Hopp til innhold

Tuvalu

Øystaten Tuvalu er et av verdens minste selvstendige land, og ligger syd i Stillehavet. Klimaendringene truer med å legge store deler av øyene under vann.

Sist oppdatert 11.08.2016

Geografi og miljø

Tuvalu ligger syd i Stillehavet, med Kiribati, Fiji og Samoa som nærmeste naboer. Landet strekker seg over ni øyer, hvorav fem er korallrev. Dårlig jordsmonn og lite ferskvann gjør øyene dårlig egnet for landbruk. Klimaet er tropisk, med mye nedbør, hyppige stormer og få variasjoner mellom sesongene. Avskoging og forurensning av drikkevannet utgjør alvorlige miljøtrusler, og øystaten deltar aktivt i internasjonale miljøvernorganisasjoner. Tuvalus høyeste punkt ligger bare 4,5 meter over havoverflaten, noe som gjør landet særlig sårbart overfor endringer i havnivåene.

Historie

Det var omfattende kontakt mellom Tuvalu og naboøyene Samoa og Tonga før de fikk kontakt med omverdenen. Europeere kom hit for første gang på 1500-tallet, men ikke før på 1800-tallet ble det etablert tettere bånd, ettersom hvalfangsten i Stillehavet økte i omfang. På begynnelsen av 1900-tallet ble øyene del av den britiske kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Som i mange andre kolonier verden over var dette en sammenslåing på tvers av etniske skillelinjer, med hovedsakelig polynesere på Elliceøyene og mikronesere på Gilbertøyene. Etter flere års etniske konflikter ble Elliceøyene skilt ut fra kolonien i 1974, og i 1978 fikk øyene sin selvstendighet under navnet Tuvalu.

Samfunn og politikk

Tuvalu er en del av det britiske samveldet av nasjoner, og statens formelle overhode er den engelske dronningen. Hun representeres i Tuvalu av en guvernør, som må være tuvaluaner. Guvernøren utnevnes etter anbefaling fra den demokratisk valgte statsministeren. Tuvalu har ingen formelle politiske partier, og parlamentet teller 15 seter som velges for fire år av gangen. Valgene er personvalg, og de folkevalgte representerer ofte øyene sine. Parlamentet velger en statsminister, som i sin tur velger fem personer som skal sitte i regjering. Den klart viktigste politiske kampsaken er å bekjempe de globale klimaendringene, som rammer øystaten i stadig større grad.

Økonomi og handel

Tuvalu er et av verdens minst utviklede land, men er kjent for å ha en ryddig økonomi med balanse i statsbudsjettet. Den eneste eksportvaren er tørket kokosnøtt, og befolkningen lever stort sett av fiske og enkelt jordbruk. Den isolerte beliggenheten gjør at turismen er svært liten. En betydelig del av BNP består av penger sendt hjem fra utflyttere. Myndighetene får noen inntekter fra salg av mynter, frimerker og fiskekvoter, men landet er avhengig av bistand fra land som Taiwan, Japan og New Zealand. I 2000 leide regjeringen ut landets nasjonale internettdomene (.tv) til et amerikansk selskap, noe som har ført til en betydelig økning i inntektene.

Kort om

Tuvalu

Hovedstad:

Funafuti

Etniske grupper:

Polynesere 96%, mikronesere 4%

Språk:

Tuvalsk (offisielt), engelsk (offisielt), samoisk, kiribatisk

Religion:

Protestanter 98%, ba'hai 1%, andre/ingen 1%

Innbyggertall:

9 916

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

30 km2

Myntenhet:

Australsk dollar, Tuvalsk dollar

BNI pr innbygger:

3 779 PPP$

Nasjonaldag:

1. oktober

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017