Hopp til innhold

Senegal

Republikken Senegal

Senegal blir betraktet som et godt fungerende demokrati, og er et politisk og økonomisk sentrum i Vest-Afrika. Sør i landet kjemper en separatistbevegelse for selvstendighet.

Sist oppdatert 22.08.2016

Geografi og miljø

Senegal er et lite land i Vest-Afrika. Halvøya Kapp Vert, der hovedstaden Dakar ligger, er det vestligste punktet på det afrikanske fastlandet. Landet Gambia ligger som en stripe fra kysten og inn i landet. Senegal har et tropisk regnklima i sør og et steppeklima i nord. Den nordlige delen tilhører det tørre Sahelbeltet. Regnperioden varer fra juni til oktober. Nedbøren ustabil, og det er ofte tørkeperioder. Størstedelen av Senegal består av lavland, og langs kysten er det mangrovesumper. Vegetasjonen preges av de ulike klimasonene. I Sahelsonen er det savanne med tornete busker og tørt klima, men mot sør blir savannen frodig. En fjerdedel av landet er skog, og i sørvest er det tropisk regnskog. I Senegal finner man nasjonalparken Niokolo Koba, som er et av Vest-Afrikas rikeste områder for store pattedyr og fugler. Miljøproblemer i Senegal er avskoging, overbeite, jorderosjon, forørkning og overfiske. Mange dyrearter er truet av krypskyttere.

Ecoprint

0.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Senegal ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det har bodd folk i Senegal i minst 15 000 år. Deler av området som i dag utgjør Senegal var i perioder med i de mektige kongerikene Ghana, Mali og Songhai. Etter hvert etablerte det seg flere riker som besto av woloffolk nord for Gambiaelven. I Casamance i sør levde blant annet diolafolket. På midten av 1400-tallet kom portugisiske sjøfarere til området. Etter hvert begynte også Frankrike, Nederland og Storbritannia rivaliseringen om hvem som skulle kontrollere området, som lå strategisk plassert for overfart av slaver til Amerika. Ved Berlinkonferansen i 1884-1885 delte europeerne det afrikanske kontinentet mellom seg. Store deler av Vest-Afrika ble fransk. I 1895 ble konføderasjonen Fransk Vest-Afrika dannet, med Dakar som hovedstad. Senegal deltok på de alliertes side i andre verdenskrig, og mange senegalesere omkom. Etter krigen vokste det frem nasjonalistiske krav og en panafrikansk bevegelse. I 1946 fikk alle innbyggere i de franske koloniene status som borgere, med stemmerett til det franske parlament. I 1958 ble Senegal et selvstyrt område, før landet ble selvstendig i 1960. I praksis ble Senegal en ettpartistat, men på 1970-tallet ble det tillatt med opposisjonspartier.

Samfunn og politikk

Senegal har en president med mye makt, og et relativt uavhengig rettsvesen. Til tross for brudd på politiske rettigheter og demokratisk praksis er Senegal holdt frem som et eksempel på fungerende politisk demokrati i Afrika. Ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet er nedfelt i grunnloven. Senegal var et av de første landene i Afrika som fikk et flerpartisystem, og det er mange politiske partier landet. Partier som er basert på religion eller etnisitet er imidlertid forbudt. Det har aldri vært militær- eller statskupp i landet, slik det har i mange av nabolandene. Sør i landet har imidlertid Bevegelsen for Casamances demokratiske krefter (MFDC) drevet en væpnet kamp for selvstendighet siden 1982. Provinsen Casamance er avskåret fra resten av landet av Gambia, og MDFC mener regjeringen i Dakar forsømmer provinsen. Dessuten er det andre kulturelle og religiøse tradisjoner i regionen. Foreløpig har forsøkene på fredsforhandlinger mellom regjeringen og MFDC gått i stå.

Økonomi og handel

Senegals hovedstad Dakar er et handelssenter med tog- og veiforbindelse østover i Sahelregionen. Industrisektoren er forholdsvis godt utviklet, og er for det meste lokalisert i og ved Dakar. Senegals ledende stilling i regionen har sørget for en bredere industri enn de fleste andre afrikanske land, og en mer robust økonomi. Likevel er ikke økonomien særlig stor, og Senegal er et fattig land når du ser på bruttonasjonalprodukt per innbygger. Hovednæringen for folk flest er jordbruk og fiske. På grunn av kolonitiden har jordbruket vært ensformig fokusert på peanøtter, noe som gjorde økonomien veldig sårbar. Fra 1990-årene har Senegal jobbet med å gjøre seg mindre avhengig av peanøtter. Landet har satset på turisme, eksport av fosfat, tekstil og fiske. Fisk og salg av lisenser har blitt Senegals fremste eksportvare de siste 20 årene. Utenlandsk bistand er også en viktig inntektskilde. På 80-90-tallet gjennomførte landet privatiseringsreformer som en del av avtaler for å få bistand av Verdensbanken.

FN-rollespill:

FN-sambandet har i skoleåret 2016/2017 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets sider.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Senegal har et veldig nært forhold til Frankrike som følge av kolonitiden og lang felles historie. Frankrike har fortsatt militær tilstedeværelse i landet, selv om den er mye mindre enn den pleide å være. Senegal og Frankrike har en militær samarbeidsavtale.

Senegal har generelt et godt forhold til Vesten, særlig USA. Senegal har ofte støttet USA i FNs sikkerhetsråd. De to landene har også en forsvarsavtale. Ifølge den skal amerikanske soldater bistå Senegal i kampen mot terrorisme i Vest-Afrika. De får også tilgang til flyplasser og militære installasjoner.

Senegal har inngått flere avtaler om økt økonomisk samarbeid og handel med Kina de siste årene. Tidligere har forholdet landene imellom vært spent, fordi Senegal anerkjente Taiwan som en selvstendig stat. I 2005 gjenopprettet landene sin diplomatiske forbindelse.

Senegal, Malaysia og Egypt er alle medlemmer i Organisasjonen for Islamsk samarbeid (OIC), som arbeider for sikre og beskytte muslimske interesser og for å skape internasjonal fred.

Senegal har deltatt i mange internasjonale og regionale fredsbevarende styrker, ledet av både FN, ECOWA og Den afrikanske union. Senegal har bidratt til fredsstyrker i Libanon, Liberia, Den sentralafrikanske republikk og Elfenbenskysten, og har deltatt i et fransk initiativ om opprettelsen av en afrikansk militær reaksjonsstyrke.

Forholdet til konflikten

Senegal frykter utbredelse av ekstremisme, og ønsker å sette en stopper for IS. Utover det har de ikke noe spesielt nært forhold til konflikten i Syria.

Tips

Senegal vil kanskje søke allianse med de andre afrikanske landene i Sikkerhetsrådet, Egypt og Angola. De er mer opptatt av problemet med IS enn forholdet mellom Tyrkia/Russland/Syria. Det er i Senegals interesse å prøve å pense debatten over på IS, dersom det blir mye snakk om Russland/Tyrkia. IS har fått et fotfeste i Afrika, og Senegal frykter at de skal spre seg videre. Senegal er et land som sjelden sitter i Sikkerhetsrådet, og det er viktig for dem å vise handlekraft, for eksempel ved at Sikkerhetsrådet klarer å vedta en resolusjon. De vil derfor være en pådriver for at nok land skal klare å bli enige om en resolusjonstekst. Da er det lurt å snakke mye med de andre delegasjonene for å finne ut hvilke saker som kan tenkes å ha stort nok flertall.

Kort om

Senegal

Hovedstad:

Dakar

Etniske grupper:

Wolof 38.7%, pular 26.5%, serer 15%, mandinka 4.2%, jola 4%, soninke 2.3%, andre 9.3% (2011)

Språk:

Fransk(offisielt), Wolof, Pulaar, Jola, Mandinka

Religion:

Muslimer 95.4% (mye Sufi), kristne 4.2% (mest katolikker), animister 0.4% (2011)

Innbyggertall:

14 967 446

Styreform:

Republikk

Areal:

196 710 km2

Myntenhet:

CFA-franc

BNI pr innbygger:

2 431 PPP$

Nasjonaldag:

4.april

Satellittbilder

Jordbruk: Peanut Basin

Vanntilførsel: Våtmarksområdet Djoud

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017