Hopp til innhold

Usbekistan

Republikken Usbekistan

Usbekistan er den mest folkerike av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia, og er en viktig gass- og bomullsleverandør for hele regionen. Landet har vært styrt eneveldig siden uavhengigheten fra Sovjetunionen, og sliter med mye korrupsjon, umoderne industri og store menneskerettighetsbrudd.

Sist oppdatert 14.09.2016

Geografi og miljø

Størstedelen av Usbekistans vestlige og nordlige deler består av ubeboelig ørken. I nordvest reiser Turansletten seg opp mot 90 meter over havet ved Aralsjøens bredder, med mer fruktbare områder. De østlige delene av landet domineres av Tienjian-fjellkjeden, med topper opp mot 5000 meter over havet. Sør for Tienjian ligger Ferganadalen, hvor Usbekistan grenser mot Tadsjikistan og Kirgisistan. Mesteparten av befolkningen er konsentrert rundt de to store elvene Amu-Darja og Syr-Darja, som begge renner ut i Aralsjøen nordvest i landet. Klimaet er tørt og varmt med lite nedbør året gjennom. Fjellområdene er litt kjøligere enn resten av landet. Usbekistan sliter med store miljøproblemer, som i stor grad skyldes dårlig styring under sovjettiden. Enorme vannmengder fra de to største elvene i landet avledes til bruk i kunstig vanning av bomullsmarker, og har ført til at Aralsjøen har skrumpet dramatisk inn. Dette har ødelagt store områder rundt sjøen, som har mistet tilgangen på fiskeressurser og fått jordsmonnet ødelagt på grunn av saltmassene som har trengt inn i jorda med inntørkingen av sjøen. Utslipp av tungmetaller fra industrien har også bidratt til å ødelegge store jordbruksområder.

1972
2004

Aralsjøen betegnes som en av verdens verste miljøkatastrofer. I tillegg til at vannstanden har sunket dramatisk, er innsjøen er svært forurenset. Les mer

Earth Ecoprint

1.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Usbekistan ville vi trenge 1.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området som i dag er Usbekistan var i flere århundrer befolket av nomadiske folkeslag. De flyttet på seg i takt med årstidene uten å etablere faste bosteder. Det første kjente kongedømmet i området var Saka-dynastiet, som styrte hele Sentral-Asia rundt 800 år f.Kr. Usbekistan var et av landene som ble erobret under Aleksander den stores felttog østover på 300-tallet f.Kr. Senere falt området inn under hunnernes innflytelse, før arabere la hele Sentral-Asia under seg på midten av 600-tallet. De neste århundrene ble de usbekiske byene Samarkand og Bukhara viktige religiøse og kulturelle sentre for de persiske og mongolske herskerne i området. Silkeveien, som forbandt Asia og Europa, skar tvers gjennom Usbekistan. Den bidro til store rikdommer og velstand for regionen, helt til Vasco da Gama fant sjøveien til India i 1498 og dermed gjorde fastlandsforbindelsene mindre viktige. På 1600-tallet begynte Det russiske imperiet å øke sin innflytelse i området, og økte handelen med de små fyrstedømmene – khanatene – som hadde vokst frem. Fra 1800-tallet ble Sentral-Asia del av det russiske området Turkestan. Etter den russiske revolusjonen ble Usbekistan i 1918 del av Sovjetunionen, før landet for første gang ble selvstendig i 1991.

Samfunn og politikk

Da Sovjetunionen kollapset i 1991, erklærte Usbekistan seg som selvstendig republikk, med den tidligere kommunistlederen Islam Karimov som landets første president. Landet fikk ny grunnlov, og opposisjonspartiene ble forbudt. Regjeringen stiftet flere politiske partier for å gi inntrykk av å være et flerpartidemokrati, men i realiteten har Usbekistan vært styrt eneveldig av Karimovs Folkets demokratiske parti. I september 2016 døde Karimov av et slag, og det er uklart hvem hans etterfølger vil bli. Presidenten har vide fullmakter, og leder både regjeringen og landets væpnede styrker. Rettsvesenet er ikke uavhengig fra presidenten, som utpeker dommerne. I tiden etter selvstendigheten har Usbekistan flere ganger vært på kant med de andre tidligere sovjetstatene i Sentral-Asia. Flere grensetvister har ført til at store områder er minelagt. Landet mangler skikkelige transportveier og grunnleggende helsetjenester. Islamistiske bevegelser som har vokst fram på landsbygda har blitt slått hardt ned på fra myndighetene. Likevel er det gjennomført flere terroraksjoner i landet. Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 ble Usbekistan en av USAs viktigste allierte i Sentral-Asia på grunn av sin strategiske beliggenhet. Landet er allment kjent for å stå bak groteske brudd på menneskerettighetene og har omfattende korrupsjonsproblemer.

Økonomi og handel

I årene før selvstendighet i 1991 var Usbekistan en av de viktigste leverandørene av bomull til hele Sovjetunionen. Bomull utgjør fortsatt en stor andel av industrien i landet, men står i fare for å bryte sammen på grunn av dårlig vedlikeholdte vanningssystem og generell vannmangel. Selv om landet har privatisert store deler av næringslivet siden 1991, lever planøkonomien fra sovjettiden videre innenfor flere sektorer; fra gruvedrift og kraftproduksjon til transport og landbruk. Usbekistan er avhengig av hjelp utenfra, men har gjentatte ganger kommet på kant med internasjonale låneinstitusjoner som Verdensbanken og Valutafondet på grunn av manglende reformer, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Landet har etter hvert blitt en betydelig gasseksportør, og leverer gass til flere av sine naboland. Videre utvikling av økonomien forvanskes av et elendig veinett og få fungerende flystriper. Korrupsjon er utbredt, og staten har få skatteinntekter. 

Kort om

Usbekistan

Hovedstad:

Tasjkent

Etniske grupper:

Usbekere 80%, russere 5.5%, tadsjikere 5%, kasakhstanere 3%, karakalpaker 2.5%, tatarer 1.5%, andre 2.5% (1996)

Språk:

Usbekisk, russisk, tadsjik, andre språk

Religion:

Muslimer 88%, ortodokse kristne 9%, andre/uspesifisert/ingen 3%

Innbyggertall:

29 709 932

Styreform:

Republikk

Areal:

447 400 km2

Myntenhet:

Usbekisk sum

BNI pr innbygger:

5 996 PPP$

Nasjonaldag:

1. september

Satellittbilder

Forurensning: Aralsjøen

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017