Serbia
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Etter et blodig 90-tall er Serbia på vei til å stable seg på bena både økonomisk og politisk.
Geografi og miljø
Serbia kan deles inn i lavlandet i nord og høylandet i sør. Høylandet er en fortsettelse av den alpine foldesone sørover fra Alpene og i øst Karpatene og Balkanfjellene. Høyeste fjell er Daravica (2656 moh.). I lavlandet ved Donau er det gress-sletter. På fjellskråningene er det åpen skog av kastanje, bøk, lønn og eikearter blandet med sypress og aleppofuru. Opp mot skoggrensen ved 2000 m er det barskoger av gran, edelgran og furu. Deler av landet er ofte utsatt for jordskjelv.
Den økonomisk viktigste delen av landet er slettelandet i nord omkring elvene Donau, Tisa og Sava. I nord er det kontinentalt klima; kalde vintrer og varme fuktige somrer med mye regn. I sentrale deler er det middelhavsklima, det vil si varme, tørre somrer og relativt kalde vintrer med snø.
Miljøproblemer i Serbia er særlig luftforurensing rundt Beograd og andre industribyer. Det er også problemer med vannforurensing på grunn av industriavfall som blir dumpet i elvene.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Serbia ville vi trenge 1.3 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Det har bodd folk i Serbia i 8000 år. Området var siden en del av romerriket og fra 600-tallet vandret slaviske stammer inn fra nord. Serberne ble kristnet fra Bysants og antok den ortodokse tro på slutten av 800-tallet. Praktfulle kirker og klostre vitner om den serbiske kulturens blomstringstid på 1200- og 1300-talle. Riket gikk så i oppløsning og området var under tyrkisk herredømme i 500 år. Storhetstiden ble husket og ideologisert. Serbia ble i 1830 et autonomt fyrstedømme under tyrkisk overherredømme. Serbias mål har siden den tid vært å forene alle serbere i en storserbisk stat. Det førte til kriger på Balkan på1800-tallet der Serbia la under seg store områder, frem til de tapte mot Østerrike under 1. verdenskrig. Det ble så opprettet en felles sørslavisk (jugoslavisk) stat i 1918, der Serbia ble ledende part. Føderasjonen gikk ikke i oppløsning før i 1992 da Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Makedonia erklærte seg selvstendige, noe som førte til voldsomme krigshandlinger på Balkan på 90-tallet. Serbia og Montenegro var de eneste igjen i Jugoslavia og i 2003 tok staten navnet ”Serbia og Montenegro” til den ble oppløst tre år senere.
Samfunn og politikk
I 1989 ble Milošević president og hans ultranasjonalistiske prosjekt med å forene alle etniske serbere i et ”Stor-Serbia” førte til mye ulykke på Balkan. Prosjektet ble gjennomført med militære makt og Jugoslavia ble derfor utestengt av FN i 1992 og oppløsningen av Jugoslavia ble blodig. I 1998 startet massakrene i Kosovo (en provins i Serbia), som resulterte i at NATO bombet Serbia til de trakk seg tilbake. Motstanden mot Milošević økte dramatisk på slutten av 90-tallet og i 2000 vant opposisjonen valget. Da Milošević likevel ikke gikk av ble han tvunget av folket som ble støttet av politi og militære. Siden den gang har det sakte men sikkert gått fremover med landet som lå i ruiner etter 13 år med krig og vanstyre.
I 2001 ble Milošević arrestert og anklaget for korrupsjon og maktmisbruk. Han satt siden fengslet i Haag, og rettssaken mot ham var ikke avsluttet da han døde 2006. Også andre ledere, deriblant Radovan Karadzic har blitt arrestert de senere årene tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, massedrap, voldtekt, mishandling, ran og etnisk rensing.
I 2008 erklærte provinsen Kosovo seg selvstendig, noe Serbia mente var folkerettstridig, men som Den Internasjonale Domstolen godtok i 2010.
Økonomi og handel
Krigen i 1990-årene og NATO-bombingen i 1999 bidro til å ødelegge Serbias økonomi betydelig. I år 2000 da opposisjonen vant leverte Milosevic fra seg et skakkjørt land med en økonomi på bare halvparten av det den var i 1990. Men, fra år 2000 har det blitt gjennomført omfattende reformer og det er oppnådd stabilitet og svak vekst i økonomien. Privatiseringsprosessen har kommet langt og investeringene fra utlandet øker. Men, Serbia står fremdeles overfor betydelige økonomiske utfordringer: Høy arbeidsløshet, mangel på kompetanse, teknologisk etterslep i industrien, ineffektive bedrifter og manglende investeringer. Serbia jobber mot EU-medlemskap og har fått til en handelsavtale med EU fra 2010. Serbia vil også bli medlem i Verdens Handelsorganisasjon, WTO.
Skillet mellom by og land er stort, og fattigdommen er størst på landsbygda i de sørlige og sørøstlige delene av landet. Økonomien vokste i 2010 med 1, 7 prosent men eksporten med over 16 prosent.
Serbia er nummer 60 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2010).
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Sør-Europa
Eurovision 2012
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Forente nasjoner (FN)
ICC
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
Serbia ble medlem av FN i 2000.
Kosovo
Serbia ønsker at Kosovo skal være en del av Serbia, mens Kosovo ønsker å være en selvstendig stat.
Les mer
Hovedstad:
Beograd
Etniske grupper:
Serb 82.9%, Hungarian 3.9%, Romany (Gypsy) 1.4%, Yugoslavs 1.1%, Bosniaks 1.8%, Montenegrin 0.9%, other 8% (2002 census)
Språk:
Serbian 88.3% (official), Hungarian 3.8%, Bosniak 1.8%, Romany (Gypsy) 1.1%, other 4.1%, unknown 0.9% (2002 census)
note: Romanian, Hungarian, Slovak, Ukrainian, and Croatian all official in Vojvodina
Religion:
Serbian Orthodox 85%, Catholic 5.5%, Protestant 1.1%, Muslim 3.2%, unspecified 2.6%, other, unknown, or atheist 2.6% (2002 census)