Hopp til innhold

Slovenia

Republikken Slovenia

Slovenia var det rikeste landet i Jugoslavia og har også klart seg godt siden oppløsningen.

Sist oppdatert 24.01.2016

Geografi og miljø

Slovenia er et fjelland, i nordvest ligger Triglav (2863 moh.) som er landets høyeste fjell. Mellom fjellene ligger dype daler. Elvene Sava, Drava, Mura og Soča renner gjennom landet. Slovenia har kontinentalt klima med varme somrer og kalde vintrer i innlandet, og middelhavsklima ved kysten. I de høyeste partiene er det alpint klima og nesten halvparten av landet er skogkledt. I de nedre delene vokser eike- og bøkeskog som går over i blandingsskog og barskog lenger opp. Over tregrensen er det alpin engvegetasjon. 75 pattedyrarter, med blant annet bjørn, hjort og gaupe. Alpesteinbukk er gjeninnført. Mer enn 200 fuglearter hekker.  

Miljøproblemer i Slovenia er særlig forurensning fra industri. Elven Sava er svært forurenset på grunn av industri- og husholdningsutslipp, mens kysten og havet er forurenset av tungmetaller og kjemikalier. Skogen nær Koper er ødelagt av sur nedbør (på grunn av luftforurensning fra metallindustrien og kjemiske anlegg).

Earth Earth Ecoprint

2.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Slovenia ville vi trenge 2.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De slovenske områdene i Sentral-Europa var aldri en egen stat og underlagt blant annet Karl den store, frankerne og tyske føydalherrer. På 1500-tallet oppstod et slovensk skriftspråk, og alle de slovenske områdene var da under Habsburg. På 1700-tallet oppstod en slovensk avis, grammatikk og historie, og utover 1800-tallet ble den slovenske bevegelsen sterkere og politiske partier etablert. Den sørslaviske (jugoslaviske) idé fikk oppslutning, og den nye staten Jugoslavia ble opprettet i 1918. Slovenere og kroater ønsket indre selvstyre, mens serbernes ønske om en sterk og sentralstyrt stat vant frem. Titos maktovertakelse i 1945 førte til en hardhendt kommunisme og 10 000 slovenere ble likvidert, anklaget for antikommunisme. Militant serbisk nasjonalisme på 1980-tallet med Slobodan Miloševićs i spissen var likevel det som ble begynnelsen på slutten for Jugoslavia. Slovenia gikk i 1989 inn for demokrati, til sterke protester fra Serbia. Forhandlinger førte ikke frem og Slovenia erklærte seg uavhengig juni 1991. Serbia angrep, men trakk seg ut etter 10 dager.

Samfunn og politikk

Slovenia har den mest homogene befolkningssammensetningen av de tidligere jugoslaviske republikkene og var den rikeste og mest industrialiserte delen. Drnovšek, statsminister nesten sammenhengende fra 1994 til 2002, blir ofte gitt æren for å ha ledet Slovenias vellykkede overgang fra kommunisme til markedsøkonomi. Etter en nedgangsperiode like etter uavhengigheten, opplevde Slovenia god økonomisk utvikling. Sammen med de historiske båndene til vesten og et stabilt demokrati førte dette til at Slovenia var en av de nye statene i Øst-Europa som klarte seg best. Slovenia holdt som eneste land folkeavstemning om både NATO- og EU-medlemskap, begge viste et klart flertall for å bli med. Slovenia ble medlem av NATO og EU i 2004.

Forholdet mellom Slovenia og Kroatia har vært spent på grunn av en strid om et viktig fiskefarvann i Piranbukta i Adriaterhavet. I tillegg gjør begge statene krav på fire små landsbyer.  

Økonomi og handel

Slovenia var den rikeste og mest industrialiserte delen i Jugoslavia.  I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år satt den økonomiske veksten fart og arbeidsledigheten sank. Slovenia har i dag en utmerket infrastruktur og en velutdannet arbeidsstokk. Av tjenesteytende næringer er særlig finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia. De største industrigrenene er metall- og verkstedindustrien, som svarer til sammen for en fjerdedel av samlet produksjonsverdi. Landet har også en betydelig elektronisk industri, tekstilindustri og tungindustri. Ellers produseres det kjemikalier, næringsmidler, trebaserte produkter, skotøy, motorkjøretøyer og annet.

Til tross for landets økonomiske suksess er det noen utfordringer. Arbeidsmarkedet er lite fleksibelt og industrien får sterk konkurranse fra blant annet Kina og India. Finanskrisen i 2009 påvirket Slovenia og arbeidsledigheten økte, men bedret seg igjen etter noen år. I 2007 ble Euroen innført og i 2010 ble de medlem av OECD.

Kort om

Slovenia

Hovedstad:

Ljubljana

Etniske grupper:

Slovenere 83.1%, serbere 2%, kroater 1.8%, bosniere 1.1%, andre eller uspesifisert 12% (2002)

Språk:

Slovensk (offisielt) 91.1%, serbokroatisk 4.5%, andre eller uspesifisert 4.4%, italiensk og ungarsk er offisielle i noen kommuner der italienere og ungarere lever (2002)

Religion:

Katolikker 57.8%, muslimer 2.4%, ortodoks kristne 2.3%, andre kristne 0.9%,ingen tilknytting 3.5%, andre eller uspesifiserte 23%, ingen 10.1% (2002)

Innbyggertall:

2 079 085

Styreform:

Republikk

Areal:

20 270 km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

31 122 PPP$

Nasjonaldag:

25. juni

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017