Usbekistan
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Usbekistan er den mest folkerike av de tildigere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia, og er en viktig gass- og bomullsleverandør for hele regionen. Landet styres eneveldig, og sliter med mye korrupsjon, umoderne industri og muslimske terrorister.
Geografi og miljø
Størstedelen av Usbekistans vestlige og nordlige deler består av ubeboelig ørken. I nordvest reiser Turansletten seg opp mot 90 meter over havet ved Aralsjøens bredder, med mer fruktbare områder. De østlige delene av landet domineres av Tienjian-fjellkjeden, med topper opp mot 5000 meter over havet. Sør for Tienjian ligger Ferganadalen, hvor Usbekistan grenser mot Tadsjikistan og Kirgisistan. Mesteparten av befolkningen er konsentrert rundt de to store elvene Amu-Darja og Syr-Darja, som begge renner ut i Aralsjøen nordvest i landet. Klimaet er tørt og varmt, med lite nedbør året gjennom. Fjellområdene er litt kjøligere enn resten av landet. Usbekistan sliter med store miljøproblemer, som i stor grad skyldes dårlig styring under Sovjettiden. Enorme vannmengder fra de to største elvene i landet avledes til bruk i kunstig vanning av bomullsmarker, og har ført til at Aralsjøen har skrumpet dramatisk inn. Dette har ødelagt store områder rundt sjøen, som har mistet tilgangen på fiskeressurser og fått jordsmonnet ødelagt på grunn av saltmassene som har trengt inn i jorda med inntørkingen av sjøen. Utslipp av tungmetaller fra industrien har også bidratt til å ødelegge store jordbruksområder.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Usbekistan ville vi trenge 0.9 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Området som i dag er Usbekistan var i flere århundrer befolket av nomadiske folkeslag som flyttet på seg i takt med årstidene uten å etablere faste bosteder. Det første kjente kongedømmet i området var Saka-dynastiet, som styrte hele Sentral-Asia rundt 800 år f.Kr. Usbekistan var et av landene som ble erobret under Aleksander den stores felttog østover på 300-tallet f.Kr. Senere falt området inn under hunnernes innflytelse, før arabiske muslimer la hele Sentral-Asia under seg på midten av 600-tallet. De neste århundrene ble de usbekiske byene Samarkand og Bukhara viktige religiøse og kulturelle sentre for de persiske og mongolske herskerne i området. Silkeveien, som forbandt Asia og Europa, skar tvers gjennom Usbekistan og bragte med seg store rikdommer og velstand for regionen, helt til Vasco da Gama fant sjøveien til India i 1498, og dermed gjorde fastlandsforbindelsene mindre viktige. På 1600-tallet begynte Det russiske imperiet å øke sin innflytelse i området, og økte handelen med de små fyrstedømmene – khanatene – som hadde vokst frem. Fra 1800-tallet ble Sentral-Asia del av det russiske området Turkestan. Etter den russiske revolusjonen i 1918 ble Usbekistan del av Sovjetunionen, før landet for første gang ble selvstendig i 1991.
Samfunn og politikk
Da Sovjetunionen kollapset i 1991, erklærte Usbekistan seg som selvstendig republikk, med den tidligere kommunistlederen Islam Karimov som landets første president. Landet fikk ny grunnlov, og opposisjonspartiene ble forbudt. Myndighetene slo hardt ned på islamske fundamentalistiske bevegelser som hadde vokst fram på landsbygda like etter selvstendigheten. Regjeringen stiftet flere politiske partier for å gi inntrykk av et flerpartidemokrati, men i realiteten styres Usbekistan i dag eneveldig av Karimovs Folkets demokratiske parti. Presidenten har vide fullmakter, og leder både regjeringen og landets væpnede styrker. I tiden etter selvstendigheten har Usbekistan flere ganger vært på kant med de andre tidligere sovjetstatene i Sentral-Asia, og flere grensetvister har ført til at store områder er minelagt. Landet sliter med stor underutvikling, og mangler skikkelige transportveier og grunnleggende helsetjenester. Radikale islamske bevegelser har vokst fram på landsbygda, og har gjennomført flere terroraksjoner mot myndighetene. Etter terrorangrepene mot USA 11. september har Usbekistan blitt en av USAs viktigste allierte i Sentral-Asia på grunn av sin strategiske beliggenhet, til tross for at landet er allment kjent for å stå bak groteske brudd på menneskerettighetene og har omfattende korrupsjonsproblemer.
Økonomi og handel
I årene før selvstendighet i 1991 var Usbekistan en av de viktigste leverandørene av bomull til hele Sovjetunionen. Bomull utgjør fortsatt en stor andel av industrien i landet, men står i fare for å bryte sammen på grunn av dårlig vedlikeholdte vanningssystem og generell vannmangel. Selv om landet har privatisert store deler av næringslivet siden 1991, lever planøkonomien videre innenfor flere sektorer, fra gruvedrift og kraftproduksjon til transport og landbruk. Usbekistan er avhengig av hjelp utenfra, men har gjentatte ganger kommet på kant med internasjonale låneinstitusjoner som Verdensbanken og Pengefondet på grunn av manglende reformer, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Landet har etter hvert blitt en betydelig gasseksportør, og leverer gass til flere av sine naboland. Videre utvikling av økonomien forvanskes av et elendig veinett og få fungerende flystriper.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Sentral-Asia
Satellittbilder
Forurensning: Aralsjøen
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
OIC
OSSE
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Usbekistan ble medlem av FN i 1992.
Hovedstad:
Tasjkent
Etniske grupper:
Usbekere 80%, russere 5.5%, tadsjikere 5%, kasakhstanere 3%, karakalpaker 2.5%, tatarer 1.5%, andre 2.5%
Språk:
Usbekisk, russisk, tadsjik, andre språk
Religion:
Muslimer 88%, ortodokse kristne 9%, andre/uspesifisert/ingen 3%

