Sierra Leone
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Sierra Leone stabler seg sakte på beina etter den blodige borgerkrigen på 90-tallet. Landet er rikt på ressurser og særlig er det muligheter innen mineralutvinning og skogdrift. Det er også påvist olje utenfor kysten.
Geografi og miljø
Sierra Leones lange kystlinje har mange laguner og brede elvemunninger. På halvøya Sierra Leone ligger skogkledde fjell og skiller seg derfor markant fra landet innenfor som består av gressland, savannedekkede platåer og slake åser. Området er gjennomskåret av en rekke elver som renner ut i Atlanterhavet. I den indre delen av landet, mot grensen til Guinea, ligger fjellmassiver som når sitt høyeste punkt i Lomafjellene nesten 2000 meter over havet. Sierra Leone har tropisk regnklima, og er Vest-Afirkas våteste land. Middeltemperaturen er ca. 25 året rundt. Både i skogen og på savannen er mye av den opprinnelige vegetasjonen erstattet av sekundær vegetasjon. Langs kysten vokser mangroveskog. Store pattedyr som elefanter, kafferbøffel, løve og leopard har gått kraftig tilbake i antall.
Rask befolkningsvekst presser miljøet i Sierra Leone som sliter med overhogst av tømmer, overbeite, overfiske, utbredelsen av svi-jordbruk er stor, noe som fører til avskoging og utmatting av jordsmonnet.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Sierra Leone ville vi trenge 0.6 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Sierra Leone har vært bebodd i flere tusen år. Da kysten ble kjent i Europa gjennom portugisiske sjøfarere i 1460-årene, bestod området av en rekke selvstendige kongedømmer. Portugiserne etablerte handelsstasjoner, og på 1600-tallet deltok Sierra Leone i den omfattende slavehandelen. På 1700-tallet etablerte britiske handelsmenn seg langs kysten og kjøpte opp et landområde til bruk for frigitte slaver, Freetown, parallelt med et tilsvarende amerikansk tiltak i nabolandet Liberia. Freetown ble britisk kronkoloni 1808 og brukt som base i kampen mot slavehandelen. På slutten av 1800-tallet ble også innlandet innlemmet i kolonien.
Over 50 000 slaver ble satt i land her, fra folkeslag og språkgrupper over hele Vest-Afrika. Disse fikk en relativt høy utdanning og ble en vestafrikansk elite. En politisk bevissthet vokste frem og i 1920 ble National Council of British West Africa stiftet. Etter 1945 ble det innført konstitusjonelle reformer og indre selvstyre, og Sierra Leone ble selvstendig stat 27. april 1961.
Samfunn og politikk
60- og 70-tallet ble preget av politisk uro, med kupp- og drapsforsøk, og flere ganger ble unntakstilstand innført. I 1978 ble landet gjort til ettpartistat og en forholdsvis rolig periode fulgte. Rundt 1990 var det et økende press for demokratisering, og 1991 ble det vedtatt en ny grunnlov som tillot fri partidannelse. Samtidig startet Sierra Leones blodige borgerkrig som førte til at en tredjedel av landets innbyggere måtte flykte og 50 000 ble drept. Opprørsgruppen Revolutionary United Front (RUF) var beryktet for behandlingen av sivilbefolkningen som ble utsatt for tortur, amputeringer og voldtekt. Kampene mellom RUF og regjeringsstyrkene fortsatte helt til 1999, og avvæpningen ble først fullført i 2004. Krigen dreide seg blant annet om kontroll over diamantgruvene og RUF kontrollerte rundt halvparten av landet da krigen sluttet. Demokratiprosessen gikk likevel sin skjeve gang parallelt og det ble avholdt noen demokratiske valg på 90-tallet. Men, det var også kuppforsøk og politisk uro i perioden. Etter krigen har forholdene vært stabile.
Økonomi og handel
Sierra Leone stabler seg nå sakte men sikkert på bena etter den blodige borgerkrigen. Også før krigen landet et av verdens fattigste, på tross av stor rikdom i naturressurser. Særlig er det potensial i mineralutvinning, blant annet diamanter, og det er funnet olje utenfor kysten. Det er også ubenyttet potensial i skogsdrift, jordbruk og fiske. Økonomisk utvikling hindres blant annet av dårlig infrastruktur og at store deler av landet er veldig vanskelig tilgjengelig.
70 prosent av befolkningen jobber i jordbruket, som stort sett drives uten maskiner og kun til selvberging og for det lokale markedet. Mineralutvinning var før krigen en viktig inntektskilde men har senere blitt illegalt utvunnet og smuglet ut av landet. Nabolandene Liberia og Elfenbenskysten blir mistenkt for å være transittland for diamanter fra Sierra Leone.
Regjeringen i Sierra Leone jobber særlig med å avskaffe omfattende korrupsjon, skape arbeidsplasser og legge til rette for økonomisk utvikling.
Sierra Leone er nummer 158 av 169 på FNs indeks for menneskelig utvikling (2010)
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Vest-Afrika
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
ECOWAS
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Minst utviklede land
OIC
Samveldet
Valutafondet
Verdensbanken
Sierra Leone ble medlem av FN i 1961.
Hovedstad:
Freetown
Etniske grupper:
Temne 35%, Mende 31%, Limba 8%, Kono 5%, Kriole 2% (descendants of freed Jamaican slaves who were settled in the Freetown area in the late-18th century; also known as Krio), Mandingo 2%, Loko 2%, other 15% (includes refugees from Liberia's recent civil war, and small numbers of Europeans, Lebanese, Pakistanis, and Indians) (2008 census)
Språk:
English (official, regular use limited to literate minority), Mende (principal vernacular in the south), Temne (principal vernacular in the north), Krio (English-based Creole, spoken by the descendants of freed Jamaican slaves who were settled in the Freetown area, a lingua franca and a first language for 10% of the population but understood by 95%)
Religion:
Muslim 60%, Christian 10%, indigenous beliefs 30%