Hopp til innhold

Rwanda

Republikken Rwanda

Naturskjønne Rwanda er Afrikas tettest befolkede land. Derfor er det hard konkurranse om jorda, hovedsaklig mellom de etniske gruppene hutuer og tutsier. Etter et av verdens verste folkemord i 1994 har Rwanda hatt forholdsvis god økonomisk og politisk fremgang.

Sist oppdatert 15.05.2014

Geografi og miljø

Rwanda ligger like sør for ekvator og har tropisk klima. Landet er fjellrikt med et vulkansk jordsmonn som gjør det fruktbart. Fjellkjeden mot vest er det eneste stedet der det ennå finnes regnskog.  I nordøst og i de sentrale områdene er det gressavanne, i sørøst er det store papyrussumper som forandrer utseende etter hver flomperiode.

Politisk urolighet og befolkningseksplosjon er en konstant trussel for dyrelivet, som i utgangspunktet er veldig rikt. Spesielt truet er den sjeldne fjellgorillaen. Nasjonalparken Akagera er i faresonen, men huser fortsatt elefant, sebra, bøffel og antiloper. Leopard og andre små kattedyr har vid utbredelse. I tett vegetasjon i sumpene lever den underlige storkefuglen treskonebb. Det finnes mer enn 700 fuglearter i Rwanda.

Eksempler på miljøproblemer i Rwanda er avskoging på grunn av ukontrollert kutting av trær til brensel, overbeite, jorderosjon, samt utbredt krypskyting.

2001
2003

Etter et vulkanutbrudd er Den forurensede Kivusjøen livsfarlig både for mennesker og miljø. Les mer

Ecoprint

0.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Rwanda ville vi trenge 0.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Rwandas urbefolkning var twa, et pygméfolk som fra år 1000 ble fordrevet av innvandrende bantustammer (senere hutuer). De etablerte seg med bofast jordbruk. På 1400-tallet slo kvegfolket som var tutsienes forfedre seg ned i området. De utviklet et kongedømme med føydalt styresett. Det førte til at at hutuene ble avkrevd skatter av tutsikongen, og senere av kolonimyndighetene.

I 1916 ble Rwanda og Burundi lagt under Belgisk Kongo. Det belgiske styret forsterket motsetningene mellom de etniske gruppene. Tutsiminoriteten ble favorisert, noe som førte til stor misnøye blant hutuer. Uroen og volden mellom de to folkegruppene startet med brutale aksjoner mot tutsier allerede fra 1959. Disse voldshandlingene fremskyndet Belgias uttrekning fra Rwanda, og landet ble selvstendig republikk i 1962. Da vant hutuene flest seter i nasjonalforsamlingen. 60- og 70-tallet var preget av uro mellom folkegruppene og vold mot tutsier. Mange tutsier ble fordrevet.

På 80-tallet stiftet tutsier i eksil Rwandas Patriotiske Front (FPR), og invaderte Rwanda. Borgerkrigen som oppsto førte til reformer og flerpartisysten, men uroen blusset raskt opp igjen. I 1994 ble det gjort en avtale om at FPR skulle innlemmes i regjeringen og hæren. Like etter avtalen var signert ble presidenten (hutu) drept da flyet hans ble skutt ned. Dette utløste folkemordet i Rwanda. I løpet av tre måneder ble minst 800 000 tutsier og moderate hutuer drept, og tre millioner flyktet.

Samfunn og politikk

Rwanda er formelt en republikk med flerpartisystem, der presidenten har mye makt. Han velges for sju år av gangen, og kan kun gjenvelges én gang. Parlamentet er delt inn i et underhus (80 seter) og et overhus (26 seter). 30 prosent av plassene i underhuset er reservert kvinner, som velges av en valgkomité. Resten av plassene velges direkte av folket. Denne ordningen har ført til at Rwanda er det landet i verden med flest kvinner i parlamentet.

Etter folkemordet har landet vært styrt av ulike koalisjonsregjeringer med tutsier og hutuer. Siden 2000 har imidlertid tutsi-partiet fått mer og mer makt. Lederen for FPR, Paul Kagame, ble valgt til president samme år. Opposisjonen har de siste årene blitt truet og trakassert fra landets myndigheter, og er nå ingen reell utfordrer til regjeringsmakten. Dette, og det faktum at landets økonomi har vokst, og at den politiske situasjonen har vært relativt stabil, førte til at Kagame ble gjenvalgt ved presidentvalget i 2010.

Politisk er Rwanda fortsatt preget av folkemordet på 90-tallet. Landet vedtok en ny grunnlov i 2003, som forbyr politiske partier å identifisere seg med en bestemt folkegruppe, religion eller klan. Likevel er det fortsatt motsetninger mellom folkegruppene. Det er blant annet stor uengihet om hvorvidt det var tutsi- eller hutugrupper som skjøt ned flyet til presidenten, og som dermed utløste folkemordet. 

Økonomi og handel

Rwanda er et fattig jordbruksland og folkemordet satte landet tilbake økonomisk. Siden den gang er det blitt gjort en god jobb med å få landet på fote, og lav korrupsjon og en velskjøttet økonomi gjør Rwanda til et populært bistandsland. Verdensbanken og IMF har ettergitt store deler av landets utenlandslån. Ved utgangen av 2009 brukte Rwanda 14,4 prosent av BNP på nedbetaling av lån, en nedgang fra 85 prosent i begynnelsen av tiåret. Myndighetene prioriterer programmer for å få bukt med fattigdommen. Likevel er mer enn en tredel av befolkningen underernærte.

90 prosent av befolkningen jobber i jordbruket, og de aller fleste har kun små jordlapper til selvberging. Rwanda er et land uten kyst, noe som gjør handel og eksport vanskeligere. Politisk uro i nabolandene, samt dårlig utbygd infrastruktur i hele regionen, er også viktige faktorer som hemmer økonomisk vekst. Finanskrisen gikk hardt utover Rwanda, men økonomien på bedringens vei igjen. Rwanda har noe vekst i turismeindustrien, og det er særlig de sjeldne fjellgorillaene som trekker turister til landet.

Kort om

Rwanda

Hovedstad:

Kigali

Etniske grupper:

Hutu 84%, Tutsi 15%, Twa 1%

Språk:

Kinyarwanda (en bantu-dialetkt, offisielt), fransk (offisielt), engelsk (offisielt), swahili

Religion:

Romersk-katolske 56.5%, protestanter 26%, adventister 11.1%, muslimer 4.6%, naturreligioner 0.1%, ingen tro 1.7%.

Innbyggertall:

12 428 005

Styreform:

Republikk

Areal:

26 340 km2

Myntenhet:

Franc

BNI pr innbygger:

1 759 PPP$

Nasjonaldag:

1. juli

Satellittbilder

Avskoging: Gishwatiskogen

Naturvern: Nasjonalparken Virunga

Vulkan: Kivusjøen

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017