Hopp til innhold

Syria

Den syriske arabiske republikk

Syria, tidligere senter for en av verdens eldste sivilisasjoner, er i dag et oljeproduserende land med et autoritært regime. I 2011 brøt det ut et folkeopprør i Syria, som utviklet seg til en blodig borgerkrig.

Sist oppdatert 23.03.2015

Geografi og miljø

Syria består i hovedsak av fjell og sletter som brer seg utover trefjerdedeler av landet. Slette- og fjellandskapet er lokalisert midt i landet, mellom det fuktige kystklimaet i vest og de halvtørre ørkenområdene sørøst i landet. På grunn av lite nedbør på slettene har myndighetene satt i gang et stort vanningsprosjekt for å bedre kvaliteten på og øke andelen av jordbruksland. Kloakkutslipp og forurensning fra olje- og industrisektoren, og i senere tid også krig og konflikt, har ført til knapphet på rent vann. Mangel på nedbør har også forårsaket problemer som avskoging, overbeiting, jorderosjon og forørkning.

1972
2005

Damaskus er den eldste byen i verden som fremdeles er bebodd. Bare i 2005 hadde byen en befolkningsvekst på 27 prosent. Les mer

Ecoprint

0.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Syria ville vi trenge 0.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Syria var i oldtiden et viktig gjennomgangsland for handelen mellom Egypt, Lilleasia og Babylonia, samt for folkevandringer og krigertog. Siden 1516 og frem til slutten av den første verdenskrigen var Syria en del av det tyrkisk-styrte Osmanske riket. I 1920 ble Syria fransk protektorat (en type koloni) og fikk først sin uavhengighet i 1944. I løpet av Seksdagerskrigen i 1967 mistet Syria Golanhøydene til Israel. Syria prøvde å ta tilbake områdene i 1973, men mislyktes. Forholdet til nabolandet Israel har siden vært anspent. I 1970 kom Hafez al-Assad fra det pan-arabiske, sosialistiske Baath-partiet til makten ved et ikke-blodig militærkupp. Assad-regimet har hatt kontrollen siden. Da Hafez al-Assad døde i 2000, tok hans sønn Bashar al-Assad over presidentembetet. I 1976 involverte Syria seg i den libanesiske borgerkrigen. Først i 2005 trakk Syria sine tropper ut av landet etter press fra det internasjonale samfunnet og den libanesiske opposisjonen.

Samfunn og politikk

Formelt er Syria en parlamentarisk republikk, men i praksis har landet fungert mer som et autoritært regime. Makten er i hovedsak konsentrert hos presidenten og hans nærmeste rådgivere fra militæret og sikkerhetspolitiet. Opposisjonen i landet undertrykkes. Syria beskyldes også for å støtte opp om den libanesiske sjiamuslimske militære organisasjonen Hizbollah. I mars 2011 brøt det ut et folkelig opprør i Syria, rettet mot president Bashar al-Assads styre. Opprørerene krevde Assads avgang, demokrati og respekt for menneskerettigheter. Presidenten opphevet unntakstilstanden som hadde vart siden 1963 og lovet politiske reformer. Samtidig slo regimet hardt ned på opprøret, og situasjonen utviklet seg til en borgerkrig. Assad-regimet disponerer et stort våpenarsenal og bruker massiv makt for å beholde makten. Samtidig har regimet mistet kontrollen i store deler av landet, hvor ulike opprørsgrupper har fotfeste. Den islamske staten (IS), som kontrollerer store deler av Irak, har også kontroll over store deler av Syria. Menneskerettighetsorganisasjoner og FN har uttrykt bekymring for Assad-regimet og opprørsstyrkers bruk av terror og vold mot befolkningen.

Økonomi og handel

Syrias økonomi og handel er hovedsakelig basert på jordbruk, industri og olje. Olje er landets viktigste inntektskilde. Tidligere importerte Syria i hovedsak råvarer fra andre land, men nyere tid, på grunn av myndighetenes økte satsing på jordbruksektoren, produserer og eksporterer Syria egne jordbruksprodukter som bomull, frukt og grønnsaker. Store deler av Syrias næringsvirksomhet, også oljeproduksjonen, er eid og kontrollert av staten. Siden 1990-tallet har myndighetene gradvis forsøkt å reformere og liberalisere økonomien, men foreløpig har de ikke lykkes å bli en integrert del av det globale verdensmarkedet. Økonomien er sterkt preget av borgerkrigen i landet, blant annet på grunn av internasjonale sanksjoner, den massive flukten av befolkningen, og de direkte ødeleggelsene som resultat av mye bombing.   

FN-rollespill:

FN-sambandet har i 2015og 2016 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Siden starten på borgerkrigen i Syria har det diplomatiske forholdet til mange land blitt vanskeligere, eller opphørt helt, blant annet land som Storbritannia, USA og Frankrike. Storbritannia, Frankrike og USA støtter den ”moderate opposisjonen” i Syria og krever at Assad må trekke seg.  Forholdet til USA har i lengre tid vært vanskelig og Syria står på USAs liste over land som støtter terrorisme.

Syrias forhold til Jordan var før krigen i bedring. Det har vært ulike konflikter mellom nabolandene opp gjennom historien, men de siste årene hadde forholdet blitt noe bedre. Som følge av borgerkrigen har spenningen økt mellom landene. Det har vært rapporter om sammenstøt mellom syriske og jordanske styrker langs grensen. Et stort antall syriske flyktinger har kommet til Jordan og landet er sterkt preget at krigen i Syria.

Russland er en av Syrias nærmeste støttespillere og forholdet mellom landene har lenge vært godt. Russland forsyner Syria blant annet med våpen, det foregår handel mellom landene og Syria er en viktig støttespiller for Russlands militære tilstedeværelse ved Middelhavet.  Sammen med Kina har Russland støttet de syriske styresmaktene når situasjonen i Syria har vært diskutert i Sikkerhetsrådet, og Russland har uttalt at de kommer til å fortsette å støtte Assad.

For mer informasjon om situasjonen i Syria – se konflikten i Syria.

Tips

Syria har holdt innlegg i Sikkerhetsrådet når situasjonen i landet har vært diskutert. Her har Syrias utsendinger lagt vekt på at styresmaktene i landet gjør alt de kan for å bedre situasjonen for den syriske befolkningen, at de jobber hardt for å straffeforfølge de ansvarlige for voldshandlinger, og at dette viser at styresmaktene både har ønsker om, og evner til, å skape rettferdighet i landet.

De mener blant annet derfor at det ikke er bruk for noen internasjonal innblanding i Syria, for eksempel den internasjonale straffedomstolen (ICC), for det vil komme i konflikt med nasjonale rettsmyndigheter. Resolusjonsforlaget som omhandlet å bringe ICC inn i Syria ble beskrevet som diskriminerende, intervenerende og at det ville forstyrre det forestående valget i Syria (Russland og Kina la ned veto mot forslaget).

Syrias styresmakter mener den eneste løsningen på konflikten er å nedkjempe terroristene og å støtte en politisk prosess i landet. En utsending til Sikkerhetsrådet uttalte i februar 2014 at det er terroristene, da særlig al-Qaida, som er hovedansvarlig for situasjonen i Syria og at det er Syrias plikt å bekjempe terroren. Utsendingen har også uttalt at ”velkjente stater” støtter terroristene i Syria. Syria er kritisk til all innblanding som kan true landets suverenitet. 

Syria vil nok forsøke å bruke IS' fremrykninger som et argument for at en stabil stat i Syria er nødvendig. Dersom regimet oppløses vil IS få lettere adgang til nye områder i Syria.

Kort om

Syria

Hovedstad:

Damaskus

Etniske grupper:

Arabere 90.3%, kurdere, armenere og andre 9.7%

Språk:

Arabisk (offisielt), kurdiskspråklige og armenskspråklige minoriteter. Fransk og engelsk er noe brukt.

Religion:

Sunnimuslimer 74%, alawitter, drusere og andre muslimske minoriteter 16%, kristne (ulike retninger) 10%, jøder (små samfunn i Damaskus, Al Qamishli og Aleppo)

Innbyggertall:

22 264 996

Styreform:

Autoritær enhetsstat

Areal:

186 475 km²

Myntenhet:

Syrisk pund

Satellittbilder

Urbanisering: Damaskus

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017