Zambia
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Zambia er et fattig land med et ungt demokrati. HIV og aids har rammet store deler av befolkningen og er årsaken til at rundt 1 million barn er foreldreløse.
Geografi og miljø
Zambia grenser mot åtte land og mangler kyst. Landet ligger på det sørafrikanske høyplatået, og det meste av landområdene er på mellom 900 og 1300 moh. I store deler av Zambia er det karrig jordsmonn, men langs de største elvene er det fruktbare marker. Zambezi, Afrikas fjerde lengste elv, renner fra nordvest til sørøst, hvor den danner en naturlig grense til Zimbabwe. Langs denne grensen er Victoriafallene, som er begge lands viktigste turistattraksjon. I nord finnes tre store innsjøer, hvorav Tanganykia er den største. Rundt Bangweulu-sjøen ligger et av verdens største sumpområder. Zambia har et tropisk klima med tre årstider. Fra desember til april er det regntid. Da er det mest nedbør i nord. Resten av året er det tørt, og temperaturen øker fra september og fram til regnet kommer. Temperaturen holder seg likevel behagelig på grunn av høyden. I Zambia er det flere nasjonalparker, men ulovlig jakt truer dyrelivet. Det drives også omfattende avskogning, noe som øker faren for jorderosjon i regntiden. Et annet miljøproblem er luftforurensninger ved kobbergruvene.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Zambia ville vi trenge 0.5 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
For omtrent 2000 år siden kom bantufolket tonga til Zambia. Folket slo seg ned i sør og trengte vekk pygmeene, som hadde bodd der i tusener av år. Etter hvert innvandret flere bantufolk til ulike deler av landet og etablerte kongedømmer. Fordi Zambia mangler kyst, tok det lenger tid før europeere fattet interesse for landet. Men på 1500-tallet kom arabere og portugisere til områdene rundt Zambezi. Der drev de i flere hundre år handel med elfenben, slaver og kobber, noe som kom de lokale kongene til gode. I 1850-årene reiste oppdageren og misjonæren David Livingstone gjennom Zambia, og med ham fulgte flere europeiske misjonærer og bosettere. Storbritannia ga i 1890 et stort britisk selskap lov til å utnytte råvarer og arbeidskraft i landet, og slik fikk Storbritannia stadig mer innflytelse. I 1924 ble Zambia britisk koloni. Under Storbritannia ble kobbergruvene utviklet, noe som førte til økonomisk vekst. Afrikanerne fikk imidlertid ikke ta del i velstanden, og motstanden mot koloniherrene økte. I 1964 ble Zambia selvstendig. Kenneth Kaunda, leder av selvstendighetspartiet UNIP, ble landets første president. Få år senere innførte han ettpartistyre, og Kaunda satt som president helt til 1991.
Samfunn og politikk
Motstanden mot Kaunda og ettpartiregimet økte i løpet av 1980-årene. Etter et kuppforsøk i 1990 gikk Kaunda med på å innføre flerpartisystem, og samme år ble partiet MMD, Bevegelsen for Flerpartidemokrati, dannet. Året etter ble det holdt frie valg, og Chiluba, leder av MMD, ble Zambias nye president. Siden har MMD vært landets dominerende parti. I dag sitter Banda fra MMD som president, men nytt valg skal avholdes i 2011. Presidenten har stor makt, men kan ikke velges for mer enn to perioder. I tillegg til folkevalgt nasjonalforsamling har Zambia et råd bestående av 27 tradisjonelle ledere fra landets ni provinser. Etter at Zambia ble selvstendig, har landet raskt blitt urbanisert. Dette har ført til boligmangel, stor arbeidsløshet og voksende slum i byene. Zambias befolkning blir stadig yngre, noe som særlig skyldes HIV/aids-epidemien som har rammet landet hardt. 8 % av befolkningen er hiv-positive, og rundt 1 million barn er foreldreløse. Tilbakevendende tørke gjør tilgangen til mat usikker, og omtrent halvparten av alle barn under fem år er kronisk underernærte.
Økonomi og handel
Zambia er et fattig land med stor utenlandsgjeld, og i dag består 1/3 av statsbudsjettet av bistandsmidler. Den viktigste årsaken er fall i verdensmarkedsprisene på kobber, landets viktigste eksportvare. I oppgangstidene det første tiåret etter selvstendigheten ble det satset ensidig på kobberproduksjon, og da prisene falt, raste økonomien sammen. I 1991 hadde Zambia verdens største gjeld i forhold til BNP. Styresmaktene har innført harde økonomiske reformer, blant annet privatisering av statlige bedrifter. Mange firmaer er gått konkurs, og arbeidsledigheten er i dag på rundt 40 %. Selv om Zambia har fått avskrevet mye av gjelden og fått økt bistand, er ikke fattigdommen under kontroll. Zambia har de siste årene forsøkt å minke avhengigheten av kobber, og i dag eksporteres også grønnsaker, edelstener, elektrisitet og tekstiler. Imidlertid står kobber fremdeles for rundt halvparten av eksportinntektene. Zambias viktigste handelspartnere er Sør-Afrika og Kina.
Landet er også medlem av regionale organisasjoner som skal sikre samarbeid og handel for medlemslandene.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Øst-Afrika
Satellittbilder
Avskoging: Copperbelt
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Minst utviklede land
SADC
Samveldet
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Zambia ble medlem av FN i 1964.
Hovedstad:
Lusaka
Etniske grupper:
afrikanske 99.5% (inkludert Bemba, Tonga, Chewa, Lozi, Nsenga, Tumbuka, Ngoni, Lala, Kaonde, Lunda, og andre afrikanske grupper), andre 0.5%
Språk:
Bemba (offisielt) 30.1%, Nyanja (offisielt)10.7%, Tonga (offisielt)10.6%, Lozi (offisielt)5.7%, Chewa 4.9%, Nsenga 3.4%, Tumbuka 2.5%, Lunda (offisielt) 2.2%, Kaonde (offisielt) 2%, Lala 2%, Luvale(offsielt)1.7%, English (offsielt)1.7%, andre 22.5% (2000 Census)
Religion:
kristne 50%-75%, muslimer og hinduister 24%-49%, urfolks trosretning 1%