Hopp til innhold

Salomonøyene

Salomonøyene har en ustabil politisk situasjon preget av korrupsjon og etnisk vold. Siden en flernasjonal styrke kom til øyene i 2003 har forholdene bedret seg. Rovhogst av regnskog og ekstremvær er òg utfordringer for landet.

Sist oppdatert 13.01.2016

Geografi og miljø

Salomonøyene består av åtte større, vulkanske øyer som former to parallelle kjeder, men til sammen består landet av over 990 øyer, mange av dem er små koralløyer og atoller. Den største av hovedøyene heter Guadalcanal, mens Malaita er tettest befolket. Flere av øyene er berglendte og det høyeste fjellet ligger på Guadalcanal og er 2447 meter høyt. Klimaet er tropisk, det vil si varmt og fuktig året rundt. På de største øyene finnes fremdeles regnskog, men mange steder er skogen fjernet og erstattet av et savannelignende landskap med gress. I 2007 forårsaket et undersjøisk jordskjelv som målte 8, 1 på Richters skala en tsunami som brakte store ødeleggelser, 34 mennesker døde og nesten 10 000 ble hjemløse. 

Miljøproblemer på Salomonøyene er avskoging fordi regnskogen blir hugget ned i alt for raskt tempo, noe som også fører til jorderosjon. I tillegg er mange av korallrevene som omgir øyene døde eller døende. Øyene er sterkt utsatt for ekstremvær.

Earth Ecoprint

1.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Salomonøyene ville vi trenge 1.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Den første innvandringen til Salomonøyene fant trolig sted 2000 år før Kristus. Den første europeer som kom dit, var den spanske sjøfareren Álvaro de Mendaña de Neira (1567) og han ga øyene navn etter Bibelens kong Salomo. Senere fant verken han eller andre oppdagelsesreisende øyene igjen, og det skulle gå 200 år før de igjen fikk besøk av europeere. I 1850-årene begynte den anglikanske kirke å drive misjon på øyene og brutal rekruttering til plantasjer i Australia begynte på samme tid. I 1885 tok Storbritannia og Tyskland kontrollen over hver sin del av øyene. Tyskland overlot i 1893 de fleste av sine øyer til Storbritannia, som opprettet et britisk protektorat.

Under den annen verdenskrig var det harde kamper om Salomonøyene, men de ble i 1944 igjen under de alliertes kontroll. 7. juli 1978 ble Salomonøyene en selvstendig stat.

Samfunn og politikk

Salomonøyene har ingen politiske partier og koalisjoner mellom uavhengige kandidater og grupper har avløst hverandre i rask rekkefølge. Stridigheter mellom folkegrupper har tidvis ført til borgerkriger og konflikten tilspisset seg fra år 2000. I 2003 gikk en flernasjonal styrke inn for å gjenopprette ro og orden. Volden hadde kostet flere hundre menneskeliv og drevet 20 000 på flukt. Den flernasjonale styrken skulle også ta tak i korrupsjon for å skape politisk stabilitet. Dette har fungert, men styrkene er der fremdeles. I 2009 ble det satt i gang en forsoningskommisjon som skulle se på den etniske konflikten.

Vold mot kvinner er utbredt og i 2009 svarte 64 % at de hadde blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra sin partner. Landet er preget av naturkatastrofer som tsunamier, jordskjelv og stormer, dessuten langvarige politiske konflikter preget av at landet ikke har eget militære, korrupsjon og politiske skandaler. 

Landet er med i Samveldet av Nasjoner og har den engelske monarken som statsoverhode.

Økonomi og handel

Økonomien er basert på utnytting av landets naturressurser, men det er stort sett utenlandske selskaper som stikker av med gevinsten. Rovhugst har gjort at skogen forsvinner alt for fort, noe Salomonøyene har fått hard internasjonal kritikk for. Det har også vært flere voldelige konfrontasjoner mellom lokalbefolkningen og utenlandske tømmerselskaper. I 2004 vakte rovhugsten internasjonal oppsikt, da noen øyer ble snauhugd i løpet av få uker av tømmerselskaper som tok seg selv til rette. Dette førte igjen til hard kritikk av politikerne for bestikkelser og korrupsjon.

Omstillingen fra naturalhusholdning til moderne pengeøkonomi går langsomt. Jordbruk (inkludert skogbruk og fiske) bidrog i 2003 med ca. 48 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) og ni av ti jobbet i jordbruket. Det meste dyrkes på småbruk til eget hushold, men det finnes også plantasjedrift, med dyrking av palmer (palmeolje), kakao og ris. Til tross for hvite sandstrender og tropisk klima er turismen liten. Borgerkrigen har skremt turistene bort, men i senere år har næringen vokst.

Kort om

Salomonøyene

Hovedstad:

Honiara

Etniske grupper:

Melanesisk 95.3%, polynesisk 3.1%, mikronesisk 1.2%, andre 0.4% (2009)

Språk:

Malaysiskengelsk (pidginspråk) er fellesspråket for majoriteten, English (offisielt, men kun snakket av 1%-2% av befolkningen) ellers 120 ulike lokale språk

Religion:

Protestanter (ulike) 73.4%, katolikker 19.6%, andre kristne 2.9%, andre 4%, ingen 0.03% uspesifisert 0.1% (2009)

Innbyggertall:

584 482

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

28 900 km2

Myntenhet:

Salomonsk dollar

BNI pr innbygger:

2 186 PPP$

Nasjonaldag:

7. juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017