Hopp til innhold

Vanuatu

Vanuatu består av overt 80 øyer. Innbyggerne tilhører mange ulike folkegrupper, med egne språk og tradisjoner. Landet er et velfungerende demokrati, men politiske splittelser fører til hyppige regjeringsskifter. Økonomien er i vekst, men Vanuatu regnes fortsatt blant verdens minst utviklede land.

Sist oppdatert 12.09.2016

Geografi og miljø

Vanuatu består av 12 større og 70 mindre øyer, hvorav 65 er bebodde. De strekker seg 130 mil fra sør til nord sørvest i Stillehavet. Vanuatus øyer er av to typer: vulkaniske og koralliske. Noen av øyene har aktive vulkaner. Landet består av kupert terreng med dårlig jordsmonn, og bare 9 prosent av landområdene benyttes til jordbruk.  Kyststripene er smale, og noen steder finnes sumpområder med krokodiller. Regnskog dekker en stor del av landet. Rask avskogning har økt faren for jorderosjon. Vanuatu ligger på grensen mellom to kontinentalplater og rammes ofte av jordskjelv. Hovedstaden Port-Vila ligger på øya Efate, som har flest innbyggere. Espiritu Santo er imidlertid den største og økonomisk viktigste øya. Vanuatu har tropisk maritimt klima. Fra desember til april er det mye nedbør og orkaner. De øvrige månedene er kjøligere og tørrere. Befolkningsvekst har ført til flere miljøproblemer. Dårlige sanitæranlegg og mangelfull søppelhåndtering har ført til vannforurensing. Deler av befolkningen har derfor ikke tilgang på rent drikkevann.

Historie

Utover at det er funnet spor av mennesker som levde på øyene for 3000 år siden vet vi lite om Vanuatus historie før europeerne ”oppdaget” øygruppen. I 1606 kom portugisiske sjøfarere til den største øya og ga den navnet Espiritu Santo. Koloniseringen begynte på slutten av 1700-tallet, da de første britene og franskmennene dukket opp. Etter hvert slo misjonærer og handelsmenn seg ned. Melaneserne, urbefolkningen, ble tvunget til plantasjearbeid på Fiji og Australia mens europeerne drev rovhogst i regnskogen. Mot slutten av 1800-tallet skjønte Storbritannia og Frankrike at de måtte samarbeide om Vanuatu. I 1906 dannet de derfor en felles koloni, som eksisterte helt til 1980. I kolonitiden ble alle institusjoner fordoblet. For eksempel var det ett fransk og ett britisk rettsapparat. De europeiske innflytterne ble tatt godt vare på, mens melaneserne ble betraktet som statsløse. Over 1/3 av jorda var eid av europeere. Etter 2.verdenskrig økte misnøyen i befolkningen. På 1970-tallet ble de første politiske partiene dannet; britiskstøttede VP og franskorienterte UMP. VP krevde selvstendighet, og i 1980 ga Storbritannia og Frankrike etter for kravet. Walter Lini, leder av VP, ble landets første statsminister og satt helt til 1991. I løpet av disse årene hadde Vanuatu tette bånd til kommunistland, mens forholdet til Frankrike var dårlig. Dette endret seg etter valget i 1991 da UMP for første gang ble det største partiet.

Samfunn og politikk

Vanuatu er en demokratisk republikk. Presidenten, som for det meste har en seremoniell rolle, velges hvert femte år av nasjonalforsamlingen. Hvert fjerde år velges medlemmene til nasjonalforsamlingen. De velger igjen en statsminister, som selv utpeker de øvrige ministrene. Politikken er mer preget av personlige maktkamper enn av ideologiske forskjeller. Etnisk tilhørighet, og hvilket kirkesamfunn du er en del av, spiller en viktigere rolle enn lojalitet til partiet. Dette har ført til hyppige regjeringsskifter. Fordi politikken er bygget på tradisjonelle melanesiske verdier, har de politiske konfliktene sjelden ført til vold. Menneskerettighetene bli stort sett overholdt, og domstolene regnes som uavhengige fra staten. Nesten alle vanuatuere er melanesere. Befolkningen er inndelt i stammer, som lever ganske isolert fra hverandre. Vanuatu er Oseanias eneste alliansefrie stat, og har ingen egen hær. Lenge holdt landet avstand til alle stormakter, men nå er båndene til Australia tette. Landet samarbeider godt med de andre små øystatene i Stillehavet.

Økonomi og handel

Vanuatu er et av verdens minst utviklede land, og er avhengig av bistand. Den økonomiske utviklingen har blitt hemmet av langsom modernisering, dårlig infrastruktur og for stor avhengighet av jordbruket, som er sårbart for vær- og klimaendringer. Jordbruk er basen i økonomien, og i denne sektoren er størsteparten av befolkningen sysselsatt. Selv om det meste av produksjonen går til eget hushold, bidrar de fleste til produksjon for salg i tillegg. Den viktigste eksportvaren er copra, tørket kokosnøttkjøtt, som dyrkes på plantasjer. På kokosnøttplantasjene holdes det også kveg, og kjøtt er landets nest største eksportvare. De viktigste handelspartnerne er Thailand og Japan. Økonomisk utvikling hindres av at Vanuatu er avhengig av få eksportvarer. Det er blitt forsøkt å gjøre jordbruket mer mangfoldig, men det har ikke vært vellykket. Også hyppige naturkatastrofer gjør økonomien sårbar. Vanuatu ble ikke så hardt rammet av finanskrisen i 2009 som mange andre land. Den asiatiske verdensbanken har beskrevet landet som den raskest voksende økonomien i Stillehavet - mye på grunn av turisme, byggeprosjekter og bistand. Det er blitt satset på turisme det siste tiåret, noe som har ført til at landet får inn utenlandsk valuta. Turistene kommer særlig fra Australia og New Zealand.

Kort om

Vanuatu

Hovedstad:

Port-Vila

Etniske grupper:

Ni-vanuatu 97,6%, delvis ni-vanuatu 1,1 %, andre 1.3% (2009)

Språk:

Stammespråk (over 100) 63,2 %, bislama (offisielt) 33,7 %, engelsk (offisielt) 2 %, fransk (offisielt) 0,6 %, andre 0,5 % (2009)

Religion:

Protestantiske kristne 70 % (mange ulike retninger), romersk-katolske 12,4 %, tradisjonelle religioner 3,7 %, andre 12,6 %, ingen 1,1 %, uspesifisert 0,2 % (2009)

Innbyggertall:

263 888

Styreform:

Parlamentarisk republikk

Areal:

12 190

Myntenhet:

Vatu

BNI pr innbygger:

3 042 PPP$

Nasjonaldag:

30. juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017