Saint Vincent og Grenadinene
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Denne øystaten er blant de fattigere i Karibia og har fått navnet sitt etter at Colombus oppdaget øya på Saint Vincent dagen 22. januar.
Geografi og miljø
St. Vincent og Grenadinene er en del av de små Antillene. I tillegg til hovedøya St. Vincent omfatter landet over 30 mindre øyer, men over 90 prosent av befolkningen bor på hovedøya St. Vincent. Øyene er som naboøyene, bygd opp av vulkanske bergarter. Saint Vincent er dekket av skogkledde fjell og nord på øya ligger landets høyeste fjell, vulkanen Mount Soufrière (1234 meter over havet). Vulkanen er fremdeles aktiv, og hadde ødeleggende utbrudd 1812, 1902 og 1979. Utenfor kystens hvite sandstrender finnes korallrev.
Saint Vincent og Grenadinene har problemer med forurensing av vannet rundt kysten, særlig på grunn av utslipp fra yachter. Noen steder er forurensingen så stor at bading frarådes.
Historie
Som på de fleste øyene i området var urbefolkningen arawakindianere, men etter hvert tok karibindianerne over. Det var disse som bodde på øyene da Colombus så vidt var innom i 1498. Både her og på naboøyene gjorde indianerne stor motstand mot europeere som prøvde å slå seg ned.
I 1787 okkuperte britene likevel Saint Vincent og etter et mislykket opprør mot kolonimakten ble størstedelen av befolkningen deportert til Roatán og Utila, øyer utenfor kysten av dagens Honduras. På Saint Vincent ble de erstattet med afrikanske slaver på plantasjene, og etter at slaveriet ble forbudt hentet britene inn arbeidskraft fra India.
I 1902 omkom en stor del av øyas befolkning i et voldsomt vulkanutbrudd. Mellom 1958 og 1962 var øyene medlem av Den vestindiske føderasjonen og fikk indre selvstyre i 1960. I 1979 fikk øyene sin uavhengighet med den konservative Milton Cato fra ” Saint Vincent Labour Party” (SVLP) som statsminister.
Samfunn og politikk
Saint Vincent og Grenadinene styres i dag av ”Det forente arbeiderparti” (ULP) som har sittet med makten hele 2000-tallet. Motstanderen ”Det nye demokratiske parti” (NDP) har særlig kritisert ULP for å ikke gjøre nok for å bedre de økonomiske forholdene på øyene, samt for det nære samarbeidet de har med Cuba og Venezuela. Landet har også gode diplomatiske forbindelser med Taiwan. Til tross for dette er også relasjonen til USA tradisjonelt god og blant annet deltar St. Vincent og Grenadinene i det USA-finansierte sikkerhetspolitiske samarbeidet Regional Security System.
De senere årene har det vært økende narkotikatrafikk gjennom øyene i Karibia, noe som også har blitt et problem for St.Vincent og Grenadinene.
Landet er med i (Caribbean Community and Common Market) og den mindre organisasjonen OECS (Organization of Eastern Caribbean States) som har samme valuta og sentralbank. Samarbeidet skal utvides til å bli en økonomisk union i 2011 og en politisk union i løpet av 2013.
Økonomi og handel
St. Vincent og Grenadinene er blant de fattigere statene i østre Karibia. I 1979 ble øyene rammet av et stort vulkanutbrudd som la halvparten bananplantasjene, og året etter sørget orkanen Allan for nye ødeleggelser. Disse naturkatastrofene har, i tillegg til større konkurranse og ustabilt eksportmarked, ført til økonomiske vanskeligheter og høy arbeidsledighet. Bananproduksjonen, som var ryggraden i landets økonomi, gikk fra 1990 – 2004 ned fra 52 til 38 prosent av BNP.
Mange hadde håpet at turistnæringen skulle blomstre opp og ta over, men dette har bare til noen grad skjedd. Turistnæringen har økt siden 1996, om enn sakte. I 2006 besøkte 300 000 turister øyene, og turismen er i stor grad yacht-basert. Det bygges nå en internasjonal flyplass som skal være ferdig i 2011 som man håper vil få fart på turistnæringen. Arbeidsledigheten på øyene har i mange år ligget stabilt på rundt 20 prosent.
På begynnelsen av 2000-tallet ble landet fjernet fra den internasjonale svartelisten for hvitvasking av penger.
Andre landsider
Kontinent/region
Amerika
Karibien
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Samveldet
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Saint Vincent og Grenadinene ble medlem av FN i 1980.
Hovedstad:
Kingstown
Etniske grupper:
svarte 66%, mulatter 19%, indere 6%, europeere 4%, "Carib Amerindian" (blanding av rømte slaver fra andre øyer og urbefolkningen) 2%, andre 3%
Språk:
Engelsk, fransk
Religion:
Anglikanere 47%, metodister 28%, katolikker 13%, andre (inkludert hinduister, syvendedags adventister, andre protestanter) 12%