller overvintrer. Landet har liten tilgang til ferskvann, og avsaltet havvann dekker i dag store deler av vannforbruket. Miljøproblemer i Oman er forsalting av jordsmonnet, samt forurensing av kysten på grunn av oljeutslipp.

Earth Ecoprint

1.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Oman ville vi trenge 1.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Oman var bebodd allerede fra 3000 år f.Kr. Fra rundt 500 f.Kr og tusen år fremover var landet en del av det persiske riket. Oman var et av de første land som gikk over til islam. På 700-tallet ble det dannet et eget imamat. Imamen var politisk og religiøs leder i landet. Den store ørkenen gjorde Oman isolert, noe som fremmet sjøfarten. Omanske sjøfarere seilte til Kina på 1400-tallet, og landet ble tidlig et handelssenter på Den arabiske halvøy. Da portugiserne kom til Oman i 1507 fant de travle handelsbyer langs kysten. Portugiserne kontrollerte området helt til de ble kastet ut 150 år senere. I 1749 tok Ahman ibn Said over makten, og siden da har Said-dynastiet hatt makten i Oman. I 1965 brøt det ut borgerkrig da Popular Front for the Liberation of Oman, støttet av Kina, Sovjetunionen og Sør-Jemen, krevde selvstendighet for det omstridte Dhofar-området. Krigen varte til 1975, da opprøret ble slått ned med militær hjelp fra Storbritannia, Jordan og Irak. Fram til 1970 var Oman isolert fra omverden på grunn av den erkekonservative sultanen Said bin Taimour. Han ble avsatt av sin egen sønn, Qabous bin Said, i et kupp i 1970. Qabous hadde studert i Storbritannia. Han åpnet for kontakt mellom Oman og andre land, og startet en omfattende moderniseringsprosess.

Samfunn og politikk

Oman er et sultanat (et slags monarki), og all makt er samlet hos sultanen. Selv om Qabous bin Said i løpet av 1990-tallet opprettet et parlament og vedtok en grunnlov har innbyggerne i Oman ingen reell mulighet til å påvirke politikken i landet. Parlamentet har to kamre: Underhuset som velges av folket, og overhuset som pekes ut av sultanen for en fireårsperiode. Parlamentet er imidlertid bare et rådgivende organ. All makt ligger hos sultanen og regjeringen, som er utpekt av sultanen. Det fins ingen politiske partier i landet. Oman er det eneste landet i verden som har ibadisk islam som statsreligion. Ibadismen er en konservativ retning, som skiller seg fra både sunni- og shiaislam. I grunnloven står det at sultanens etterfølger skal pekes ut av Said-familien senest tre dager etter den gamle sultanens død. Hvis dette ikke skjer skal Forsvarsrådet utnevne den etterfølgeren sultanen selv ville ha. Det er knyttet spenning til hvem som skal overta tronen fra sultan Qabous bin Said, fordi han ikke har noen egne barn.Under den arabiske våren i 2011 brøt det ut protester i Oman. Demonstrantene klaget på høy arbeidsledighet og korrupsjon, og krevde at underhuset skulle få mer reell makt over politikken i landet. Sultanen og regjeringen svarte med å imøtekomme noen av kravene, og Qabous bin Said er fortsatt en relativt populær leder.

Økonomi og handel

Tidligere var Omans økonomi dominert av jordbrukssektoren. En kombinasjon av lån fra Saudi-Arabia, oljefunn og Qabous moderniseringsprosjekt har imidlertid ført til stor økonomisk vekst etter 1970. Landets økonomi er nå avhengig av olje og gass-industrien. I 2013 sto den for rundt halvparten av BNP, og mer en 80 prosent av inntektene til statskassen. Imidlertid er det ventet at Omans oljelagre vil tømmes i løpet av de neste tiårene. Derfor bruker Oman nå store deler av budsjettet sitt på å bygge ut alternative sektorer som kan skape inntekter i fremtiden, som turisme og annen industri. I tillegg planlegger landet å øke utvinningen av naturgass, og å avregulere økonomien. Målet er å tiltrekke seg investorer. Det har derfor blitt opprettet økonomiske frisoner, der selskaper kan få opp til 30 års skattefritak.

Kort om

Oman

Hovedstad:

Muscat

Etniske grupper:

Arabere og baluchier. Fremmedarbeidere fra India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh og afrikanske land.

Språk:

Arabisk (offisielt), engelsk, baluchi, urdu og indiske dialekter

Religion:

Muslimer (de fleste ibadhi-muslimer) 85,9 %, kristne 6,5%, hinduister 5,5%, buddhister 0,8%, jøder <1%, ingen 0,2% (2013)

Innbyggertall:

4 157 783

Styreform:

Monarki (sultanat)

Areal:

309 500

Myntenhet:

Rial

BNI pr innbygger:

38 234 PPP$

Nasjonaldag:

18. november

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017