Hopp til innhold

Surinam

Republikken Surinam

Landet i Sør-Amerika og så godt som dekket av regnskog og har et enormt biologisk mangfold. Politisk uro etter frigjøringen i 1975, men siden borgerkrigens slutt i 1992 har forholdene blitt noe bedre.

Sist oppdatert 15.01.2016

Geografi og miljø

Over 90 prosent av Surinam er dekket av tropisk, nærmest ugjennomtrengelige regnskog og folk bor derfor langs kysten. Skogen har et nettverk av elver og består av omtrent 2000 trearter, men både det store floramangfoldet og faunamangfoldet trues av miljøutviklingen. I skogen lever blant annet aper, maurslukere, jaguarer, hjorter og beltedyr. Nær 700 fuglearter er registrert i landet, blant annet papegøyer, kolibrier og 50 arter av hauker og falker. Også tallrike slanger og amfibier har sitt hjem i Surinams regnskog. Den nordlige delen av landet består av lavland og langs kysten er sandstrender, mangroveskoger og sumpmark. I sør ligger en del av Guyanahøylandet. Klimaet er fuktig året rundt med jevn temperatur på rundt 27 grader. Miljøproblemer I Surinam er avskoging, og forurensing i en del elver på grunn av gruveaktivitet.

Historie

Da spanjolene kom til kysten i 1498, var det tynt befolket av karib- og arawakindianere. På 1600-tallet drev britene plantasjedrift med afrikanske slaver som plantet kakao, kaffe, sukker og bomull i området, men i 1667 byttet Storbritannia bort Surinam til Nederland for å få Nieuw Amsterdam (New York). Nederlenderne la lite vekt på Surinam, grunnet hyppige slaveopprør. I 1863 ble slaveriet stoppet og det ble hentet arbeidere fra India, Java og Kina til plantasjene. I 1954 fikk Surinam indre selvstyre, men uavhengighet først i 1975. Grunnet dårlig samfunnsstruktur og svake myndigheter, forlot halvparten av befolkningen landet etter selvstendigheten og et kupp kom i 1980 av samme grunn.

Surinams Frigjøringshær har siden 1984 drevet væpnet opprør og sabotasje fra nabolandet Fransk Guyana. Etniske motsetninger og korrupsjon var noen av grunnene til at det i 1986 brøt ut borgerkrig, men en fredsavtale kom på plass i 1992.

Samfunn og politikk

Etter kuppet i 1980 ble et radikalt reformprogram satt i gang og både Nederland og USA stoppet alt økonomisk og militært samarbeid. Internasjonalt press førte til valg i 1987, men det kom et nytt kupp i 1990, etterfulgt av nye valg i 1991 der en koalisjon ble valgt. Den nye regjeringen gjenopprettet fred, reduserte hærens makt og satset på nært samarbeid med Nederland. Regjeringen gjennomførte også drastiske økonomiske innstramninger og fikk lån av Det internasjonale valutafond (IMF), men politikken førte til økning i fattigdommen. I 2010 ble tidligere militærleder og diktator Dési Bouterse gjenvalgt til president av nasjonalforsamlingen som består av 51 medlemmer. Bouterse ble gjenvalgt som president i 2015, han er dømt for omfattende narkotikavirksomhet, men han kan ikke straffes i Surinam.

Økonomi og handel

Økonomien i Surinam domineres av mineralutvinning, og eksport av aluminium, gull og olje står for mesteparten av eksporten og en stor andel av landets inntekter. Landet har i mange år mottatt betydelig økonomisk bistand fra Nederland. Bare 0,5 % av landarealet er oppdyrket. Landet sliter med inflasjon og store offentlige utgifter. Surinam har ubenyttet potensial i flere næringer. Landet har vakker og interessant natur og kan bli en stor turistdestinasjon. Vannkraft og skogsdrift er andre næringer som kan bygges ut og det er store forekomster av gull i sentrale deler av landet. Surinam har også olje og produksjonen av råolje har gått kraftig opp det siste tiåret. Surinam var nummer 103 av 188 land på FNs indeks over menneskelig utvikling (2014).

I 2014 inngikk norske Statoil avtaler i Surinam for å se om de skal pumpe opp olje fra havbunnen.

Kort om

Surinam

Hovedstad:

Paramaribo

Etniske grupper:

Hindustani(også kjent som “øst-indiere”) 37%, kreol (europeisk-afrikansk mix) 31%, javaneser 15%, maroons (etterkommere av rømte slaver) 10%, amerikansk urfolk (indianer)2%, kinesisk 2%, hvite 1%, andre 2%

Språk:

Nederlands (offisielt), engelsk (svært utbredt), sranan (også kalt surinamesisk, taki-taki, surinaams og sranan Tongo), karibisk hindustani(en hindi-dialekt) og javanesisk

Religion:

Hinduister 27.4%, protestanter 25.2% (mest Brødremenigheten), katolikker 22.8%, muslimer 19.6%, tradisjonelle religioner 5%

Innbyggertall:

548 456

Styreform:

Konsitusjonelt demokrati

Areal:

163 820 km2

Myntenhet:

Surinamsk dollar

BNI pr innbygger:

16 970 PPP$

Nasjonaldag:

25. november

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017