Hopp til innhold

Togo

Republikken Togo

Etter over 40 år med diktatur tar Togo nå steg i demokratisk retning.

Sist oppdatert 03.06.2013

Geografi og miljø

Togo strekker seg fra kysten og langt innover landet. Dette fører til at landet har seks forskjellige geografiske regioner. Klimaet domineres av det ekvatoriale regnbelte og fuktig pålandsvind. Både nedbør og temperatur er forholdsvis lik året rundt og ligger på 25-30 grader. Savanne er den dominerende vegetasjonstypen. I sør vokser det store trær, mens savannen blir mer steppepreget i nord. I sør og langs elvene vokser tropisk regnskog, mens det er mangroveskog ved lagunene langs kysten. Togo har nesten 200 pattedyrarter. Elefant, løve og gepard finnes i nord, men står i fare for å bli utryddet. Det gjør også hyenehund og sjimpanse. Mer enn 625 fuglearter er observert i Togo, blant dem 50 rovfugler.

Miljøproblemer i Togo er avskoging på grunn av svijordbruk og bruk av ved som brensel. Forurensing av vann skaper helsefare for mennesker og ødelegger for fiskerinæringen. Luftforurensingen øker i urbane strøk.

Ecoprint

0.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Togo ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Togo har vært bebodd siden førhistorisk tid, og blitt regjert av forskjellige stammer og sivilisasjoner. Fra 1500-tallet ble Togo trukket med i den økonomiske utviklingen langs kysten. Den startet lokalt, men ble senere tatt over av europeerne. Det ble handlet med gull, elfenben og slaver, og området fikk navnet Slavekysten. På slutten av 1800-tallet ble Togo tysk koloni, på tross av motstand fra innbyggerne i landet. Tyskerne bygde ut jernbaner, havneanlegg og plantasjer. Tvangsarbeid og harde skatter ble realiteten for innbyggerne. Under første verdenskrig ble tyskerne drevet ut av Togo, som etter krigen ble mandatområde under Folkeforbundet. Landet fikk indre selvstyre i 1956, og selvstendighet 1960. I 1963 tok Gnassingbe Eyadéma makten ved et kupp. Han gjorde Togo til ettpartistat, og styrte landet eneveldig frem til sin død i 2005. Da tok hans sønn Faure Gnassingbe over makten, i strid med landets grunnlov. Overtakelsen førte til voldelige sammenstøt, og sanksjoner fra det internasjonale samfunnet.

Samfunn og politikk

Etter at Faure Gnassingbe tok over etter sin far har Togo tatt små steg i retning demokrati. På 1990-tallet hadde politisk uro presset frem en ny grunnlov, som innførte et flerpartisystem. Presidenten velges direkte hvert femte år, og kan gjenvelges så mange ganger han/hun vil. Presidenten peker ut statsministeren. Nasjonalforsamlingen, som er Togos lovgivende organ, velges også hvert femte år. Valgene som ble holdt under Eyadéma Gnassingbes regjeringstid var gjennomsyret av valgfusk. Etter at Faure Gnassingbe overtok makten har valgene blitt regnet som rettferdige av utenlandske observatører. Opposisjonen i landet har likevel protestert på valgresultatene. Opposisjonen er imidlertid splittet, og har ikke lyktes å få oppslutning om sine kandidater. Faure Gnassingbe ble gjenvalgt ved presidentvalget i 2010. Togo preges av rivalisering mellom de to folkegruppene ewe (sør i landet) og kabré (nord i landet.) Gnassingbé har støtte fra kabré, som også dominerer militæret, politiet og regjeringspartiet RTP. Opposisjonen har sin maktbase blant ewe-folket, som tradisjonelt jobber med handel.

Økonomi og handel

Togos økonomi har vært preget av både kolonitiden og den politiske uroen landet har gått gjennom etterpå. Bomull- og fosfat-industrien ble bygd opp i kolonitiden, og er fortsatt landets viktigste eksportvare. Mesteparten av befolkningen jobber innenfor jordbruket, som fortsatt spiller en dominerende rolle i økonomien. Mangelen på demokrati og politisk uro har ført til at både bistandsorganisasjoner og utenlandske investorer lenge holdt seg unna Togo. Vanskjøtsel og de økonomiske vanskelighetene har ført til at den svarte, uformelle økonomien har vokst. Etter at Faure Gnassingbe tok over makten har det blitt gjennomført omfattende økonomiske reformer. Dermed har flere donorer gjenopptatt bistanden til landet, mens deler av utenlandsgjelden har blitt slettet. De siste årene har Togos økonomi derfor vært i vekst.

Kort om

Togo

Hovedstad:

Lomé

Etniske grupper:

Afrikanske stammer (ewe, mina, kabré, og 34 andre) 99 %, andre 1%

Språk:

Fransk (offisielt) Ewe og Mina (to største afrikanske språkene i sør), Kabye og Dagomba (to største afrikanske språkene i nord)

Religion:

kristne 29%, muslimer 20%, urfolks trosretning 51%

Øverste politiske leder:

President Faure Gnassingbe

Innbyggertall:

7 170 797

Styreform:

Republikk

Areal:

56 79 km2

Myntenhet:

CFA-Franc

BNI pr innbygger:

1 460 PPP$

Nasjonaldag:

27 April

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017