Hopp til innhold

Ukraina

Ukraina er den nest største staten i Europa. Landet ble uavhengig i 1991, etter Sovjetunionens fall. En revolusjon i 2014 førte Ukraina på kollisjonskurs med Russland, som annekterte Krimhalvøya og støttet et væpnet opprør øst i landet.

Sist oppdatert 24.08.2016

Geografi og miljø

Mesteparten av Ukraina er slettelandskap med en gjennomsnittlig høyde på 175 meter over havet. Landet har likevel flere høylandsområder: Fjellene på Krim, Donetsplatået i sør, og det volynsk-podilske høyland i vest. Lengst vest strekker Ukraina seg over på sørsiden av Karpatene. I Karpatene ligger Ukrainas høyeste fjell, Hoverla. Mellom fjellområdene ligger det store slettelandet som dreneres av en rekke elver. Den viktigste er Dnepr, som renner fra nord til sør og munner ut i Svartehavet. Ukraina har temperert kontinentalt klima bortsett fra de sørlige delene av Krim, som har subtropisk middelhavsklima. Ukrainas viktigste miljøproblemer er forringelse av vannkvaliteten, forurensing og avskoging. Utslipp fra industri, utstrakt bruk av plantevernmidler og radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-katastrofen har forurenset store områder av landet. Forurensingsnivået har gått noe ned etter kommunismens fall på grunn av den dramatiske nedgangen i industriproduksjonen.

Earth Ecoprint

1.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Ukraina ville vi trenge 1.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

En rekke ulike folkegrupper har bebodd og vandret gjennom det landområdet som i dag er Ukraina. Kievriket ble grunnlagt i det som i dag er Øst-Europa mot slutten av 880-tallet. Kievriket var med på å skape ukrainernes og russernes nasjonale identitet. Riket ble oppløst på 1200-tallet, da mongolene invaderte landet.  På 1300-tallet presset Litauen og Polen mongolene tilbake. Da den polsk-litauiske unionen ble inngått i 1569, kom størstedelen av dagens Ukraina under polsk styre. I spissen for motstanden mot polsk styre sto de ukrainske kosakkene. Deres opprør førte til at en del av Ukraina kom under russisk styre. På slutten av 1700-tallet lå Ukrainas områder under både russisk og østerriksk styre. En ukrainsk selvstyrebevegelse vokste frem. Som følge av første verdenskrig og Den russiske revolusjonen i 1917 erklærte Ukraina seg selvstendig. Etter tre år med konflikter og borgerkrig ble landets vestlige deler innlemmet i Polen. De midterste og østlige delene ble med i Sovjetunionen i 1922. Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk ble født. Etter at Stalin kom til makten i Sovjetunionen på 1930-tallet ble det innført tvangskollektivisering av landbruket. De kulturelle og politiske elitene i Ukraina ble så godt som utryddet. I 1932-1933 led Ukraina under en menneskeskapt hungersnød som førte til at mellom tre og syv millioner mennesker døde. Ukrainas materielle og menneskelige tap under andre verdenskrig var enorme. Anslagene på antall sivile ofre varierer fra 5 til 7 millioner mennesker, derav nesten en million jøder. Ukraina var en del av Sovjetunionen gjennom hele Den kalde krigen. Etter ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986 vokste det fram grupper som jobbet for mer selvstendighet. Ukraina ble en uavhengig stat da Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

Samfunn og politikk

Ukrainas statsoverhode er presidenten, som velges ved valg hvert femte år. Presidenten kan sitte i to påfølgende perioder. Parlamentet har ett kammer med 450 medlemmer, som velges for fem år av gangen. Ukraina har slitt med politiske utfordringer siden uavhengigheten. Høsten 2004 ble det avholdt presidentvalg. Beskyldninger om valgfusk førte til en politisk krise i landet, og hendelsene har senere fått navnet Oransjerevolusjonen. Landets politikk har vært preget av strid om graden av tilknytning til Russland og om graden av liberalisering av økonomien. De regionale spenningene har også vært store. I tillegg har tilliten til det politiske systemet vært svekket på grunn av maktmisbruk og manipulering av valgene. Striden om hvorvidt Ukraina skal rette seg mot EU eller mot Russland førte i 2014 til store demonstrasjoner i deler av landet. Den Russlandsvennlige presidenten Viktor Janukovytsj ble tvunget til å gå av, og det ble annonsert nyvalg i mai 2014. Kort tid etter inntok russiske soldater Krimhalvøya, et område der Russland har militærbase, og hvor det bor mange etniske russere. Etter en folkeavstemning i mars 2014 vedtok myndighetene på Krim å be om å få bli en del av Russland, som godtok forespørselen dagen etter. Det er kun Russland som anerkjenner folkeavstemningen og innlemmelsen av Krim i Russland. Det internasjonale samfunnet har fordømt Russland for brudd på folkeretten. På samme tid støttet Russland opprøret til prorussiske separatister øst i Ukraina. Krigen pågår fortsatt. 

Konflikten i Ukraina foregår på ulike nivåer: mellom grupperinger innad i Ukraina; mellom ukrainske myndigheter og Russland; og mellom NATO og Russland. Det er en konflikt om landområder, makt og sikkerhet, hvor spørsmål knyttet til historie, identitet og folkerett er viktig.
Les mer | Konflikter

Økonomi og handel

Ukraina var svært viktig for Sovjetunionens økonomi, og landet har en betydelig industriell arv fra den tiden. Produksjon av metaller og mineraler utgjør ryggraden i ukrainsk økonomi, sammen med landbruk. Landet er avhengig av utenlandshandel. Stål, kull, maskiner og jordbruksprodukter er de viktigste eksportproduktene. Overgangen fra planstyrt økonomi til markedsøkonomi var vanskelig og medførte at landets produksjon sank drastisk de første årene etter Sovjetunionens fall. Økonomien har de senere år vokst, for så å bli hardt rammet av finanskrisen. Landet har store utfordringer knyttet til korrupsjon og en stor andel av befolkningen lever i fattigdom. 

FN-rollespill:

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2016/2017 et spill der elever skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Siden selvstendigheten har Ukrainas utenrikspolitikk dreid seg om å minke avhengigheten til Russland, og å skape god kontakt med vestlige land. Siden midten av 2000-tallet har EU- og NATO-medlemskap vært et mål for mange ukrainske politikere. Det er imidlertid stor intern strid om hvorvidt dette er bra, ettersom det bor veldig mange russere i landet. Ukraina har historiske tette bånd til Russland, og mange russiske innbyggere. Etter at Russland annekterte Krimhalvøya, og støttet et væpnet opprør øst i Ukraina i 2014, har forholdet landene imellom vært svært anspent. 

Ukraina har et godt forhold til USA, som også jobber for at Ukraina skal få NATO-medlemskap. Et NATO-medlemskap vil også innebære en allianse med Spania, Storbritannia og Frankrike, som er medlem av NATO.

Etter at konflikten om Krimhalvøya brøt ut i 2014, skrev Ukraina under på en samarbeidsavtale med EU, der både Storbritannia, Spania og Frankrike er medlemmer.

Forholdet til konflikten

Ukraina og Tyrkia etablerte diplomatiske forbindelser tidlig på 1990-tallet, da Tyrkia var et av de første landene som offisielt anerkjente Ukrainas selvstendighet. Landene har et økonomisk samarbeid i dag. Ukraina og Syria har for tiden brutt sitt diplomatiske forhold, som følge av Syrias støtte til Russland. I 2014 stemte Syria i mot en resolusjon i FNs generalforsamling, som var til støtte for Ukrainas territoriale integritet.

Tips

Ukraina er i konflikt med Russland, og ønsker ikke å være noen støttespiller for dem i FN. De er bekymret for minoritetene, og vil fokusere på hvordan kurderne kan beskyttes, både i Tyrkia (mot Erdogan) og i Syria (mot Assad og Erdogan). Ukraina har et godt forhold til Tyrkia, men av egen erfaring er de ikke positive til at større land krenker andre lands suverenitet. 

Kort om

two equal horizontal bands of azure (top) and golden yellow represent grain fields under a blue sky

Hovedstad:

Kiev

Etniske grupper:

Ukrainere 77.8%, russere 17.3%, whiterussere 0.6%, moldovere 0.5%, krimtatarer 0.5%, bulgarere 0.4%, ungarere 0.3%, rumenere 0.3%, polakker 0.3%, jøder 0.2%, andre 1.8% (2001)

Språk:

Ukrainsk (offisiell) 67%, russisk 24%, andre 9%

Religion:

Ukrainsk-ortodokse (Kiev patriarkatet) 50.4%, ukrainsk-ortodokse (Moskva patriarkatet) 26.1%, ukrainsk gresk katolske 8%, ukrainsk autokefalia ortodokse 7.2%, romersk katolske 2.2%, protestanter 2.2%, jøder0.6%, andre 3.2% (anslag fra 2006)

Innbyggertall:

44 646 131

Styreform:

Republikk

Areal:

603 550 km2

Myntenhet:

Ukrainsk hryvnia

BNI pr innbygger:

7 916 PPP$

Nasjonaldag:

24. august

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017