Hopp til innhold

Saint Vincent og Grenadinene

Denne øystaten er blant de fattigere i Karibia og har fått sitt navn etter at Colombus oppdaget øya på Saint Vincent-dagen 22. januar.

Sist oppdatert 13.01.2016

Geografi og miljø

St. Vincent og Grenadinene består av 32 øyer er en del av øygruppa «de små Antillene». I tillegg til hovedøya St. Vincent, omfatter landet over 30 mindre øyer, men over 90 prosent av befolkningen bor på hovedøya. Øyene er som naboøyene, bygd opp av vulkanske bergarter. Saint Vincent er dekket av skogkledde fjell og nord på øya ligger landets høyeste fjell, vulkanen Mount Soufrière som er 1234 meter over havet. Vulkanen er fremdeles aktiv, og hadde ødeleggende utbrudd i 1812, 1902 og 1979. Utenfor kystens hvite sandstrender finnes korallrev.

Saint Vincent og Grenadinene har problemer med forurensing av vannet rundt kysten, særlig på grunn av utslipp fra yachter. Noen steder er forurensingen så stor at bading frarådes.

Historie

Som på de fleste øyene i området var urbefolkningen arawakindianere, men etter hvert tok karibindianerne over. Det var disse som bodde på øyene da Colombus så vidt var innom i 1498. Både her og på naboøyene gjorde indianerne stor motstand mot europeere som prøvde å slå seg ned.

I 1787 okkuperte britene likevel Saint Vincent og etter et mislykket opprør mot kolonimakten ble størstedelen av befolkningen deportert til Roatán og Utila, øyer utenfor kysten av dagens Honduras. På Saint Vincent ble de erstattet med afrikanske slaver på plantasjene, og etter at slaveriet ble forbudt hentet britene inn arbeidskraft fra India. En stor del av øyas befolkning omkom i et voldsomt vulkanutbrudd i 1902. Mellom 1958 og 1962 var øyene medlem av Den vestindiske føderasjonen og fikk indre selvstyre i 1960. I 1979 fikk øyene sin uavhengighet med den konservative Milton Cato fra ”Saint Vincent Labour Party” (SVLP) som statsminister.

Samfunn og politikk

Saint Vincent og Grenadinene styres i dag av ”Det forente arbeiderparti” (ULP) som har sittet med makten lange. Motstanderen ”Det nye demokratiske parti” (NDP) har kritisert ULP for å ikke gjøre nok for å bedre de økonomiske forholdene på øyene, samt for det nære samarbeidet med Cuba og Venezuela. Landet har også gode diplomatiske forbindelser med Taiwan. Til tross for dette er også relasjonen til USA tradisjonelt god og blant annet deltar St. Vincent og Grenadinene i det USA-finansierte sikkerhetspolitiske samarbeidet Regional Security System.

De senere årene har det vært økende narkotikatrafikk gjennom øyene i Karibia, noe som også har blitt et problem for St.Vincent og Grenadinene.

Landet er med i (Caribbean Community and Common Market) og den mindre organisasjonen OECS (Organization of Eastern Caribbean States) som har samme valuta og sentralbank. Samarbeidet ble utvidet til å bli en økonomisk union i 2011 og en politisk union i 2013.

Landet har fremdeles britiske Dronning Elizabeth II som statsoverhode.  

Økonomi og handel

St. Vincent og Grenadinene er blant de fattigere statene i østre Karibia. I 1979 ble øyene rammet av et stort vulkanutbrudd som ødela halvparten bananplantasjene og året etter sørget orkanen Allan for nye ødeleggelser. Disse naturkatastrofene har i tillegg til større konkurranse og ustabilt eksportmarked, ført til økonomiske vanskeligheter og høy arbeidsledighet. Bananproduksjonen som var ryggraden i landets økonomi, gikk fra 1990 – 2004 ned fra 52 til 38 prosent av BNP.

Mange hadde håpet at turistnæringen skulle blomstre opp og ta over, men dette har bare til noen grad skjedd. Turistnæringen har økt siden 1996, om enn sakte. I 2013 besøkte 72 000 turister øyene, og turismen er i stor grad yacht-basert. Det bygges nå en internasjonal flyplass som man håper vil få fart på turistnæringen. Arbeidsledigheten på øyene har i mange år ligget stabilt på rundt 20 prosent.

På begynnelsen av 2000-tallet ble landet fjernet fra den internasjonale svartelisten for hvitvasking av penger.

Kort om

Saint Vincent og Grenadinene

Hovedstad:

Kingstown

Etniske grupper:

Afrikansk opprinnelse 66%, afrikansk+europeisk opprinnelse 19%, indere 6%, europeisk opprinnelse 4%, "Carib Amerindians" (blanding av rømte slaver fra andre øyer og urbefolkningen) 2%, andre 3%

Språk:

Engelsk, fransk

Religion:

Anglikanere 47%, metodister 28%, katolikker 13%, andre (inkludert hinduister, syvendedags adventister, andre protestanter) 12%

Innbyggertall:

109 374

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

390 km2

Myntenhet:

Østkaribisk dollar

BNI pr innbygger:

11 028 PPP$

Nasjonaldag:

27. oktober

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017