Salomonøyene
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Salomonøyene har hatt en ustabil politisk situasjon preget av korrupsjon og etnisk vold og uro. Siden en flernasjonal styrke kom til øyene i 2003 har forholdene bedret seg. Rovhogst på øyas regnskog er en annen utfordring for landet.
Geografi og miljø
Salomonøyene består av åtte større, vulkanske øyer som former to parallelle kjeder. Til sammen består landet av over 990 øyer, mange av de er små koralløyer og atoller. Den største av hovedøyene heter Guadalcanal, mens Malaita er tettest befolket. Flere av øyene er berglendte og det høyeste fjellet ligger på Guadalcanal og er 2447 meter høyt. Klimaet er tropisk, det vil si varmt og fuktig året rundt. På de største øyene finnes fremdeles regnskog, men mange steder er skogen fjernet og erstattet av et savannelignende landskap med gress. I 2007 forårsaket et undersjøisk jordskjelv som målte 8, 1 på Richters skala en tsunami som brakte store ødeleggelser. Rundt 50 mennesker døde, og nesten 10 000 ble hjemløse.
Miljøproblemer på Salomonøyene er avskoging fordi regnskogen blir hugget ned i alt for raskt tempo, noe som også fører til jorderosjon. I tillegg er mange av korallrevene som omgir øyene døde eller døende.
Historie
Den første innvandringen til Salomonøyene fant trolig sted 2000 år før Kristus. Den første europeer som kom dit, var den spanske sjøfareren Álvaro de Mendaña de Neira (1567) og han ga øyene navn etter Bibelens kong Salomo. Senere fant verken han eller andre oppdagelsesreisende øyene igjen, og det skulle gå 200 år før de igjen fikk besøk av europeere. I 1850-årene begynte den anglikanske kirke å drive misjon på øyene og brutal rekruttering til plantasjer i Australia begynte på samme tid. I 1885 tok Storbritannia og Tyskland kontrollen over hver sin del av øyene. Tyskland overlot 1893 de fleste av sine øyer til Storbritannia, som opprettet et britisk protektorat.
Under den annen verdenskrig var det harde kamper om Salomonøyene, men de ble i 1944 igjen under de alliertes kontroll. 7. juli 1978 ble Salomonøyene en selvstendig stat.
Samfunn og politikk
Salomonøyene har ingen politiske partier og nye koalisjoner mellom uavhengige kandidater og grupper har avløst hverandre i rask rekkefølge. Landet har vært preget av omfattende korrupsjon og vanstyre. En langvarig strid mellom to folkegrupper har tidvis ført til borgerkrig og i konflikten tilspisset seg fra år 2000. I 2003 gikk en flernasjonal styrke inn for å gjenopprette ro og orden. Siden 1998 hadde volden kostet 250 menneskeliv og drevet 20 000 på flukt. Den flernasjonale styrken skulle også ta tak i korrupsjonen i statsapparatet for å skape mer stabile politiske forhold på øyee. Dette programmet har fungert bra, men styrkene er der fremdeles. I 2009 ble det satt i gang en sannhets- og forsoningskomisjon som skulle se på den etniske konflikten. Vold mot kvinner er utbredt og i 2009 svarte 64 % at de hadde blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra sin partner.
Salomonøyene er nummer 123 av 169 på FNs indeks for menneskelig utvikling (2010).
Økonomi og handel
Økonomien er basert på utnytting av landets naturressurser, og det er stort sett utenlandske selskaper som stikker av med gevinsten. Rovhugst har gjort at skogen forsvinner alt for fort, noe Salomonøyene har fått hard internasjonal kritikk for. Det har også vært flere voldelige konfrontasjoner mellom lokalbefolkningen og utenlandske tømmerselskaper. I 2004 vakte rovhugsten internasjonal oppsikt, da noen øyer ble snauhugd i løpet av få uker av tømmerselskaper som tok seg selv til rette. Dette førte igjen til hard kritikk av politikerne for bestikkelser og korrupsjon.
Omstillingen fra naturalhusholdning til moderne pengeøkonomi går langsomt. Jordbruk (inkludert skogbruk og fiske) bidrog i 2003 med ca. 48 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) og ni av ti jobber fremdeles i jordbruket. Det meste dyrkes på småbruk til eget hushold, men det finnes også plantasjedrift, med dyrking av palmer (palmeolje), kakao og ris. Til tross for hvite sandstrender og tropisk klima er turismen liten. Borgerkrigen har skremt turistene bort, men siden 2003 har næringen vokst.
Andre landsider
Kontinent/region
Oseania
Melanesia
Medlemskap/deltakelse
Forente nasjoner (FN)
G77
Minst utviklede land
Samveldet
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Salomonøyene ble medlem av FN i 1978.
Hovedstad:
Honiara
Etniske grupper:
Melanesian 94.5%, Polynesian 3%, Micronesian 1.2%, other 1.1%, unspecified 0.2%
Språk:
Melanesian pidgin in much of the country is lingua franca; English (official but spoken by only 1%-2% of the population); 120 indigenous languages
Religion:
Church of Melanesia 32.8%, Roman Catholic 19%, South Seas Evangelical 17%, Seventh-Day Adventist 11.2%, United Church 10.3%, Christian Fellowship Church 2.4%, other Christian 4.4%, other 2.4%, unspecified 0.3%, none 0.2%