Turkmenistan
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Turkmenistan er et diktatur der all opposisjon er forbudt, og hvor pressen styres av myndighetene. Landet er nesten bare ørken, og kunstig vanning og bruk av plantevernmidler i jordbruket har sørget for mye forurensing. Landet har olje og gass.
Geografi og miljø
90 prosent av Turkmenistan er ørkenen og et av landets miljøproblemer er ørkenspredning. I tillegg finnes det ”oaseregioner” man stort sett finner i sør. Helt i sør, på grensen til Iran, ligger Koppeh Dagh-fjellene. Det finnes også et høyere landskap langs grensen mot Afghanistan. På grunn av de store ørkenområdene er Turkmenistan svært avhengig av vanntilførselen som kommer via elvene. Klimaet er kontinentalt, med store daglige og årlige temperaturvariasjoner. Om sommeren er det vanligvis over 35 °C, mens det om vinteren ofte er kaldere enn -30 °C. Lite nedbør gir et stort behov for kunstig vanning, og bomullsdyrking krever mye vann. En drastisk utbygging av systemet for kunstig vanning har gjort at vannstanden i Aralsjøen synker markant, og saltørkener brer seg.
En annen miljøutfordring i Turkmenistan er det høye forbruket av kunstgjødsel, kjemikalier og plantevernmidler i jordbruket. Det er registrert helseskader som følge av forurensingen i befolkningen. Forurensing av Det kaspiske hav er et annet problem i regionen.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Turkmenistan ville vi trenge 2.2 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
I oldtiden og tidlig middelalder inngikk Turkmenistan i de ulike iranske statsdannelsene, de hellenistiske rikene (erobret av Aleksander den store 329 f.Kr.). Fra midten av 500-tallet e.Kr. trengte tyrkiske stammer inn og overtok makten. Hele området ble på 600-tallet erobret av araberne. Noen århundrer senere ble en blomstringstid for byene og landbruket i oasedistriktene, helt til landet ble underlagt Dsjengis-khan på 1200-tallet. Fra midten av 1800-tallet gjorde russerne seg gjeldende i området og i 1924 ble det opprettet en egen turkmensk republikk i Sovjetunionen.
Turkmenerne hadde tradisjonelt vært delt i stammer og klaner, og stammelojaliteten var sterk. Opprettelsen av den turkmenske sovjetrepublikken gjorde at de følte seg mer som en nasjon og ett folk, men det var for eksempel lite nasjonalistiske demonstrasjoner for å bli selvstendige. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble Nijazov valgt til president og Turkmenistan erklærte seg selvstendig i 1991. Han ble en streng diktator for det nye landet.
Samfunn og politikk
Nijazov ble i 1992 valgt til den nye statens president med 99,5 % av stemmene. I 1999 ble han gjenvalgt av parlamentet, men denne gangen på livstid. Parlamentet består av det eneste tillatte partiet, Nijazovs ”Demokratiske Parti”, som sitter med samtlige 50 mandater. Under diktaturet har all opposisjon blitt strengt forbudt og propagandaen har vært sterk. Nijazov fremstilte seg som ”Turkmenernes far” og fikk blant annet tre av årets måneder navngitt etter ham selv, hans mor og hans åndelige veileder. Men, da han ble president, beordret han at strøm, gass, vann og brød, skulle gis gratis til alle innbyggerne, noe som har gjort ham populær. Nijazov døde i 2006 og ble etterfulgt av Berdymuhamedov. Han har vist seg å være noe mer moderat, og har blant annet forsøkt å forbedre landets helsevesen og skolesystem. Turkmenske medier er eid og styrt av regjeringen, og de sensurerer TV-sendinger og internettsider.
Økonomi og handel
Den tradisjonelle leveveien har vært jakt og nomadisk gjeterdrift, men på begynnelsen av 1900-tallet tok dyrking av bomull og utvinning av petroleum tok over som dominerende bransjer. Til tross for at landet neste bare er ørken, sysselsetter jordbruket nesten 40 prosent av befolkningen og Turkmenistan var lenge blant verdens ti største bomullsprodusenter. På 90-tallet gikk produksjonen noe tilbake og det er særlig olje og gass som tar over. Nye store funn er i senere tid oppdaget i Kaspiske hav. Som motvekt mot avhengigheten av tidligere sovjetrepublikker ble en gassrørledning bygget til Iran. En annen gassrørledning, åpnet 2005, går via Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia til den tyrkiske havnebyen Ceyhan. Dette åpnet muligheter for omfattende eksport til Vesten. Det er også planlagt en gassledning gjennom Afghanistan til Pakistan, men denne lar vente på seg på grunn av sikkerhetssituasjonen.
Turkmenistan er nummer 87 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Sentral-Asia
Satellittbilder
Demning: Karabogasbukta
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
OIC
OSSE
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Turkmenistan ble medlem av FN i 1992.
Hovedstad:
Asjgabat
Etniske grupper:
Turkmen 85%, Uzbek 5%, Russian 4%, other 6% (2003)
Språk:
Turkmen (official) 72%, Russian 12%, Uzbek 9%, other 7%
Religion:
Muslim 89%, Eastern Orthodox 9%, unknown 2%