Papua Ny-Guinea
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Papua Ny-Guinea er et av Asias minst utviklede land, og sliter med høy arbeidsledighet og mye kriminalitet. Landet er kjent for sitt ekstreme mangfold, og har mer enn 800 språk.
Geografi og miljø
Papua Ny-Guinea består av flere hundre øyer med vidt forskjellig landskap. Hovedøya Papua er dekket av tett skog, som gjennomskjæres av en bratt og utilgjengelig fjellkjede langs hele øyas lengde. Flesteparten av de mindre øyene består av vulkanske fjellformasjoner som har steget opp av havet, og har liten eller ingen kystlinje, og svært lite skog. Papua Ny-Guinea ligger langs den såkalte Ildringen, som er en kjede aktive vulkanske topper på øyene i denne delen av Stillehavet. På grunn av denne plasseringen opplever landet ofte jordskjelv og mindre flodbølger. Det varierte landskapet gjør at Papua Ny-Guinea har flere forskjellige klimatyper. Den tette regnskogen har mye nedbør og høye temperaturer, mens høyfjellet på mer enn 4000 meter over havet har større temperatursvingninger og opplever snøfall med jevne mellomrom. Dyrelivet er blant de mest varierte på hele kloden, og har flere fellestrekk med australsk dyreliv, på grunn av en tidligere landbro. Skogområdene trues av uregulert hogst, og forsvinner skogen med dagens tempo vil halvparten av skogen som eksisterte ved uavhengigheten i 1975 være borte innen 2021. Urent drikkevann og jorderosjon som følge av avskogingen er andre betydelige miljøproblemer.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Papua Ny-Guinea ville vi trenge 1.3 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Papua Ny-Guinea ble befolket fra det asiatiske fastlandet for mange tusen år siden. Fast bebyggelse oppsto trolig for omkring 8000 år siden, i spredte småsamfunn i de trange fjelldalene. De første europeerne kom til området på 1500-tallet, og begynte handel med de innfødte i mindre skala. De neste århundrene vekslet nederlendere, engelskmenn, spanjoler og tyskere på å dominere hele eller deler av dagens Papua Ny-Guinea. Etter første verdenskrig fikk Australia ansvaret for området etter mandat fra Folkeforbundet. Landet ble selvstendig i 1975, etter flere år som del av FNs avkoloniseringsprogram. De første årene etter selvstendigheten var relativt rolige, til tross for at regjeringer kom og gikk nokså ofte. Utover på 1980-tallet begynte spenningen å stige på øyen Bougainville, som ville løsrive seg fra Papua Ny-Guinea. Fra 1990-1997 var det ren krig mellom myndighetene og separatistene, noe som bidro til å øke politisk uro og utarme en allerede svak økonomi. Under en fredsavtale i 1997 fikk Bougainville indre selvstyre, og forholdene er i dag relativt rolige.
Samfunn og politikk
Det formelle statsoverhodet for Papua Ny-Guinea er den britiske regenten, men i realiteten styres landet av en statsminister som velges av nasjonalforsamlingen. Politikken preges av personfokus og løse koalisjoner, og landet har ennå ikke hatt en regjering med rent flertall siden selvstendigheten i 1975. Det utilgjengelige landskapet gjør Papua Ny-Guinea til et av de mest varierte miljøene på kloden, med så mye som 800 ulike språk og et særdeles rikt dyre- og planteliv. Utilgjengeligheten har imidlertid også sine bakdeler: Papua Ny-Guinea er et av Asias minst utviklede land, og nærmere en tredjedel av befolkningen lever på samme måte som for flere tusen år siden, i stammesamfunn isolert fra omverdenen. Det finnes få asfalterte veier, og store områder er bare tilgjengelige ved hjelp av fly eller helikopter. Utdanningsnivået er lavt, og landet sliter med svært mye kriminalitet. De siste årene har HIV/AIDS-epidemien begynt å spre seg på øyene, og landet er nå blant de hardest rammede i Asia.
Økonomi og handel
Papua Ny-Guinea er rikt på mineraler og naturlige ressurser, men ugjennomtrengelig regnskog og svært bratte fjellsider gjør det vanskelig å hente ut verdier fra naturen. Jordbruket er den klart største yrkesveien, og mer enn 70 prosent av innbyggerne driver enkelt landbruk som dekker eget forbruk, uten å delta i den øvrige økonomien. Mindre plantasjer dyrker kaffe, kakao og bomull for eksport, og landet er avhengig av import for å dekke eget næringsbehov. Større næringer innenfor tømmer, fiskeri og mineraler eies og drives av utenlandske bedrifter som tar med seg den økonomiske gevinsten ut av landet. Papua Ny-Guinea ble hardt rammet av tørke på grunn av værfenomenet El Niño i 1997, men etter deltagelse i langvarige programmer i regi av Verdensbanken og Pengefondet har økonomien kommet seg igjen. Papua Ny-Guinea er avhengig av internasjonal bistand.
Andre landsider
Kontinent/region
Oseania
Melanesia
Satellittbilder
Ok Tedi-gruven
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
APEC
Forente nasjoner (FN)
G77
Samveldet
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Papua Ny-Guinea ble medlem av FN i 1975.
Hovedstad:
Port Moresby
Etniske grupper:
Melanesere, papuere, negrito, mikronesere, polynesere
Språk:
Pidgin, engelsk, enorm variasjon av lokale språk
Religion:
Protestanter 69%, katolikker 27%, andre/uspesifisert/ingen 4%
Kommentarer