Hopp til innhold

USA

De forente stater

USA er verdens eneste gjenværende supermakt. Landet er fjerde størst i verden, og er kjent for store variasjoner i klima, landskap, dyreliv og planteliv.

Sist oppdatert 09.10.2016

Geografi og miljø

USA er verdens fjerde største land. Landskapet er variert, med sletter som strekker seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser i øst. Mississippi-Missouri elven, verdens fjerde største elvesystem, gjennomskjærer USA og springer ut i Mexicogulfen. Store sletter preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og platålignende fjellformasjoner som Grand Canyon. Sierra Nevada-fjellene går langs Stillehavskysten, parallelt med Rocky Mountains. Mount McKinley på 6194 meter over havet er landets høyeste fjell og ligger i Alaska. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska. Svært høye utslippav karbondioksid (CO2) er et stort miljøproblem. Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og mangel på drikkevann i enkelte områder gjør det nødvendig med regulering av forbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011.

1973
2002

Miamis vekst truer Everglades våtmarksområder. Les mer

Earth Earth Earth Ecoprint

3.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i USA ville vi trenge 3.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Arkeologiske utgravninger har avdekket spor etter vikinger i det som er dagens USA, men området ble ikke kolonisert av europeerne før 1500 e.Kr. I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. Landutvidelsen fant sted gradvis, og først i 1853 fikk USA sin nåværende utstrekning. De to delstatene Alaska og Hawaii ble inkludert i 1959. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865, noe som resulterte i avskaffelse av slaveriet. Borgerkrigen var viktig for strategi- og våpenutvikling, og første verdenskrig styrket USAs omdømme som militærmakt. USA kom godt ut av andre verdenskrig, og ble det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd. Landet er eneste gjenværende supermakt etter Sovjetunionens fall på 1990-tallet. USA ble i 2001 utsatt for terrorangrep, og har i ettertid ledet an i kampen mot terrorisme.

Samfunn og politikk

USA er en forbundsrepublikk bestående av 50 stater. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområde omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig den allmenne lovgiving. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser. USA har et flerpartisystem, hvor demokratene og republikanerne dominerer. USAs kongress består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av det militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. Rettsvesenet i landet er komplisert, ettersom hver av de 50 delstatene har ulike rettssystemer. USA er en nasjon bygd på immigrasjon, og består av svært mange etniske grupper. Andelen innbyggere med europeiske aner er synkende, mens den latinamerikanske delen av befolkningen stadig øker.

Økonomi og handel

USA er verdens ledende økonomiske stormakt. Det frie markedssystemet har tradisjonelt preget landets økonomi, og det vektlegges at myndighetene skal legge til rette for et velfungerende næringsliv uten selv å blande seg for mye inn. På grunn av variasjoner i beliggenhet, naturressurser, klima, transport og kommunikasjon har USA en variert næringsstruktur med store regionale forskjeller. Tjenesteytende næringer står for hoveddelen av bruttonasjonalprodukt (BNP), etterfulgt av industri, bergverk, og bygg- og anleggsvirksomhet. Landet er langt fremme innen forskning og utvikling. Utenrikshandelen er svært viktig for USA, og i de senere årene har tyngdepunktet for handelen flyttet seg fra Europa til Asia. USA har vært pådrivere i etableringen av frihandelsorganisasjonen WTO og frihandelsavtaler som NAFTA. Landet har et godt utviklet veinett som stort sett dekker hele landet. De store avstandene har resultert i en velutviklet luftfart, særlig med tanke på persontransport. Finanskrisen i 2008 førte til lavkonjunktur i USA. BNP sank, arbeidsledigheten økte, og staten gikk med stort underskudd. I årene etter gikk det sakte med den økonomiske veksten, og det var ikke før i 2014 at arbeidsledigheten sank, og forbruket økte slik at økonomien ble merkbart bedre. Likevel har landet et stor statsgjeld og et enormt budsjettunderskudd som påvirker både økonomi og politikk. 

 

FN-rollespill:

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2016/2017 et spill der elever skal løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Utenrikspolitikk

USA er i dag verdens ledende supermakt. Landet har militære styrker plassert i alle verdensdeler og handler varer og våpen med mange andre land. Ingen andre land har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi.

USA er aktivt involvert i en lang rekke land, hvor de forsøker å støtte USA-vennlige regjeringer eller motarbeide dem som er kritiske til USA. Dette skjer i form av pengestøtte, våpen, trenings- eller utdanningsprogrammer, og til tider gjennom direkte militært engasjement.

USA er verdens mektigste land og jobber aktivt for å forbli det. Et eksempel på det er landets bruk av penger på militæret. Setter man opp en liste over de ti landene i verden som bruker mest penger på militæret er USA øverst – og bruker mer enn de neste syv landene til sammen.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA har flere nære allierte i Sikkerhetsrådet. Storbritannia, som USA fikk sin uavhengighet fra for rundt 250 år siden, er stadig landets nærmeste alliert. Også land som Frankrike, Ukraina, Uruguay, Senegal, Italia og Sverige har gode forbindelser til USA.

Selv om USA har et godt forhold til mange land er det også mange som er skeptiske til hva de ser på som amerikansk dominans. Dette gjelder særlig Russland og Kina.

Forholdet mellom USA og Russland har i lang tid vært anstrengt. Det ble kraftig forverret i 2013 da Russland ga midlertidig asyl til Edward Snowden, mannen som hadde lekket hemmelige militære dokumenter til media. Forholdet har også blitt dårligere i forbindelse med utviklingen i Ukraina og på Krimhalvøya. USA fordømmer Russlands opptreden og inngripen. Russland og USA støtter hver sin side i Syriakonflikten, noe som har ført til at relasjonene dem imellom har blitt svært betent i løpet av 2016.

Forholdet mellom USA og Kina er til tider anstrengt, men preget av en viss grad av gjensidig økonomisk avhengighet. Dette tvinger fram et partnerskap og utgjør en stabiliserende faktor. Kinas voksende økonomi gjør at landet får en stadig viktigere rolle i det internasjonale samfunnet, en rolle det fyller ganske annerledes enn USA. Kina fungerer derfor ofte som en stille motmakt mot USA.

Egypt mottar betydelige summer fra USA både gjennom militær og økonomisk bistand. Egypt er en svært viktig alliert for USA i regionen, på grunn av det omfattende militære samarbeidet. Likevel har forholdet blitt noe mer anspent i de siste årene på grunn av Egypts manglende vilje til å støtte til USAs krigføring i Midtøsten. 

Forholdet til Japan har vært tett siden Japan ble selvstendig, og USA er Japans sikkerhets- og utenrikspolitiske hjørnesten. Forsvarspakten landene har inngått gir USA rett til å ha styrker på japansk jord, og binder landene tett sammen. Det skal derfor mye til for at disse landene vil stemme ulikt i viktige sikkerhetsmessige saker.

Som verdens rikeste og mest innflytelsesrike land, kan USA legge press på de andre landene i Sikkerhetsrådet for å oppnå støtte. Dette presset vil fungere best mot små land.

Forholdet til konflikten

Offisielt har ikke USA og Syria noe diplomatisk forhold. På 1990-tallet ville USA få med Syrias president Bashar al-Assad i fredsforhandlingene i Midtøsten. Det ble arrangert et par møter mellom Assad og president Clinton. Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 samarbeidet Syria og USA litt om den såkalte krigen mot terror, men dette ble vanskelig da Syria ikke ville støtte invasjonen av Irak. Syria har i mange år stått på USAs liste over land som støtter terrororganisasjoner.

USA har bedt Assad om å trekke seg fra presidentvervet og har lenge vært sterkt kritisk til hvordan Assad har opptrådt i borgerkrigen. USA har ønsket å få til en resolusjon i Sikkerhetsrådet som gjør det mulig å avsette Assad. Obama-administrasjonen truet med å angripe Syria etter at det ble brukt kjemiske våpen mot sivile. Dette ble avverget av at Assad gikk med på å destruere alle sine kjemiske våpen, gjennom en avtale som også Russland stilte seg bak.

Etter fremveksten av terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) i både Irak og Syria, har USA prioritert å rette fokus vekk fra Assad-regimet og over på IS. USA har et nært forhold til det irakiske regimet og har blitt invitert til å utføre bombetokter mot IS-mål i Irak. En slik invitasjon gjør at bombingen ikke bryter med Iraks suverenitet, og er sånn sett i tråd med folkeretten.

USA bomber også IS-mål i Syria. Siden verken syriske myndigheter eller Sikkerhetsrådet har godkjent dette, bryter slike bombetokter i utgangspunktet med folkeretten. De bryter med Syrias suverenitet. USA argumenterer med at IS angriper Irak, inkludert amerikansk personell i Irak. Det gir ifølge USA Irak og deres allierte rett til å drive selvforsvar mot IS, også mot den delen av IS som holder til i Syria. Dette er en kontroversiell tolkning av folkeretten.

Sikkerhetsrådet har ikke vedtatt noen resolusjon som tydeliggjør om angrep på IS-mål i Syria av internasjonale aktører skal anses som lovlig eller ulovlig.        

Tips 

USA ønsker trolig et mandat fra Sikkerhetsrådet som styrker legaliteten til de pågående bombetoktene av IS-mål i Syria. Russland og Kina er de største hindrene for å få til et slikt mandat i Sikkerhetsrådet. Tyrkia, som er et nøkkelland i kampen mot IS, ble i løpet av sommeren 2015 en aktiv støttespiller i USAs kamp mot IS. USA og Tyrkia er allierte gjennom NATO, og USA ønsker et godt forhold til Tyrkia. Samtidig støtter USA Syrian Democratic Forces (SDF). I denne gruppen befinner mange syriske kurderne seg, og kurderne og Tyrkia er ikke på god fot med hverandre.

USA er vant til å være dominerende i Sikkerhetsrådet. De må likevel være forberedt på kritikk, særlig fra Russland, hvis det blir diskusjon om militær intervensjon. Russland vil sannsynligvis bruke anledningen til å kritisere dem for invasjonen i Libya i 2011. Den invasjonen gikk etter manges mening for langt i forhold til det som var det egentlige mandatet fra Sikkerhetsrådet, og situasjonen i Libya ble etter manges mening verre etterpå. 

For USA vil det viktigste være å få bukt med IS, få Assad vekk fra makten i Syria og unngå at konflikten mellom Russland og Tyrkia utvikler seg videre.

Kort om

USAs flagg

Hovedstad:

Washington D.C.

Etniske grupper:

Hvite 80%, svarte 13%, asiater 4%,amerindianere og urinnvånere i Alaska 1%, urinvånere på Hawai og andre stillehavsøyer 0,18. (Omtrent 15% av USAs befolkning er "hispanic", og har opprinnelse fra Mellom- og Sør-Amerika eller Spania.) (2007)

Språk:

Engelsk 82,1%, spansk 10,7 %, andre indoeuropeiske språk 3,8 %, asiatiske og stillehavsspråk 2,7%, andre 0,7. På Hawai er hawaiisk offisielt språk. (2000)

Religion:

Protestanter 51%, romersk-katolske 24%, mormonere 1,7 %, andre kristne 1,6 %, jøder 1,7 %, muslimer 0,6 % andre/uspesifisert/ingen 18,6% (2007)

Innbyggertall:

325 127 634

Styreform:

Konstitusjonell føderal republikk

Areal:

9 831 510 km2

Myntenhet:

Dollar

BNI pr innbygger:

55 837 PPP$

Nasjonaldag:

4. juli

Satellittbilder

Avskoging: Tensas River

Olje- og gassindustri: Green River

Urbanisering: Everglades

Urbanisering: Las Vegas

Vulkan: Mt. Saint Helens

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017