Hopp til innhold

São Tomé og Príncipe

Den demokratiske republikken São Tomé og Príncipe

São Tomé og Príncipe er et av Afrikas minste land og håper nå å komme ut av fattigdom ved hjelp av store oljeforekomster som er oppdaget.

Sist oppdatert 18.01.2016

Geografi og miljø

Landet består av øyene São Tomé og Príncipe av de mindre øyene Caroço, Pedras, Tinhosas og Rõlas. Øyene ligger ca. 27 mil fra kysten av Gabon. Begge hovedøyene er av vulkansk opprinnelse og har lavland langs kysten og et høyere innland. Høyeste punkt er Pico de São Tomé, på 2024 moh. Tropisk regnskog dekker de nedre delene av øyene som ikke er oppdyrket. På grunn av avstanden til fastlandet omfatter pattedyrfaunaen bare 8 naturlig forekommende arter, for det meste flaggermus. Minst 135 fuglearter er observert og over halvparten av disse er fremmede arter. Klimaet er varmt og fuktig med få temperaturvariasjoner gjennom året.

Miljøproblemer i landet er avskoging, jorderosjon og utmatting av jorda.

Ecoprint

0.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i São Tomé og Príncipe ville vi trenge 0.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Da São Tomé og Príncipe ble oppdaget av portugisiske sjøfarere i 1471, var øygruppen ubebodd. Øyene ble en viktig mellomstasjon i slavehandelen og var den første portugisiske kolonien i Afrika. Slaver ble hentet fra Benin, Gabon, Kongo og Angola, og landet ble den første plantasjeøkonomien i tropene. På 1500-tallet startet eksporten av slaver til Amerika, noe som gjorde øyas plassering veldig sentral, noe som igjen førte til kniving med andre kolonimakter, særlig på 1600-tallet. Det var mange slaveopprør fra begynnelsen av 1500-tallet, flere av dem ble slått brutalt ned. For å øke innbyggertallet, og dermed arbeidskraften, ble det oppmuntret til ekteskap mellom afrikanere og europeere, og det vokste frem en egen kreolbefolkning (mix) og -kultur. Motstand mot det portugisiske styret og slaveriet hadde særlig feste i denne gruppen frie kreoler, kjent som forros. Motstanden vokste helt til en sterk frigjøringsbevegelse ble etablert på 1960-tallet. Etter revolusjonen i Portugal ble São Tomé og Príncipe selvstendig 12. juli 1975.

Samfunn og politikk

Da landet ble selvstendig, forlot de fleste portugiserne landet og tok med seg viktig kompetanse og kapital. Regjeringen førte en sosialistisk politikk og nasjonaliserte de største plantasjene. Likevel opplevde de økonomisk nedgang, særlig fordi mye av ekspertisen hadde dratt. I tillegg ble det interne politiske problemer og flere kuppforsøk, blant annet i 1977 og 1988. Etter dette ble det satt i gang en demokratiseringsprosess, og i 1990 ble en ny grunnlov vedtatt og flerpartisystem innført. Det første frie valget ble holdt i 1991 og førte til et maktskifte. I 1994 ble øya Príncipe gitt indre selvstyre, med parlament og regjering. Også etter at frie valg ble innført har det vært kuppforsøk, senest i 2003 og muligens planlegging av kuppforsøk i 2009.

São Tomé og Príncipe har opprettholdt nære forbindelser med Portugal etter selvstendigheten, og har også utstrakt kontakt med de øvrige tidligere portugisiske kolonier i Afrika, fremfor alt Angola, som har bistått både økonomisk og militært. Omtrent 30 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter.

Økonomi og handel

São Tomé og Príncipe har de senere år fått slettet store deler av sin utenlandsgjeld. De samarbeider også med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) om programmer for fattigdomsreduksjon. Kakao har vært landets viktigste eksportartikkel, men produksjonen og prisnivået har vært variabelt og gjort næringen sårbar. Jordbruket sysselsetter i dag en stor del av befolkningen. I 1990-årene ble det utviklet en betydelig produksjon av blomster for eksport. Fiske står for 10 % av sysselsetningen og det er beregnet at næringen kan ekspanderes for eksport, og det er ubenyttede ressurser i landets skoger. Det satses også på å utvikle turismen. Det viktigste er likevel oljefunnene som ble gjort på 2000-tallet som ventes å føre til dramatiske endringer av øysamfunnet. Anslag fra 2006 antyder oljereserver tilsvarende 11 milliarder fat i et havområde mellom São Tomé og Príncipe og Nigeria. Funnet forvaltes av de to land i fellesskap, og inntekter fra oljeutvinningen skal deles. USA har også jobbet for å bedre relasjonene med landet etter at de fant olje.

São Tomé og Príncipe er nummer 143 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2015).

Kort om

São Tomé og Príncipe

Hovedstad:

São Tomé

Etniske grupper:

Mestis, angolares (etterkommere av angolske slaver), forro-folk (etterkommere av frigjorte slaver), Kapp-Verde-folk "servicais" (kontraktsarbeidere fra Angola, Mosambik, og Kapp Verde), tongas (barn av servicais født i landet), europeere(hovedsakelig portugisere), asiatere (hovedsakelig kinesere)

Språk:

Portugisisk (offisielt) 98.4%, saotomesisk 36.2%, Kapp-Verde kreolsk (versjon av portugisisk) 8.5%, fransk 6.8%, Angola kreolsk (versjon av portugisisk) 6.6%, engelsk 4.9%, lunguie 1%, andre 2.4% (mer enn 100% siden mange oppga flere språk) (2012)

Religion:

Katolikker 55.7%, adventister 4.1%, Assembly of God (pinsebevegelse) 3.4%, Den nyapostoliske kirke 2.9%, Mana kristne kirke 2.3%, Universelle kirken (Universal Kingdom of God) 2%, Jehovas vitner 1.2%, andre 6.2%, uspesifisert 1% (2012)

Innbyggertall:

202 781

Styreform:

Republikk

Areal:

690 km2

Myntenhet:

Dobra

BNI pr innbygger:

3 188 PPP$

Nasjonaldag:

12.juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017