Hopp til innhold

Tonga

Kongeriket Tonga

Tonga er det eneste monarkiet i Stillehavet og har blitt kalt ”Friendly Islands” etter at James Cook ble vennlig mottatt der på 1700-tallet. Landet består av mer enn 170 øyer.

Sist oppdatert 25.01.2016

Geografi og miljø

Tonga består av mer enn 170 øyer, noen høye vulkanske, andre lave koralløyer. 36 av øyene har permanent bosetning. Øyene har tropisk, maritimt klima med årlig middeltemperatur på 25 grader. Frodig tropisk regnskog dekker de områdene som ikke er dyrket. Eneste landpattedyr er innførte rotter - en stor trussel for fuglefaunaen. Landet har mye sjøfugl og 20 landfugler, inkludert to arter som kun er her (endemiske): tongaplystrer og tongaovnhøne, som klekker ut eggene sine ved hjelp av vulkansk varme.

Miljøproblemer på Tonga er avskoging, både på grunn av utbygging og jordbruk. Ødeleggelse av korallrev er et økende problem. Havskillpadden er en truet art på Tonga. Avfall fra jordbruk (sprøtemidler) og fra industrien blir dumpet i havet, noe som ødelegger kysten, dyrelivet i havet og går ned til grunnvannet.

Earth Ecoprint

1.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tonga ville vi trenge 1.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det er usikkert når den første bosetningen av Tonga fant sted, men en gruppe polynesiere bosatte seg på øyene 1500-1000 år før Kristus. Man vet lite om historien på Tonga før europeerne kom, fordi det er få skriftlige kilder. I 1616 kom et nederlandsk skip for å handle på øyene og nesten 150 år etter kom James Cook. Han kalte øyene ”Friendly Islands” fordi han ble så godt tatt i mot. I 1845 ble øyene samlet til et selvstendig kongerike. Tonga ble i 1905 britisk protektorat, og har vært selvstendig siden 1970, men er medlem av Commonwealth.

Kong Tupou IV kom på tronen 1965 og styrte eneveldig til sin død i 2006. Regjeringen og de fleste i den lovgivende forsamlingen ble utnevnt av kongen, tradisjon tro fra landets 33 adelsfamilier. Men, på 90-tallet vokste det frem en demokratibevegelse og det første politiske partiet ble stiftet i 1994. Den første folkevalgte ministeren kom i regjering i 2005.

Samfunn og politikk

Da kongen døde i 2006 ble Tonga rystet av voldsomme opptøyer, blant annet fordi parlamentet i over et år hadde unnlatt å ta stilling til forslag om demokratiske reformer. Mange bygninger ble plyndret og satt i brann og minst åtte demonstranter døde. Da den nye kongen ble kronet frasa han seg retten til å utpeke statsminister, og samtidig ga han statsministeren mulighet til å velge sine statsråder uten innblanding. Monarken ville heller ikke lenger delta i de politiske prosesser fra dag til dag. I 2006 ble altså Feleti Sevele landets første folkevalgte og ikke-adelige statsminister. I 2010 ble det vedtatt en ny valgordning som for første gang i Tongas historie sikrer at et flertall av parlamentarikerne er folkevalgte.

To av tre mennesker bor på hovedøya Tongatapu, og hovedstaden er landets eneste større by. Samfunnet er sterkt preget av kirkelige seder og skikker, det er for eksempel ikke tillatt å arbeide, drive idrett eller handle på søndager.

Økonomi og handel

Siden 1990-årene har Tonga slitt med høy inflasjon, høy arbeidsledighet og varierende produksjon i jordbruket. Myndighetene prøver å etablere et mer differensiert næringsliv og for å redusere energiimporten arbeides det blant annet med å utnytte bølgekraft og solenergi og siden 1996 er de ytre øyene blitt forsynt med solcellepaneler. Videreutvikling av turistnæringen er også et satsningsområde. Det er knyttet håp om betydelige mengder kobber, sink og gull på Tongas kontinentalsokkel.

Nærmere halvparten av landets befolkning lever i dag utenfor pengeøkonomien med jordbruk, fiske og sanking på selvforsyningsnivå. Jordbruket dominerer også den offentlige økonomi, med rundt en tredel av både sysselsetting og bruttonasjonalprodukt (BNP). All jord eies av kongen, som har fordelt den blant rikets 33 adelsfamilier til videre bortforpaktning.

Tonga har store underskudd i handelsbalansen med utlandet, og landet mottar betydelig økonomisk hjelp fra New Zealand, Australia og EU. Pengeforsendelser fra tonganere i utlandet er også en viktig inntektskilde.

Kort om

Tonga

Hovedstad:

Nukualofa

Etniske grupper:

Tonganere 96.6%, delvis tonganere 1.7%, andre 1.7%, uspesifisert 0.03% (2006)

Språk:

Engelsk og tongansk 87%, tongansk (offisiellt) 10.7%, engelsk (offisiell) 1.2%, andre1.1%, uspesifisert 0.03% (2006)

Religion:

Protestanter 64.9% (inkluderer mange ulike retninger), mormoner 16.8%, katolikker 15.6%, andre 1.1%, ingen 0.03%, uspesifisert 1.7% (2006)

Innbyggertall:

106 379

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

750 km2

Myntenhet:

Tongansk paanga

BNI pr innbygger:

5 230 PPP$

Nasjonaldag:

4. juni

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017