Sveits
Konføderasjonen Sveits
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Sveits er et av verdens rikeste land og har en form for direkte demokrati med hyppige folkeavstemninger.
Geografi og miljø
Sveits kan naturlig deles i tre landskaper; Jurafjellene (10 %), Alpene (60 %) og Mittelland (sletteland) (30 %). Mittelland har form som en trekant mellom Jurafjellene, Alpene og Rhinen og her finner man landets største landbruksområder. I Alpene ligger Sveits' høyeste fjell, Dourspitze, 4634 moh. Vegetasjon og flora er mangfoldig og preget av at landet ligger innenfor flere klimasoner. Her finner man eike- og bøkeskoger, skoger av lerk og bøk og i Alpene er det store kastanjeskoger. Fjellfloraen er rik og variert, og mange av artene finnes bare i Alpene (endemiske). Gjennom Sveits renner også flere av Europas viktigste elver, og landet har mange innsjøer. Både bjørn og ulv var tidligere vanlig, men ble forfulgt og utryddet. I 2005 ble den første bjørn siden 1904 observert, innvandret fra den økende stammen i Nord-Italia, en liten ulvebestand har også kommet fra Italia.
Miljøproblemer i Sveits er forurensing fra biler, sur nedbør og forurensing av vann fra landbruket. Sveits mister også sitt biologiske mangfold.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Sveits ville vi trenge 2.8 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Det har bodd mennesker i Sveits i 50 000 år. Ved Caesars erobring av Gallia (50 f.Kr.) kom Sveits under romersk herredømme, men i folkevandringstiden trengte germanske folk inn, alemannene i nordøst og burgunderne i vest; de siste antok latinsk språk og kultur, opphavet til landets senere deling i en tysk og en fransk del. Sveits var under både Frankerriket og det tysk-romerske keiserriket i middelalderen. I 1291 dannet tre kantoner (områder) et «edsforbund» for å stå sterkere mot ytre fiender, og det ble opprinnelsen til staten Sveits. Utover 1300-tallet sluttet flere kantoner seg til. Edsforbundet fikk full suverenitet i 1648, ved freden i Westfalen, etter Trettiårskrigen. Sveits ble okkupert under Napoleonskrigene, men på Wienkongressen 1815 ble landets nøytralitet befestet. Et prinsipp som senere har blitt viktig for landet og både under den første og den annen verdenskrig opprettholdt Sveits sin nøytralitet. I 1848 fikk Sveits ny grunnlov som gjorde landet sentralisert og med felles regjering i Bern.
Samfunn og politikk
Sveits er et sammensatt land og har både tysk, fransk og italiensk som offisielle språk. Retoromansk, et språk utviklet direkte fra latin, er også bevart i noen områder. Sveits er kjent for sitt direktedemokrati, som er unikt på verdensbasis. Alle viktige lover siden 1848 har kommet som et resultat av folkeavstemninger. En annen spesiell ting med det ellers så moderne landet er at kvinner ikke fikk full stemmerett i alle kantoner før i 1990.
I Sveits er rundt en firedel av innbyggerne importert arbeidskraft, og de siste årene har landet fått negativ internasjonal oppmerksomhet for rasistiske undertoner i politikken og sin innstramming av innvandringspolitikken. Særlig har det vakt oppsikt at sveiserne valgte å opprettholde verdens strengeste regler for statsborgerskap, samt at de i 2009 forbød minareter (bønnetårn i moskeer).
Sveits har holdt en nøytral linje i utenrikspolitikken og mange internasjonale organisasjoner har derfor etablert seg, med Røde Kors som den første i 1864. FN har også sitt hovedsete i Europa i Genève.
Økonomi og handel
Sveits er i dag et av verdens rikeste land, med lav arbeidsledighet og en høyt utdannet befolkning. Sveitsisk økonomi er svært stabil, og har ekspandert kraftig i hele etterkrigstiden. Det er særlig finans- og forsikringsvirksomhet, og turisme, Sveits tjener penger på. Landets politiske stabilitet, den sterke sveitserfrancen og «Bankgeheimnis» (sveitsiske banker er bare i unntakstilfelle forpliktet til å gi opplysninger om sine kunder) har tilført bankene mye utenlandsk kapital. Sveits med sin storslåtte natur og verdenskjente fjell er et av Europas fremste turistland. Flere steder er turistnæringen en hovednæring.
I 1992 ble Sveits med i Verdensbanken og Det Internasjonale Valutafondet (IMF), og regjeringen søkte om medlemskap i EU, noe en folkeavstemning senere avslo. Landet har siden hatt en bilateral handelsavtale med EU. I 2005 sluttet Sveits seg også til Schengen-samarbeidet.
Sveits er nummer 13 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2010)
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Vest-Europa
Eurovision 2012
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Forente nasjoner (FN)
ICC
Menneskerettighetsrådet
OECD
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Sveits ble medlem av FN i 2002.
Hovedstad:
Bern
Etniske grupper:
German 65%, French 18%, Italian 10%, Romansch 1%, other 6%
Språk:
German (official) 63.7%, French (official) 20.4%, Italian (official) 6.5%, Serbo-Croatian 1.5%, Albanian 1.3%, Portuguese 1.2%, Spanish 1.1%, English 1%, Romansch (official) 0.5%, other 2.8% (2000 census)
note: German, French, Italian, and Romansch are all national and official languages
Religion:
Roman Catholic 41.8%, Protestant 35.3%, Muslim 4.3%, Orthodox 1.8%, other Christian 0.4%, other 1%, unspecified 4.3%, none 11.1% (2000 census)