Slovenia
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Slovenia var det rikeste landet i Jugoslavia og har også klart seg godt siden oppløsningen.
Geografi og miljø
Slovenia er et fjelland, i nordvest ligger Triglav (2863 moh.) som er landets høyeste fjell. Mellom fjellene ligger dype breeroderte daler. Elvene Sava, Drava, Mura og Soča renner gjennom landet. Slovenia har kontinentalt klima med varme somrer og kalde vintrer i innlandet, og middelhavsklima ved kysten. I de høyeste partiene er det alpint klima og nesten halvparten av landet er skogkledt. I de nedre delene vokser eike- og bøkeskog som går over i blandingsskog og barskog lenger opp. Over tregrensen er det alpin engvegetasjon. 75 pattedyrarter, med blant annet bjørn, hjort og gaupe. Alpesteinbukk er gjeninnført. Mer enn 200 fuglearter hekker.
Miljøproblemer i Slovenia er særlig forurensing fra industri. Elven Sava er svært forurenset på grunn av industri- og husholdningsutslipp, mens kysten og havet er forurenset av tungmettaler og kjemikalier. Skogen nær Koper er ødelagt av sur nedbør (på grunn av luftforurensing fra metallurgiske og kjemiske anlegg).
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Slovenia ville vi trenge 2.9 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
De slovenske områdene i Sentral-Europa var aldri en egen stat og underlagt blant annet Karl den store, frankerne og tyske føydalherrer. På 1500-tallet oppstod et slovensk skriftspråk, og alle de slovenske områdene var da under Habsburg. På 1700-tallet oppstod en slovensk avis, grammatikk og historie, og utover 1800-tallet ble den slovenske bevegelsen sterkere og politiske partier etablert. Den sørslaviske (jugoslaviske) idé fikk oppslutning, og den nye staten ble opprettet i 1918. Slovenere og kroater ønsket indre selvstyre, mens serbernes ønske om en sterk og sentralstyrt stat vant frem. Titos maktovertakelse i 1945 førte til en hardhendt ”kommunisme” og 10 000 slovenere ble likvidert, anklaget for antikommunisme. Militant serbisk nasjonalisme på 1980-tallet med Slobodan Miloševićs i spissen var likevel det som ble begynnelsen på slutten for Jugoslavia. Slovenia gikk i 1989 inn for demokrati, til sterke protester fra Serbia. Forhandlinger førte ikke frem og Slovenia erklærte seg uavhengig juni 1991. Serbia angrep, men trakk seg ut etter 10 dager.
Samfunn og politikk
Slovenia har den mest homogene befolkningssammensetningen av de tidligere jugoslaviske republikkene og utgjorde forut for unionsoppløsningen den rikeste og mest industrialiserte delen. Drnovšek, statsminister nesten sammenhengende fra 1994 til 2002, blir ofte gitt æren for å ha ledet Slovenias vellykkede overgang fra kommunisme til markedsøkonomi. Etter en nedgangsperiode like etter uavhengigheten, opplevde Slovenia god økonomisk utvikling. Sammen med de historiske bånd til vesten og et stabilt demokrati førte dette til at Slovenia var en av de nye statene i Øst-Europa som klarte seg best. Slovenia holdt som eneste land folkeavstemning om både NATO- og EU-medlemskap, begge viste et klart flertall for å bli med. Slovenia ble medlem av NATO og EU i 2004. Euro ble innført i 2007.
Forholdet mellom Slovenia og Kroatia har vært spent på grunn av en strid om et viktig fiskefarvann i Piranbukta i Adriaterhavet. I tillegg gjør begge statene krav på fire små landsbyer.
Økonomi og handel
Slovenia var forut for oppløsningen av Jugoslavia den rikeste og mest industrialiserte av alle republikkene i unionen. I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år satt den økonomiske veksten fart og arbeidsledigheten sank. Slovenia har i dag en utmerket infrastruktur og en velutdannet arbeidsstokk. Av tjenesteytende næringer er særlig finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia. De største industrigrenene er metall- og verkstedindustrien, som svarer til sammen for en fjerdedel av samlet produksjonsverdi. Landet har også en betydelig elektronisk industri, tekstilindustri og tungindustri. Ellers produseres det kjemikalier, næringsmidler, trebaserte produkter, skotøy, motorkjøretøyer og annet.
Til tross for landets økonomiske suksess er det noen utfordringer. Arbeidsmarkedet er lite fleksibelt og industrien får sterk konkurranse fra blant annet Kina og India. Finanskrisen i 2009 påvirket Slovenia og selv om økonomien er på bedringens vei, er arbeidsledigheten fremdeles på rundt 10 %.
Slovenia er nummer 29 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling.
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Sør-Europa
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Europeiske union
Forente nasjoner (FN)
ICC
NATO
OECD
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
Slovenia ble medlem av FN i 1992.
Hovedstad:
Ljubljana
Etniske grupper:
slovene 83.1%, Serb 2%, Croat 1.8%, Bosniak 1.1%, other or unspecified 12% (2002 census)
Språk:
Slovenian (official) 91.1%, Serbo-Croatian 4.5%, other or unspecified 4.4%, Italian (official) Only in municipalities where Hungarian national communities reside, Hungarian (official) Only in municipalities where Hungarian national communities reside (2002 census)
Religion:
Catholic 57.8%, Muslim 2.4%, Orthodox 2.3%, other Christian 0.9%, unaffiliated 3.5%, other or unspecified 23%, none 10.1% (2002 census)