Hopp til innhold

Seychellene

Republikken Seychelle(a)ne

Seychellene er Afrikas minste land etter areal og folketall.

Sist oppdatert 21.01.2016

Geografi og miljø

Øygruppen ligger i det Indiske hav og regnes som Afrika. Landet består av 115 øyer fordelt på to øygrupper over et havområde på en million km2. Hovedøygruppen, med landets største øy Mahé, ligger lengst i nord. I sør ligger en gruppe med 83 koralløyer, de fleste av dem er ubebodde og går så vidt over vannflaten ved høyvann. Hovedøygruppen er bygd opp av granitter og har smale kyststriper med lyse, flotte strender som omkranser et mer høytliggende innland. Høyeste punkt er 906 meter over havet.

Seychellene har tropisk klima med små årstidsvariasjoner og ligger utenfor syklonbeltet. Seychellpalmen er berømt på grunn av sine kjempestore frukter. De kan bli en halv meter lange, veier 10 -15 kilo og er de største frukter på trær man vet om. Det tar rundt syv år før en frukt blir moden. Fruktene kalles ”coco de mer” (havets kokosnøtt) fordi når de ble skylt opp på strender langt fra Seychellene, trodde folk fruktene kom fra store planter på havets bunn.

Historie

Den ubebodde øygruppen Seychellene ble registrert av den portugisiske sjøfareren Vasco da Gama i 1502, men hadde da trolig allerede i lang tid vært kjent av arabiske sjøfarere og handelsmenn som seilte på Øst-Afrikakysten. Britisk ekspedisjon i 1609, og 100 år senere franske. Øyene ble annektert av Frankrike i 1756. Fransk bosetting tok til i 1768 og de startet raskt med plantasjedrift ved bruk av afrikanske slaver. Britene tok kontroll over øygruppen i 1794, og fikk gjennom den såkalte Paris-traktaten retten på øyene i 1814.

Øygruppens strategiske beliggenhet gjorde den til et viktig telekommunikasjonssenter under begge verdenskriger. I 1948 ble en lovgivende forsamling valgt og i 1964 ble de første politiske partiene dannet. Landet ble gitt indre selvstyre i 1975 og full selvstendighet året etter. I 1977 gjennomførte France Albert René og partiet SPPF kupp, og i 1979 ble Seychellene ved en grunnlovsendring gjort til ettpartistat. Regimet overlevde senere flere kuppforsøk, inkludert invasjonsforsøk av leiesoldater fra Sør-Afrika i 1981.

Samfunn og politikk

Etter å ha sittet med makten siden kuppet i 1977, ble det gjennomført en politisk oppmyking rundt 1990, og i 1991 gikk René og SPPF med på å tillate fri partidannelse. En ny grunnlov ble vedtatt 1993. René ble likevel sittende med makten helt til han trådte tilbake i 2004. SPPF har også siden vunnet valgene på Seychellene.  Parlamentets beslutning i 2006 om å forby politiske og religiøse organisasjoner å drive radiostasjoner førte til uroligheter.

Seychellene førte under president René en radikal, alliansefri politikk. Landet har vært en pådriver for regionalt samarbeid i Indiske hav, og var med og stiftet Indian Ocean Commission (IOC) i 1983 og stod bak erklæringen av regionen som «fredssone».  Seychellene har samarbeidet mye med asiatiske land, særlig Kina. Seychellene samarbeider også tett med sine historisk tilknyttede stormakter, Storbritannia og Frankrike. Forholdet til USA har ikke vært like hjertelig på grunn av Seychellenes radikale utenrikspolitikk og motstand mot militært supermaktsnærvær i Det indiske hav.

Økonomi og handel

Seychellenes beliggenhet fører med seg visse begrensninger for økonomisk utvikling, særlig er det vanskelig for øygruppen å bli selvforsynt med mat og andre industriprodukter. Likevel har landet en av verdensdelens høyeste gjennomsnittsinntekter, og en høy levestandard med sosiale tjenester og lite fattigdom. Økonomien er i stor utstrekning grad basert på inntektene fra turisme, dernest fra fiske og omsetning av tunfisk.

Landet fører en strengt regulert turistpolitikk for ikke å få for mange besøkende i forhold til folketallet, men anslår at de kan ta imot inntil 200 000 turister i året – mest i den øvre del av markedet. Økonomiens avhengighet av turisme gjør Seychellene sårbart for svingninger i turisttrafikken, og landet har de senere årene bestrebet seg på å få flere økonomiske ben å stå på.

Kort om

Seychellene

Hovedstad:

Victoria

Etniske grupper:

Blanding fransk, afrikansk, indisk, kinesisk, og arabisk.

Språk:

Seychellisk kreol (offisielt) 89.1%, engelsk (offisielt) 5.1%, fransk (offisielt) 0.7%, andre 3.8%, uspesifisert 1.4% (2010)

Religion:

Katolikker 76.2%, protestanter 10.6% , andre kristne 2.4%, hinduister 2.4%, muslimer 1.6%, andre ikke-kristne 1.1%, unspecified 4.8%, none 0.9% (2010 est.)

Innbyggertall:

93 754

Styreform:

Republikk

Areal:

460 km2

Myntenhet:

Seychellisk rupi

BNI pr innbygger:

27 273 PPP$

Nasjonaldag:

18. juni

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017