Tyrkia
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Tyrkia ligger på grensen mellom Europa og Asia, en plassering som har gitt landet en nøkkelrolle i forholdet mellom de to verdensdelene.
Geografi og miljø
I sør og nord har Tyrkia langstrakte kyster mot Middelhavet og Svartehavet som er populære reisemål for turister fra hele Europa. I øst danner steile fjellkjeder naturlige grenser mot nabolandene Irak og Iran. Fjellområder dominerer også mesteparten av innlandet, hvor gjennomsnittshøyden er 1000 meter over havet. I de vestlige delene av landet består landskapet av lavtliggende sletteområder som er ideelle for landbruk. Tyrkia ligger mellom flere tektoniske plater, noe som har ført til hyppige jordskjelv, ofte med katastrofale konsekvenser. Klimaet er svært variert, med temperert middelhavsklima i sørvest og kaldt innenlandsklima i fjellområdene i nordøst. Tyrkia står overfor store miljøproblemer – jorderosjon har skadet mer enn halvparten av den dyrkbare marken i landet, og luftforurensningen i byene har økt dramatisk de siste årene. Dårlig statlig styring har dessuten ført til at mange bedrifter fritt har kunnet slippe ut giftige kjemikalier i elvene. Statlig kontroll har blitt bedret etter at landet åpnet forhandlinger om medlemskap i EU i 1999, men fortsatt gjenstår store utfordringer.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tyrkia ville vi trenge 1.5 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Dagens Tyrkia er den siste resten av Det ottomanske imperiet, som i tidsrommet 1300-1550 var et av verdens mektigste riker. Imperiet ble grunnlagt på slutten av 1200-tallet, da mongolene hadde fordrevet flesteparten av muslimene i dagens Iran og Irak inn i Tyrkia, hvor de samlet seg under Osman I. På sitt største omfattet Det ottomanske imperiet hele Nord-Afrika, mesteparten av Sørøst-Europa og store områder i Asia. På 1800-tallet gikk imperiet inn i en lang nedgangsfase, og mistet stadig flere områder. Etter å ha deltatt på den tapende siden i første verdenskrig (1914-1918) kollapset imperiet, og i 1924 ble restene omgjort til den tyrkiske republikk, grunnlagt av Mustafa Kemal - ”Atatürk” (”tyrkernes far). Alle religiøse deler av staten ble fjernet, og et absolutt skille mellom stat og religion ble nedfelt i den nye grunnloven. Atatürk døde i 1938, men partiet han grunnla ble sittende med makten til 1950, da Det demokratiske partiet (DP) kom til makten. De neste tre tiårene ble preget av politisk uro, og militæret grep inn og avsatte regjeringene i 1960, 1971 og 1980, av ulike årsaker. På 1980- og 90-tallet kjempet hæren mot den kurdiske geriljaen PKK i landets østlige deler.
Samfunn og politikk
Tyrkia styres av en folkevalgt president og en regjering som oppnevnes av parlamentet. Tyrkisk politikk bærer preg av spenningen mellom politikerne og sterke statlige institusjoner som rettsvesenet og hæren. Domstolene ser det som sitt ansvar å videreføre den anti-religiøse arven fra landsfaderen Kemal Atatürk, og har flere ganger forbudt politiske partier som viser antydning til å blande religion og politikk. Hæren har svært stor innflytelse i Det nasjonale sikkerhetsrådet, som er det høyeste organet for Tyrkias sikkerhetspolitikk. Til tross for mange kupp har hæren som oftest gitt fra seg makten til nyvalgte regjeringer etter rimelig kort tid. De siste årene har det mildt islamistiske Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) hatt størst oppslutning, og har også dannet flere regjeringer. Tyrkia er et sosialt splittet land, med enorme forskjeller i utdannings- og inntektsnivå mellom bybefolkningen i vest og de mindre landsbyene i øst. Den kurdiske minoriteten i øst utgjør nesten 20 prosent av befolkningen, og har vært diskriminert i en årrekke. I tidsrommet 1984-1999 var det full krig mellom den kurdiske geriljaen PKK og det tyrkiske militæret. Landet har i en årrekke blitt beskyldt for grove brudd på menneskerettighetene, særlig mot den kurdiske minoriteten og politiske fanger. De siste årene har regjeringen satt i gang omfattende reformer for å bedre situasjonen slik at landet skal oppfylle kravene til medlemskap i EU.
Økonomi og handel
En grunnleggende del av ideologien til Atatürk, det moderne Tyrkias grunnlegger, var at staten skulle kontrollere mesteparten av økonomien. Utover på 1980-tallet begynte en delvis privatisering av de statseide selskapene, men staten er fortsatt en viktig økonomisk aktør i landet. Privatiseringen ble ikke fulgt opp med et skikkelig regelverk, noe som har ført til svært omfattende korrupsjon i landet, og enkelte anslag tyder på at den svarte økonomien kan utgjøre så mye som 50 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP). De siste årene har masseproduksjon av biler og elektronikk tatt over stadig større deler av økonomien, mens jordbruket har gått tilbake. Landet er imidlertid fortsatt en av verdens største landbruksprodusenter, og er selvforsynt med mat. Etter en økonomisk krise på slutten av 1990-tallet måtte Det internasjonale pengefondet (IMF) gripe inn med ekstra midler og reformer, og de siste årene har økonomien stabilisert seg igjen.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Vest-Asia
Satellittbilder
Demning: Atatürk
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Forente nasjoner (FN)
G20
NATO
OECD
OIC
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
Tyrkia ble medlem av FN i 1945.
Kypros
Kypros har vært delt i to av den såkalte grønne linjen siden 1974. Greskkyprioter og tyrkiskkyprioter har problemer med å leve sammen og bli enige om øyas framtid.
Les mer
Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men har aldri hatt sin egen stat. Det geografiske området som kalles Kurdistan (’Kurdernes land’) er delt mellom Iran, Irak og Tyrkia.
Les mer
Hovedstad:
Ankara
Etniske grupper:
Tyrkere, kurdere
Språk:
Tyrkisk, kurdisk, dimli, azeri, kabardian
Religion:
Muslimer 99,8%, andre 2%