Qatar
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Rike forekomster av olje og gass har gjort Qatar til det mest velstående landet i Midtøsten. Kun en av fem qatarer er født i landet, og de fleste innbyggerne er utenlandske gjestearbeidere.
Geografi og miljø
Det meste av landet består av tørt ørkenlandskap, som uten kunstvanning er lite egnet for landbruk. Landet er flatt, og det høyeste punktet ligger bare 105 meter over havet. Om sommeren kan temperaturen komme opp i 50ºC, mens den på vinterstid ligger rundt 20ºC. Landet har lite nedbør, men høy luftfuktighet, noe som skyldes fordampning fra Persiabukta. Qatar står ovenfor en rekke utfordringer på miljøområdet. I tillegg til smog og sur nedbør, har landet vært plaget med luftforurensing etter Gulfkrigen på begynnelsen av 1990-tallet. Utslipp fra oljeindustrien har forurenset grunnvannet, mens jordsmonnet har blitt ødelagt av sprøytemidler og kunstgjødsel.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Qatar ville vi trenge 5.8 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Allerede 4000 f.Kr. fantes det bosettinger i Qatar, men historisk sett har ikke landet spilt noen fremtredende rolle. På 1700-tallet la beduinklanen Khalifa under seg både Bahrain og Qatar. I 1867 oppstod en intern maktkamp i Khalifaklanen, og dagens herskere, Thanifamilien, tok ved hjelp av britene makten i Qatar. I 1916 ble landet utnevnt til britisk protektorat. Planen var at Qatar skulle inngå i De forente arabiske emirater, men Thanifamilien ble ikke enige med de andre landene om kravene for medlemskap, og i 1971 ble Qatar en selvstendig stat. I perioden etter uavhengigheten fant det sted interne konflikter i herskerfamilien om rollen som leder, eller emir. Siden 1995 har lederskapet vært stabilt, og det har funnet sted en betydelig politisk og økonomisk modernisering av landet.
Samfunn og politikk
Qatars grunnlov fra 1970 gir emiren all makt, og i samråd med andre medlemmer fra Thanifamilien tar han alle større beslutninger. Mer rutinemessige avgjørelser blir tatt av regjeringen, hvor medlemmene er utnevnt av emiren. Nesten alle regjeringsmedlemmene er i familie med emiren, eller er tilhengere av herskerfamilien. Emirens lederstil er autoritær, men samtidig har velferden til landets innbyggere vært i fokus, og andre innflytelsesrike familier er derfor lojale ovenfor den sittende ledelsen. Kun en av fem qatarer er født i landet, og de fleste innbyggerne er gjestearbeidere fra India, Iran og Nord-Afrika. Emiren ønsker å modernisere det politiske systemet, og det er nedsatt en komite som skal arbeide med en ny og mer demokratisk grunnlov. Kvinner har nylig fått stemmerett, og landet huser også hovedkvarteret til den arabiskspråklige og Qatar-finansierte tv-kanalen Al Jazeera. Emiren utnevner landets dommere, og det finnes i tillegg en shariadomstol som dømmer i henhold til den islamske tro.
Økonomi og handel
Før oljefunnene på begynnelsen av 1940-tallet var Qatar blant de fattigste områdene i Midtøsten. Oljen forandret landets økonomi, og Qatar er i dag et av verdens rikeste land. Befolkningen har svært høy levestandard. Landet har en relativt beskjeden produksjon av råolje, men besitter verdens tredje største reserve av naturgass. Industrisektoren er rettet mot olje- og gassindustrien, og det drives i liten grad med jordbruk. For å redusere avhengigheten av inntektene fra olje- og gassvirksomheten forsøker landet å utvikle privat sektor. Som del av denne strategien ble en teknologi- og vitenskapspark etablert i 2004. Målet er å trekke til seg både lokale og utenlandske bedrifter. Qatars viktigste handelspartnere er Japan, Korea, Singapore, USA, EU, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Infrastrukturen for transport er, i likhet med andre deler av samfunnet, modernisert, og Qatar har gode vei-, sjø- og luftforbindelser.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Vest-Asia
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Arabiske liga
Forente nasjoner (FN)
G77
Menneskerettighetsrådet
OIC
OPEC
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Qatar ble medlem av FN i 1971.
Hovedstad:
Doha
Etniske grupper:
Arabere 40%, indere 18%, pakistanere 18%, iranere 14%, andre 14%
Språk:
Arabisk (offisielt), engelsk
Religion:
Muslimer 77,5%, kristne 8,5%, andre 14% (2004)