Hopp til innhold

Venezuela

Den bolivariske republikken Venezuela

Venezuelas økonomi domineres totalt av oljeindustrien, og landet spiller en avgjørende rolle i Organisasjonen for petroleumseksporterende land, OPEC. Etter flere tiår med relativt stabilt demokrati frykter mange at landet beveger seg mot et autoritært styresett.

Sist oppdatert 24.08.2016

Geografi og miljø

Venezuela deles ofte inn i fire deler; det fruktbare lavlandet rundt sjøen Maracaibo i nordvest, Andesfjellene og det andeshøylandet i vest, gresslettene i innlandet og Guyanahøylandet i sørøst. Den grunne Maracaibosjøen kalles ofte for kontinentets største innsjø, men er egentlig en vik i havet med brakkvann. Her produserers en stor del av landets olje. Venezuelas høyeste fjell er Pico Bolìvar, og er oppkalt etter frigjøringshelten med samme navn. Los Llanos betyr slettene, og er navnet på det prærieliknende området i øst. Landskapet brukes til beitemark og utgjør en tredel av landets areal. Guyanalandet i sør og øst består av savanne og regnskog, og dekker halvparten av landet. Venezuela har over tusen elver. Her finnes også verdens høyeste fossefall, Englefallet, som er 979 meter høyt. Venezuela har også nærmere 300 øyer. Mesteparten av Venezuela har et tropisk klima, men temperaturene varierer med de store høydeforskjellene. Lavlandet er varmere, fjellområdene er kaldere. Regntiden fra april til november kaller venezuelanerne vinter, mens den tørre perioden fra desember kalles sommer.  

Earth Ecoprint

1.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Venezuela ville vi trenge 1.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Venezuela var befolket av spredte indianske stammer da europeerne kom til området på begynnelsen av 1500-tallet. Spania styrte landet til 1821, da Venezuela ble innlemmet i Stor-Colombia etter harde kamper. Interne splittelser gjorde at Stor-Colombia kollapset allerede i 1830, og Venezuela erklærte sin selvstendighet. De neste hundre årene bar preg av ustabilitet og stadig skiftende herskere uten kontroll over hele landet. Det var ofte militæret som i praksis styrte. Først i 1959 fikk landet en demokratisk valgt regjering. Da bestemte de to største politiske partiene seg for å dele makten, for å skape stabilitet og demokrati. På 1980-tallet sank oljeinntektene, samtidig som utenlandsgjelden økte. Befolkningen vokste raskt, og forskjellene mellom fattig og rik ble større. Etter en urolig periode med kuppforsøk, ble Hugo Cháves valgt til president i 1998. Han iverksatte det han kalte et sosialistisk samfunnsprosjekt, for å fordele landets penger jevnere på befolkningen. I løpet av hans regjeringstid ble Venezuela et todelt land, med Cháveztilhengere i den ene leiren og motstandere i den andre. Hugo Cháves døde i 2013, og ble etterfulgt av Nicolás Maduro.

Samfunn og politikk

Venezuela er en føderal republikk, der presidenten er stats- og regjeringssjef. Hugo Chávez fikk vedtatt en ny grunnlov i 1999, som ga presidenten utstrakte fullmakter som hærsjef. Presidenten velges for seks år av gangen, og kan sitte i et ubegrenset antall perioder. Landets domstoler regnes ikke for å være uavhengige fra regjeringen, og rettssikkerheten til innbyggerne er dårlig. Landet har en lovgivende nasjonalforsamling, som velges for fem år om gangen. Landets indianere er garantert tre plasser i nasjonalforsamlingen. I grunnloven fra 1999 ble det opprettet en "sivil makt" - i tillegg til den lovgivende, utøvende, og håndhevede makten. Den består av riksrevisoren, riksanklageren og ombudsmannen, og pekes ut av parlamentet i samarbeid med frivillige grasrotorganisasjoner. Chávez justerte den nye grunnloven flere ganger, ved å bruke domstolene til å omgå landets nasjonalforsamling. Han foretok dyptgående endringer i det venezuelanske samfunnet, og omdirigerte enorme summer landet har tjent på oljeindustrien til sosiale programmer for fattige bønder. Dette gjorde han svært populær blant landets mange fattige innbyggere, mens middel- og overklassen var mer skeptiske til utviklingen. Spesielt kritiserte mange presidenten for å ta for lett på kriminalitet. Presidenten gjorde også store endringer i Venezuelas utenrikspolitikk, og ble kjent for svært sterke utfall mot Vesten generelt, og USA spesielt. Den politiske opposisjonen i landet har lenge vært splittet, og har liten innflytelse.

Økonomi og handel

Venezuelas økonomi handler mye om oljen, som tilsvarer 95 prosent av eksportinntektene, halvparten av statens inntekter og en firedel av BNP. I gode økonomiske tider har oljen gitt staten penger til satsinger på velferd og infrastruktur, men oljeavhengigheten gjør samtidig at Venezuela er sårbart for prisfall og svingninger i markedet. Til tross for forsøk på å utvikle andre næringer har ikke landet lyktes med å kvitte seg med oljeavhengigheten. Hugo Chávez forsøkte å skape arbeid og inntekter med små og middels store bedrifter, kooperativ og småskala jordbruk. Sammen med sosialpolitiske tiltak gav det nye sjanser til de som var fattige. Chávez nasjonaliserte også økonomien. Statlig eierskap av oljesektoren, jordbruket, bankvesenet, gruvesektoren, telekomindustrien, elektrisitet, transport og turisme. Den økonomiske politikken har gjort det lite fristende for utenlandske investorer å bruke pengene sine i landet. Etter den økonomiske nedgangen i 2008 har inflasjonen fortsatt å stige, sammen med budsjettunderskudd, mens varemangelen har blitt verre. Regjeringen sluttet i 2012 å publisere hvor stort underskuddet i budsjettene er. Mot slutten av 2013 lå prisstigningen på 56% og var den tredje høyeste i verden. 

FN-rollespill:

FN-sambandet har i 2016 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Venezuela har et veldig anstrengt forhold til USA.. Relasjonen mellom Venezuela og USA ble spesielt dårlig i 2002. Da opplevde Venezuela et statskupp, og USA var raskt ute med å støtte kuppmakernes nye (men kortlevde) regjering. I 2015 erklærte USAs president Barack Obama at Venezuela var en nasjonal sikkerhetstrussel til USA.

Venezuelas anstrengte forhold til USA legger en del føringer for Venezuelas utenrikspolitikk generelt. Det har bidratt til at Venezuela har søkt nærmere kontakt med land som ikke er alliert med USA. Kina, Russland og Iran er blant disse. Relasjonen til Russland og Kina er veldig nær både økonomisk, militært og diplomatisk.   

Forholdet til den tidligere kolonimakten Spania er anstrengt.

Forholdet til konflikten

Som en oljenasjon i økonomisk krise er Venezuela opptatt av hva som skjer i Midtøsten. Det er viktig for Venezuela at oljeprisen er høy, men også stabil. Uro i Midtøsten skaper økonomisk usikkerhet for Venezuela. Venezuela har lenge vært imot USAs militære tilstedeværelse i Irak og er for eksempel mer opptatt av å kritisere USAs bombing i området enn å kritisere det syriske Assad-regimet. 

Tips

Venezuela er generelt skeptisk til at stater skal blande seg inn i det som er andre lands indre anliggende, og er opptatt med å bevare staters suverenitet. Derfor vil de være skeptiske til en intervensjon i Syria. I møtet i Sikkerhetsrådet vil Venezuela sannsynligvis støtte løsningsforslag som er i tråd med det Kina og Russland mener. Venezuela vil derimot ikke ha problemer med å mene noe som strider med USA og EU-landenes synspunkter på saken, snarere tvert imot.

Kort om

Venezuela

Hovedstad:

Caracas

Etniske grupper:

Spanjoler, italienere, portugisere, arabere, tyskere, afrikanere og diverse urinnvånere.

Språk:

Spansk, diverse mindre stammespråk

Religion:

Katolikker 96%, protestantiske kristne 2%, andre/uspesifisert/ingen: 2%

Innbyggertall:

31 292 702

Styreform:

Føderal republikk

Areal:

912 050 km2

Myntenhet:

Bolivar

BNI pr innbygger:

18 309 PPP$

Nasjonaldag:

5.juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017