Hopp til innhold

Tadsjikistan

Republikken Tadsjikistan

Tadsjikistan har siden frigjøringen fra Sovjetunionen blitt styrt med jernhånd av Rakhmonov som kom til makten etter at borgerkrigen tok livet av minst 60 000 mennesker.

Sist oppdatert 25.01.2016

Geografi og miljø

Tadsjikistan er et fjellrikt land og rundt halvparten av landet ligger på over 3000 meter over havet. Det finnes mange topper over 7000 meter, og landets høyeste fjell Ismail Salmani (tidligere ”Kommunistfjellet”), er 7495 meter høyt. Det finnes til sammen ca. 10 000 km2 isbreer og i de mange dalene renner et nettverk av elver. Bare 4 prosent av landet er dekket av skog. Lavlandet er for det meste oppdyrket med spredt steppe-, ørken- og halvørken. Tadsjikistan har et ganske rikt dyreliv og i skogene finner man blant annet hjort, bjørn, rev, villkatt og mårdyr. Klimaet er kontinentalt, men med store høydevariasjoner.

Tadsjikistan har for dårlige sanitære forhold, og mange har ikke tilgang på tilfredsstillende toalett og rent vann. Andre miljøproblemer er økende saltinnhold i jordsmonnet, industriforurensning og ikke minst overdreven bruk av plantevernmidler, noe som har gitt store miljøforurensninger og forårsaket helseskader hos befolkningen.

I landets østligste del ligger den autonome regionen Gorno-Badakshan.

Ecoprint

0.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tadsjikistan ville vi trenge 0.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det har vært fast bosetting i det nåværende Tadsjikistan siden ca. 2000 år f.Kr. På 600-tallet ble området erobret av araberne og islamisert. I 1868 ble Tadsjikistan innlemmet i Russland og fra 1918 ble de en del av Sovjetunionen. Det var sterk motstand mot okkupasjonen og i 1921 startet et opprør mot Sovjetunionen som ikke ble slått ned før 1926. Tadsjikistan ble sammen med landene rundt delt inn i republikker i Sovjetunionen, noe som for første gang skapte et politisk skille mellom tadsjikisk og usbekisk. Men, det var vanskelig å lage en fysisk grense mellom folkene, så mange tadsjikere ble boende i Usbekistan, og omvendt.

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, ble Tadsjikistan selvstendig, men allerede i 1992 brøt det ut borgerkrig som varte i to år. Kommunisten Imomali Rakhmonov ble i 1994 valgt til statsoverhode og en våpenhvile kom i stand. En fredsavtale om blant annet maktfordeling tok det ytterligere tre år å få i stand.

Samfunn og politikk

Borgerkrigen, der det ble begått grove overgrep på sivilbefolkningen og som kostet minst 60 000 mennesker livet, har hatt ødeleggende effekt på utviklingen i Tadsjikistan. Rakhmonov har sittet med makten siden 1994 og styrt landet med jernhånd. Han har siden blitt ”gjenvalgt” med så mye som 97 prosent av stemmene. Valgene har blitt sterkt kritisert av internasjonale observatører. Klanslojalitet står veldig sterkt i Tadsjikistan, det som gjerne kalles ideologiske konflikter mellom kommunister, islamister og demokrater, er ofte grunnet i tradisjonelle regionsmotsetninger. Kommunistene har stått særlig sterkt i nord, mens islamistenes støttes i sør og øst. Fattigdommen mange lever i regnes som en delfaktor i hvorfor unge har økende interesse i islam og mer radikale former for islamisme.Tadsjikistan er den eneste av de tidligere sovjetiske republikkene der folket er iranere, og landet skiller seg på den måten fra det øvrige Sentral-Asia. Tadsjikerne har ellers mye til felles med usbekerne. Tradisjonell levevei har vært jakt og nomadisk husdyrhold.

Økonomi og handel

I sovjetperioden hadde landet god økonomisk utvikling med årlig vekst på rundt ti prosent på 60- og 70-tallet. Likevel forble republikken en av de fattigste i Sovjetunionen, blant annet på grunn av høy befolkningsvekst. Tadsjikistan er i dag regnet som den fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia. Oppløsningen av Sovjetunionen med bortfall av tidligere markeder og handelsruter samt borgerkrig har ytterligere forverret landets økonomi. Fra 1985–95 sank BNP per innbygger med over ti prosent årlig, men siden tusenårsskiftet har det vært økonomisk vekst. Likevel har økonomiske reformer gått tregt, korrupsjon er et stort problem og landet har stor utenlandsgjeld. Nesten én million tadsjikere jobber utenfor landet.  

Tadsjikistan er et jordbruksland med nesten to av tre sysselsatt i jordbruket, selv om bare seks prosent av landets areal er dyrkbart. Landets viktigste naturressurs er elver og fossefall, som i de senere årene har sørget for eksport av elektrisitet. Et av verdens største damanlegg, Nurek, ligger nær hovedstaden Dusjanbe.

Kort om

Tadsjikistan

Hovedstad:

Dusjanbe

Etniske grupper:

Tadsjikere 84.3%, usbekere 13.8%, andre 2% (blant andre russere, turkmenere og arabere) (2010)

Språk:

Tadsjikisk (offisielt), russisk er mye brukt formelt.

Religion:

Sunni muslimer 85%, shia muslimer 5%, annet 10% (2003)

Innbyggertall:

8 610 384

Styreform:

Republic

Areal:

142 550 km2

Myntenhet:

Tadsjikisk somoni

BNI pr innbygger:

2 780 PPP$

Nasjonaldag:

9. september

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017