Hopp til innhold

Sveits

Konføderasjonen Sveits

Sveits er et av verdens rikeste land, og har en form for direkte demokrati med hyppige folkeavstemninger.

Sist oppdatert 12.06.2016

Geografi og miljø

Sveits kan deles i tre landskap:; Jurafjellene (10 %), Alpene (60 %) og slettelandskapet Mittelland (30 %). Mittelland har form som en trekant mellom Jurafjellene, Alpene og Rhinen. Her ligger landets største landbruksområder. I Alpene ligger Sveits' høyeste fjell, Dourspitze, 4634 moh. Vegetasjon og flora er mangfoldig og preget av at landet ligger innenfor flere klimasoner. Fjellfloraen er rik og variert, og mange av artene finnes bare i Alpene. Flere av Europas viktigste elver renner gjennom Sveits, og landet har mange innsjøer. Forurensing fra biler, sur nedbør og forurensing av vann fra landbruket er blant miljøproblemene landet sliter med. Sveits mister også sitt biologiske mangfold.

Earth Earth Ecoprint

2.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Sveits ville vi trenge 2.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det har bodd mennesker i Sveits i 50 000 år. Landet har vært underlagt både Romerriket, Frankerriket og Det tysk-romerske keiserriket. I 1291 gikk folkene i tre områder (også kalt kantoner) sammen til et «edsforbund». Målet var å stå samlet mot angrep utenfra. Dette regnes som opprinnelsen til dagens Sveits. Utover 1300-tallet slutter flere kantoner seg til landet.  Etter en borgerkrig på midten av 1800-tallet fikk Sveits en ny grunnlov. I den står det at landet skal være en forbundsstat, der kantonene har mye makt. Etter dette har Sveits vært preget av stabilitet. Landet holdt seg utenfor begge verdenskrigene. Likevel har Sveits blitt anklaget for å ha unngått andre verdenskrig gjennom å passivt samarbeide med Nazi-Tyskland om jødespørsmål, og å la bankene sine forvalte gull tyskerne hadde stjålet i okkuperte land.

Samfunn og politikk

Sveits er en føderal republikk. Landet består av 26 delstater (kantoner), som har mye makt over seg selv. Det har også innbyggerne, som kan gjøre om på beslutninger regjeringen har gjort gjennom folkeavstemninger. Dette kalles direkte demokrati. Den sentrale makten, regjeringen og parlamentet, er dermed svakere enn i de fleste andre land. Denne styreformen har gjort det mulig å holde det religiøst, språklige og geografisk splittede landet sammen. I tillegg har det skapt politisk stabilitet. Samtidig er det vanskelig å få til forandringer. Sveits fikk for eksempel ikke stemmerett for kvinner før i 1971. Innvandring og kriminalitet blant de viktigste innenrikspolitiske diskusjonstemaene, takket være det høyrepopulistiske Svetsiske folkepartiet (SVP). SVP har blitt landets største parti i løpet av 2000-tallet.

Økonomi og handel

Sveits er et av verdens rikeste land, med lav arbeidsledighet og en høyt utdannet befolkning. Sveitsisk økonomi er svært stabil, og har ekspandert kraftig i hele etterkrigstiden. Det er særlig finans- og forsikringsvirksomhet, eksport av elektronikk og maskiner og turisme Sveits tjener penger på. Landets politiske stabilitet, den sterke sveitserfrancen og «Bankgeheimnis» (sveitsiske banker er bare i unntakstilfeller forpliktet til å gi opplysninger om sine kunder) har tilført bankene mye utenlandsk kapital. Sveits med sin storslåtte natur og verdenskjente fjell er et av Europas fremste turistland. Flere steder er turistnæringen en hovednæring. Eurokrisen i 2011 skapte imidlertid problemer for turistnæringen, fordi Sveits gode økonomi førte til at sveitserfrancen steg i kurs i forhold til euroen. I 1992 ble Sveits med i Verdensbanken og Det Internasjonale Valutafondet (IMF). Regjeringen søkte om medlemskap i EU, noe en folkeavstemning senere avslo. Landet har siden hatt en bilateral handelsavtale med EU. I 2005 sluttet Sveits seg også til Schengen-samarbeidet.

Kort om

Sveits

Hovedstad:

Bern

Etniske grupper:

Tysk 65%, fransk 18%, italiensk 10%, retoromansk 1%, andre 6%

Språk:

Tysk (offisielt) 63,5%, fransk (offisielt) 22.6%, italiensk (offisielt) 8.1%, engelsk 4.4%, portugisisk 3.4%, albansk 3.1%, serbo-kroatisk 2.5%, spansk 2.2%, retoromansk (offisielt) 0.5%, andre 6,6%. (2013)

Religion:

Katolikker 38.2%, protestanter 26.9%, muslimer 5%, andre kristne 5.6%, andre/uspesifisert 2,9%, ingen 21.4% (2013)

Innbyggertall:

8 238 610

Styreform:

Republikk

Areal:

41 285 km2

Myntenhet:

Sveitsisk franc

BNI pr innbygger:

60 535 PPP$

Nasjonaldag:

1. august

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017