Hopp til innhold

Storbritannia

Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland

Storbritannia var sentrum for et verdensimperium på begynnelsen av 1900-tallet. Avkoloniseringen etter 2. verdenskrig har gjort landet til et mer vanlig land, men innflytelsen i internasjonal sammenheng er fortsatt stor.

Sist oppdatert 09.10.2016

Geografi og miljø

Storbritannia er en union av fire områder: England, Wales, Nord-Irland og Skottland. Mesteparten av Wales og Skottland er høyland, med dalsøkk, innsjøer og trange fjorder. England og Nord-Irland består av slettelandskap med langstrakte åser. De britiske øyene ligger på den europeiske kontinentalsokkelen, noe som gir grunne farvann med bra fiske. Klimaet er temperert, med mye nedbør gjennom hele året. Temperaturene varierer lite og påvirkes av den varme Golfstrømmen, som går langs øyenes vestkyst. Det er varmest og tørrest i de sydøstlige delene, som påvirkes av nærheten til kontinentet. Det er kaldest og våtest i nord, hvor klimaet kan minne om det norske Vestlandet. Storbritannia sliter med store miljøproblemer. Luftkvaliteten i byene er svært dårlig, og utslipp fra industrien forurenser drikkevannet. Myndighetene satte i gang omfattende tiltak på 1970- og 80-tallet som sakte, men sikkert har bedret situasjonen.

Earth Earth Ecoprint

2.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Storbritannia ville vi trenge 2.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De britiske øyene ble erobret av romerne 100 år f.Kr. Øyene hadde inntil da vært bebodd av keltere og andre folkeslag som man vet lite om. Etter at romerne trakk seg tilbake på 400-tallet ble øyene erobret og plyndret gjentatte ganger av normannere, nordiske vikinger og saksere. Rundt år 1100 ble kongedømmene England og Skottland grunnlagt. De to naboene utkjempet mange slag frem til 1707, da de gikk sammen i et forent kongedømme. De neste århundrene erobret britiske sjøfarere og oppdagere enorme landområder over hele jordkloden. Mye av årsaken til at britene klarte å bygge historiens største imperium var det teknologiske forspranget de skaffet seg da den industrielle revolusjon fant sted i Storbritannia på 1800-tallet. Landet var en av de viktigste aktørene i begge verdenskrigene på 1900-tallet. Etter andre verdenskrig ble de fleste delene av imperiet omgjort til selvstendige stater. Etter 1945 begynte britene å bygge velferdsstaten Storbritannia. Etter flere gode år gjennom 1950-og 60-tallet bremset den økonomiske oppgangen utover 1970-tallet. Det konservative partiet og Margaret Thatchers valgseier i 1979 innebar et politisk skifte for landet, hvor skattene ble satt ned og markedskreftene ble gitt stort spillerom. Det førte til høy arbeidsledighet. Siden 1997 har makten i landet vekslet mellom de ulike politiske partiene.

Samfunn og politikk

Storbritannia er et konstitusjonelt monarki, hvor det er statsministeren som utøver den reelle makten. Det britiske underhuset er et av verdens eldste nasjonalforsamlinger, og stammer fra sammenslåingen av Skottland og England i 1707. Politikken domineres av arbeiderpartiet (Labour) og det konservative partiet (Tory), men også en rekke småpartier har plasser i parlamentet. Storbritannia har en av de fem faste plassene i FNs sikkerhetsråd, og er en av de ledende aktørene i Den europeiske union (EU) og NATO. Landet har svært stor innflytelse i internasjonal politikk, og har lange tradisjoner for samarbeid med USA. Storbritannia har sterke bånd til sine tidligere kolonier, og mange innflyttere fra disse landene har bidratt til å gjøre landet multikulturelt og multietnisk. Arbeidsledigheten i landet er lav, og en sterk velferdsstat bidrar til at landet har en av verdens høyeste levestandarder.

Økonomi og handel

Storbritannia er verdens sjette største økonomi, og var med på å grunnlegge organisasjonen G7, som samler verdens rikeste land. Én prosent av arbeidsstyrken jobber innenfor et høyt utviklet jordbruk som produserer mer enn 60 prosent av landets behov for landbruksprodukter. Helt fra den industrielle revolusjon og til etterkrigstiden var Storbritannia en av verdens ledende industrinasjoner, men de siste tiårene har industrien veket plassen for finansbedrifter, forsikringsselskap, investeringsselskap og turisme. Landet har en omfattende oljeindustri, men er avhengig av å importere olje for å dekke behovet. London er et viktig finanssentrum, og står for flere økonomiske transaksjoner enn noen annen by i hele verden. Derfor ble landet hardt rammet av den globale finanskrisen i 2008-2009. Senere har også euro-krisen i EU påvirket Storbritannias økonomi mye, ikke minst fordi etterspørselen etter britiske eksportvarer minsket veldig. I 2013-2014 var økonomien og landets BNP omtrent lik som før finanskrisen i 2008. 

FN-rollespill:

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2016/2017 et spill der elever skal løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Utenrikspolitikk

Det er fremdeles sterke bånd mellom Storbritannia og de tidligere koloniene, i form av alliansen Samveldet.

Storbritannia består av England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Selv om alle disse landene har egne identiteter og egne fotballag, har de en felles utenrikspolitikk. Derfor er det Storbritannia som er representert i FN og i Sikkerhetsrådet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Storbritannia er medlem av EU og har derfor interesse av å stå sammen med de andre EU-landene Frankrike og Spania i Sikkerhetsrådet. Begge disse landene er, i likhet med Storbritannia, medlem av NATO.

Storbritannia har også et meget tett forhold til USA, som også er NATO-medlem. Storbritannia deltar i den USA-ledede koalisjonen som bomber IS i Syria og Frankrike. USA er Storbritannias største handelspartner. Derfor er det ofte viktig for landet å være enig med USA. Britene ønsker at USA skal erkjenne fordelene ved såkalt ”soft power”, og å arbeide gjennom internasjonale institusjoner som FN.

Forholdet til Russland har vært svært dårlig de siste årene, spesielt på grunn av Russlands rolle i Ukraina-konflikten som blant annet førte til russisk annektering av Krimhalvøya. 

Forholdet til Kina er heller ikke det aller beste, men kan beskrives som velfungerende. Storbritannia støtter fullt opp om USA i de aller fleste spørsmål og står derfor ofte mot Kina i FN-saker.

Både Egypt og Malaysia er tidligere britiske kolonier, og har på den måten nære bånd til Storbritannia. Det har også New Zealand og Uruguay.

Forholdet til konflikten

Storbritannia og Tyrkia er viktige handelspartnere for hverandre, og Storbritannia var lenge Tyrkias viktigste støttespiller for å få EU-medlemskap.

Storbritannia støtter en prosess i retning av demokratisering og stabilisering i Syria. Storbritannia har fordømt Assad-regimets brutalitet og har anerkjent opposisjonspartiene National Coalition for Syrian Revolutionary og Opposition Forces som representanter for det syriske folk. Med fremveksten av Den islamske staten (IS) i både Irak og Syria har Storbritannia fulgt USAs linje ved å prioritere bekjempelse av IS fremfor Assad-regimet i Syria.  

Det irakiske regimet har invitert USA, Storbritannia og dets allierte til å utføre bombetokter mot IS-mål i Irak. En slik invitasjon gjør at bombingen ikke bryter med Iraks suverenitet, og er sånn sett i tråd med folkeretten.

Storbritannia, USA og andre allierte bomber også IS-mål i Syria. Siden verken syriske myndigheter eller Sikkerhetsrådet har godkjent dette, bryter slike bombetokter i utgangspunktet med folkeretten fordi det er brudd på Syrias suverenitet. De allierte argumenterer med at siden IS angriper Irak (og amerikansk personell i Irak), vil Irak ha rett til selvforsvar, også mot IS som holder til i Syria. Dette er en kontroversiell tolkning av folkeretten. 

Sikkerhetsrådet har ikke vedtatt noen resolusjon som tydeliggjør om angrep på IS-mål i Syria av internasjonale aktører skal anses som lovlig eller ulovlig. 

Tips

Storbritannia er en pådriver for at Sikkerhetsrådet skal vise handlekraft i situasjonen i Syria og Irak. På den annen side har Storbritannia sterke interesser i å følge USAs spor i disse spørsmålene, og USA har prioritert å bekjempe IS fremfor å styrte Assad-regimet. Det er derfor lite sannsynlig at Storbritannia vil fremme/støtte et mer offensivt forslag enn det USA ønsker.  

Som et europeisk land, og mottaker av mange flyktninger, er Storbritannia redd for at Tyrkia skal gå vekk fra flyktningeavtalen. De vil derfor forsøke å være forståelsesfulle overfor Tyrkias problemer med IS rett ved grensene sine. I tillegg støtter britene kurderne i Syria (som er i konflikt med Tyrkia), så her kreves diplomatisk balansegang. Det viktigste for Storbritannia er nok når alt kommer til alt å få bukt med IS, og at Tyrkia kan opprettholde flyktningeavtalen. De vil nok også ønske å kjøle ned konflikten mellom Tyrkia (som er med i NATO) og Russland.

Kort om

Storbritannia

Hovedstad:

London

Etniske grupper:

Engelskmenn 83,6%, skotter 8,6%, walisere 4,9%, nord-irske 2,9%, afrikansk opprinnelse 2%, asiatisk opprinnelse og andre 5,9% (2011)

Språk:

Engelsk, walisisk, gælisk

Religion:

Kristne 71%, muslimer 3%, hinduer 1%, andre/uspesifisert/ingen 25% (2001)

Innbyggertall:

63 843 856

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

243 610 km2

Myntenhet:

Pund

BNI pr innbygger:

41 325 PPP$

Nasjonaldag:

2. lørdag i juni

Satellittbilder

Isbre: Larsen-isflaket

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017