Tunisia
Den tunisiske republikk
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Tunisia er i en spennende tid etter at demonstranter og opposisjonen tvang Zein el-Abdin Ben Ali til å gå av etter 23 år ved makten. Tunisia har ført en vestlig-orientert utenrikspolitikk med tette bånd til USA og Europa, særlig Frankrike.
Geografi og miljø
Tunisia ligger i Nord-Afrika og har lang kyst mot middelhavet. Avstanden til Sicilia og Europa er bare 15 mil. Atlasfjellene dominerer nordvest i landet, og er mange steder dekket av skog. I dette området ligger også den fruktbare medjerdadalen, som er landets rikeste jordbruksdistrikt. Det er våtmarker i nord som er på UNESCOs verdensarvliste, men de er sterkt truet av forurensing.
Midt i landet finnes steppe og lave fjellplatåer, og her finner man saltsjøer, såkalte chotts, hvor det brytes fosfat. Sørover går landskapet over i ørken og i sørvest begynner Sahara. Det er store forskjeller på klimaet i lande,t fra middelhavsklima i nord, til ørkenklima i sør.
De største miljøproblemene i Tunisia er miljøgifter som følge av for dårlig søppelhåndtering, samt forurensing av vann på grunn av for dårlig kloakkrensing. Tunisia har også begrenset tilgang til ferskvann. Andre problemer i landet er avskoging, overbeiting, jorderosjon og ørkenspredning.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tunisia ville vi trenge 1.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Fønikerne etablerte seg i Tunisia fra det 10. århundre f. Kr. De drev handel og grunnla byen Karthago, som ble en økonomisk og militær stormakt. Karthago ble innlemmet i Romerriket rundt 150 år før Kristus. Fremveksten av islam spredte seg til Nord-Afrika på 600-tallet e. Kr. noe som endte med Karthagos fall i 698, da Tunis ble grunnlagt.
Fra 1207 tok en berberfamilie over styringen og beholdt makten til 1500-tallet, da landet ble en del av kampen mellom Spania og det Osmanske rike. Tunisia ble fra 1606 i realiteten styrt som en selvstendig stat, men var underlagt osmanene. Hussein-dynastiet, grunnlagt 1705, styrte til selvstendigheten. Den franske innflytelsen var stor fra 1850, da Tunisia gjennomgikk rask modernisering. I 1861 fikk landet den arabiske verdens første grunnlov. Landet ble likevel fransk protektorat fra 1881, men fra slutten av 1800 var det betydelige krefter som krevde frigjøring og demokratisering. Det ble likevel ikke oppnådd full selvstendighet før 20. mars 1956.
Samfunn og politikk
Ved selvstendigheten ble Bourguiba statsminister, monarkiet ble avskaffet og Tunisia republikk. Bourguiba ble ”gjenvalgt” i 1964, 1969 og 1975 – da han ble han gjort til president på livstid. En politisk liberalisering fant sted fra 1979, og i 1981 opphørte ettpartistyret. I 1987 ble Zein el-Abdin Ben Ali ny statsminister, da han avsatte Bourguiba på grunn av alderdom.
Ben Ali ble valgt til president uten motkandidat 1989, og har vunnet siden. Noen få andre partier har vært tillatt under strenge krav, men Ben Alis parti har fått over 90 % av stemmene ved alle valg - noen ganger over 99 % (!). Ben Ali har styrt Tunisia med jernhånd, helt til han ble tvunget fra makten av store folkemasser i januar 2011. Demonstrantene klaget særlig på korrupsjon, mangel på demokrati, høye matpriser og høy arbeidsledighet.
Selv om regimet var undertrykkende ble det gjennomført vellykkede økonomiske reformer. Tunisia har ført en vestlig-orientert utenrikspolitikk med tette bånd til USA og Europa, særlig Frankrike.
Økonomi og handel
Bourguiba innførte sosialisme og sentralstyring av økonomien. Industrier og banker ble statlige, og jordbruket ble organisert i kollektiv. Men, massive protester og en stagnert økonomi gjorde at prosjektet ble gitt opp og utover 70-tallet økte private innvesteringer. Det ble satset mye på utvinning og eksport av olje og fosfat, noe som førte til en sterk økonomisk vekst.
Tunisia har i dag en av Afrikas mest konkurransedyktige økonomier, der fosfat, olje og gass er viktige brikker. Men, det er beregnet at oljereservene vil ta slutt i løpet av få år, mens det er muligheter for mer gassproduksjon. Tunisia er også en av verdens største fosfatprodusenter.
Det drives jordbruk på nesten en tredel av landet og er en av verdens største produsenter av olivenolje. Turisme er en viktig næring, men etter terrorbombe mot en synagoge på turistøya Djerba i 2002 har antall besøkende gått noe ned. I 2006 besøkte 6,5 millioner utenlandske turister Tunisia.
Tunisia er nr. 81 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2010)
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Nord-Afrika
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Arabiske liga
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
OIC
Valutafondet
Verdensbanken
Tunisia ble medlem av FN i 1956.
Hovedstad:
Tunis
Etniske grupper:
Arabere 98%, europere 1%, jøder og andre 1%
Språk:
Arabisk (offisielt), fransk
Religion:
Muslimer 98%, kristne 1%, jøder og andre 1%