Hopp til innhold

Serbia

Republikken Serbia

Etter et blodig 90-tall er Serbia på vei til å stable seg på bena både økonomisk og politisk.

Sist oppdatert 13.01.2016

Geografi og miljø

Serbia kan deles inn i lavlandet i nord og høylandet i sør. Høylandet er en sørlig fortsettelse av den alpine fjellsonen fra Alpene og Karpatene og Balkanfjellene i øst. Høyeste fjell er Daravica (2656 moh.). I lavlandet ved Donau er det gressletter. På fjellskråningene er det skog av løvtrær blandet med sypress og aleppofuru. Opp mot skoggrensen ved 2000 moh er det barskoger av gran, edelgran og furu. Deler av landet er ofte utsatt for jordskjelv. Det økonomisk viktigste område i landet er slettelandet omkring elvene Donau, Tisa og Sava. I nord er det kontinentalt klima; kalde vintrer og varme fuktige somrer med mye regn. I sentrale deler er det middelhavsklima, det vil si varme, tørre somrer og relativt kalde vintrer med snø.

Miljøproblemer i Serbia er særlig luftforurensing rundt Beograd og andre industribyer. Det er også problemer med vannforurensing på grunn av industriavfall som blir dumpet i elvene.

Earth Ecoprint

1.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Serbia ville vi trenge 1.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det har bodd folk i Serbia i 8000 år. Området var en del av Romerriket og fra 600-tallet vandret slaviske stammer inn fra nord. Serbia ble ortodoks kristent på slutten av 800-tallet, praktfulle kirker og klostre vitner om en kulturell storhetstid på 1200-1300-tallet. Riket gikk i oppløsning og området var under tyrkisk herredømme i over 500 år. Storhetstiden ble ideologisert, målet var lenge å forene alle serbere i en stat, noe som førte til kriger på Balkan på 1800-tallet der Serbia erobret store områder, frem til de tapte for Østerrike under 1. verdenskrig.

Det ble opprettet en felles sørslavisk (jugoslavisk) stat i 1918, der Serbia ble ledende part. Staten gikk i oppløsning i 1992 da Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Makedonia erklærte seg selvstendige, noe som førte til voldsomme krigshandlinger på Balkan på 90-tallet.Serbia og Montenegro sto igjen og tok i 2003 navnet ”Serbia og Montenegro” til de ble oppløst tre år senere.

Samfunn og politikk

1989 ble Milošević president og hans militante nasjonalistiske prosjekt, å forene alle serbere i et ”Stor-Serbia”, førte til mye ulykke på Balkan. Jugoslavia ble derfor utestengt av FN i 1992 og oppløsningen av staten ble blodig. I 1998 startet massakrene i Kosovo (en provins i Serbia) som endte i at NATO bombet Serbia til de ga opp. Motstanden mot Milošević økte på slutten av 90-tallet og i 2000 vant opposisjonen valget. Da han nektet å gå av, tvang folket, politi og militære ham ned. Siden den gang har det sakte men sikkert gått fremover etter 13 år med krig og vanstyre. I 2001 ble Milošević arrestert i Haag, anklaget for korrupsjon og maktmisbruk, men han døde før rettsaken var over. Også andre ledere har senere blitt arrestert tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, massedrap, voldtekt, mishandling, ran og etnisk rensing. I 2008 erklærte provinsen Kosovo seg selvstendig, noe Serbia mente var folkerettsstridig, men som Den Internasjonale Domstolen godtok i 2010.

Økonomi og handel

Krigen i 1990-årene og NATO-bombingen i 1999 bidro til å ødelegge Serbias økonomi betydelig. I år 2000 da opposisjonen vant etterlot Milošević seg et skakkjørt land med en økonomi på bare halvparten av det den var i 1990. Etter Milošević har det blitt gjennomført omfattende reformer og det er oppnådd noe stabilitet og svak vekst i økonomien. Privatisering har vært sentralt og investeringene fra utlandet øker. Men, Serbia står fremdeles overfor betydelige økonomiske utfordringer: Høy arbeidsløshet, stor utenlandsgjeld, mangel på kompetanse, teknologisk utdatert industri, ineffektive bedrifter og manglende investeringer. Serbia jobber mot EU-medlemskap og har fått til en handelsavtale med EU fra 2010. De ønsker også bli medlem i Verdens Handelsorganisasjon, WTO.

Skillet mellom by og land er stort, og fattigdommen er størst på landsbygda i de sørlige delene av landet. Finanskrisa rammet Serbia hardt og i 2012 nådde arbeidsledigheten en topp på 25.5%

Kort om

Serbia

Hovedstad:

Beograd

Etniske grupper:

Serbere 83.3%, ungarere 3.5%, romanifolk 2.1%, bosniere 2%, andre 5.7% ukjent 3.4% (2011)

Språk:

Serbisk 88.1% (offisielt), ungarsk 3.4%, bosnisk 1.9%, romani 1.4%, andre 3.4%, ukjent 1.8% (2011) Flere andre offisielle i Vojvodina-provinsen.

Religion:

Serbisk ortodoks 84.6%, katolikker 5%, muslimer 3.1%, ateister 1.1%, protestanter 1%, andre 0.8%, ukjent 4.5% (2011)

Innbyggertall:

9 424 030

Styreform:

Republikk

Areal:

88 360 km2

Myntenhet:

Serbiske dinarer

BNI pr innbygger:

13 482 PPP$

Nasjonaldag:

15. februar

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017