Hopp til innhold

Venezuela

Den bolivariske republikken Venezuela

Venezuelas økonomi er ekstremt avhengig av oljeinntekter. Landet er i dag preget av politisk, økonomisk og sosial krise. Problemene har blitt forsterket etter at daværende presidenten Hugo Chávez døde i 2013 og oljeprisen sank i 2014. Situasjonen har utløst voldelige protester, og opposisjonen er bekymret for at landets styresett beveger seg i mer autoritær retning.

Sist oppdatert 22.05.2017

Geografi og miljø

Venezuela deles ofte inn i fire deler; det fruktbare lavlandet rundt sjøen Maracaibo i nordvest, Andesfjellene og det andeshøylandet i vest, gresslettene i innlandet og Guyanahøylandet i sørøst. Den grunne Maracaibosjøen kalles ofte for kontinentets største innsjø, men er egentlig en vik i havet med brakkvann. Her produserers en stor del av landets olje. Venezuelas høyeste fjell er Pico Bolìvar, og er oppkalt etter frigjøringshelten med samme navn. Los Llanos betyr slettene, og er navnet på det prærieliknende området i øst. Landskapet brukes til beitemark og utgjør en tredel av landets areal. Guyanalandet i sør og øst består av savanne og regnskog, og dekker halvparten av landet. Venezuela har over tusen elver. Her finnes også verdens høyeste fossefall, Englefallet, som er 979 meter høyt. Venezuela har også nærmere 300 øyer. Mesteparten av Venezuela har et tropisk klima, men temperaturene varierer med de store høydeforskjellene. Lavlandet er varmere, fjellområdene er kaldere. Regntiden fra april til november kaller venezuelanerne vinter, mens den tørre perioden fra desember kalles sommer.  

Earth Ecoprint

1.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Venezuela ville vi trenge 1.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Venezuela var befolket av spredte indianske stammer da europeerne kom til området på begynnelsen av 1500-tallet. Spania styrte landet til 1821, da Venezuela ble en del av Stor-Colombia etter harde kamper. Interne splittelser gjorde at Stor-Colombia kollapset allerede i 1830, og Venezuela erklærte sin selvstendighet. De neste hundre årene bar preg av ustabilitet og stadig skiftende herskere uten kontroll over hele landet. Det var ofte militæret som i praksis styrte. Først i 1959 fikk landet en demokratisk valgt regjering. Da bestemte de to største politiske partiene seg for å dele makten, for å skape stabilitet og demokrati. På 1980-tallet sank oljeinntektene, samtidig som utenlandsgjelden økte. Befolkningen vokste raskt, og forskjellene mellom fattig og rik ble større. Etter en urolig periode med kuppforsøk, ble Hugo Cháves valgt til president i 1998. Han iverksatte det han kalte et sosialistisk samfunnsprosjekt. Folk skulle løftes ut av fattigdom, og samfunnet skulle få mer økonomisk likhet. I løpet av hans regjeringstid ble Venezuela et todelt land, med Chávez-tilhengere i den ene leiren og Chávez-motstandere i den andre. Hugo Cháves døde i 2013, og ble etterfulgt av Nicolás Maduro. Spesielt siden 2013 har Venezuela hatt store økonomiske og politiske problemer, som har ført til voldelige protester og mer fattigdom.

Samfunn og politikk

Venezuela er en føderal republikk, der presidenten er stats- og regjeringssjef. Det ble vedtatt en ny grunnlov i 1999, som ga presidenten utstrakte fullmakter som hærsjef. Presidenten velges for seks år av gangen, og kan sitte i et ubegrenset antall perioder. Landets domstoler regnes ikke for å være uavhengige fra regjeringen, og rettssikkerheten til innbyggerne er dårlig. Landet har en lovgivende nasjonalforsamling, som velges for fem år om gangen. Landets indianere er garantert tre plasser i nasjonalforsamlingen. Etter at Hugo Chávez ble president i 1998 ble store mengder penger overført fra den nasjonale oljeindustrien over til sosiale programmer for de fattige. Dette gjorde han svært populær blant landets mange fattige innbyggere, mens middel- og overklassen var mer skeptiske til utviklingen. Selv om de sosiale programmene var viktig for de fattige og bidro til Chávez’ popularitet som president, forble systemet avhengig av store oljeinntekter og skapte et sårbart samfunn, både politisk og økonomisk. Da Chávez døde i 2013, overtok en langt mindre populær president, Nicolas Maduro. Denne endringen, kombinert med økonomisk krise, skapte sterke protester mot myndighetene i 2016 og 2017. Samfunnet preges nå av politisk uro, voldelig protester, høy kriminalitet, korrupsjon, økonomisk krise og sosial nød.      

Økonomi og handel

Venezuela er blant de mest oljerike landene i verden, og har i tillegg stor forekomster av kull, gull og andre naturressurser. Likevel lever mange i fattigdom. Oljen tilsvarer 95 prosent av eksportinntektene, halvparten av statens inntekter og en firedel av landets økonomiske produksjon (BNP). I gode økonomiske tider har oljen gitt staten penger til satsinger på velferd og infrastruktur, men oljeavhengigheten har samtidig gjort Venezuela sårbar for svingninger i oljeprisen. Til tross for forsøk på å utvikle andre næringer har ikke landet lyktes med å kvitte seg med oljeavhengigheten. Under Chávez ble økonomien i stor grad nasjonalisert. Det ble statlig eierskap av oljesektoren, jordbruket, bankvesenet, gruvesektoren, telekommunikasjon, elektrisitet, transport og turisme. Den økonomiske politikken har gjort det lite attraktivt for internasjonale investeringer. Venezuela lidere også av høy korrupsjon. Med den globale finanskrisa fra 2008, og et stort fall i oljeprisen i 2014, har Venezuelas økonomi blitt kraftig forverret med enorm prisvekst (inflasjon) og mangel på mat, strøm og medisiner. Dette har gått hardt utover de sosiale programmene mot fattigdom og bidratt til sosial nød og politisk uro i landet.

FN-rollespill:

FN-sambandet har i 2016 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Venezuela har et veldig anstrengt forhold til USA.. Relasjonen mellom Venezuela og USA ble spesielt dårlig i 2002. Da opplevde Venezuela et statskupp, og USA var raskt ute med å støtte kuppmakernes nye (men kortlevde) regjering. I 2015 erklærte USAs president Barack Obama at Venezuela var en nasjonal sikkerhetstrussel til USA.

Venezuelas anstrengte forhold til USA legger en del føringer for Venezuelas utenrikspolitikk generelt. Det har bidratt til at Venezuela har søkt nærmere kontakt med land som ikke er alliert med USA. Kina, Russland og Iran er blant disse. Relasjonen til Russland og Kina er veldig nær både økonomisk, militært og diplomatisk.   

Forholdet til den tidligere kolonimakten Spania er anstrengt.

Forholdet til konflikten

Som en oljenasjon i økonomisk krise er Venezuela opptatt av hva som skjer i Midtøsten. Det er viktig for Venezuela at oljeprisen er høy, men også stabil. Uro i Midtøsten skaper økonomisk usikkerhet for Venezuela. Venezuela har lenge vært imot USAs militære tilstedeværelse i Irak og er for eksempel mer opptatt av å kritisere USAs bombing i området enn å kritisere det syriske Assad-regimet. 

Tips

Venezuela er generelt skeptisk til at stater skal blande seg inn i det som er andre lands indre anliggende, og er opptatt med å bevare staters suverenitet. Derfor vil de være skeptiske til en intervensjon i Syria. I møtet i Sikkerhetsrådet vil Venezuela sannsynligvis støtte løsningsforslag som er i tråd med det Kina og Russland mener. Venezuela vil derimot ikke ha problemer med å mene noe som strider med USA og EU-landenes synspunkter på saken, snarere tvert imot.

Kort om

Venezuela

Hovedstad:

Caracas

Etniske grupper:

Spanjoler, italienere, portugisere, arabere, tyskere, afrikanere og diverse urinnvånere.

Språk:

Spansk, diverse mindre stammespråk

Religion:

Katolikker 96%, protestantiske kristne 2%, andre 2%

Innbyggertall:

31 292 702

Styreform:

Føderal republikk

Areal:

912 050 km2

Myntenhet:

Bolivar

BNI pr innbygger:

18 309 PPP$

Nasjonaldag:

5.juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017