Hopp til innhold

Zambia

Republikken Zambia

Zambia er en av verdens største kobberprodusenter. Selv om landets økonomi har vokst seg sterkere, er Zambias befolkning fremdeles fattig.

Sist oppdatert 28.10.2014

Geografi og miljø

Zambia ligger sør på kontinentet, midt i, uten kyst. Mesteparten av landskapet er savanner og gressletter. Afrikas fjerde lengste elv, Zambezi, utgjør grensen mot nabolandet Zimbabwe.

Klimaet i Zambia er subtropisk. Det vil si at somrene er lange og varme, mens vintrene er korte og milde. Det blir sjelden kaldere enn pluss 10 grader celsius. Regntiden i landet varer mellom november og april, og tørketiden er fra mai til oktober.

Zambia har et rikt dyreliv.  Store dyr som elefant, spissneshorn, sjiraff, bøffel og sebra er fortsatt vanlige, særlig i nasjonalparkene. Krypskyting truer flere av dyreartene. Der hvor det drives kobberminer hugges det for mye skog, noe som øker faren for at jordsmonnet blir vasket vekk i regntiden. 

1972
2006

Kobbergruvene i Copperbelt-provinsen gir mange arbeidsplasser, men går hardt ut over skogområdene i regionen. Les mer

Ecoprint

0.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Zambia ville vi trenge 0.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

For omtrent 2000 år siden kom bantufolket Tonga til Zambia. Etter hvert innvandret flere bantufolk til ulike deler av landet og lagde kongedømmer. Fordi Zambia mangler kyst, tok det lenger tid før europeere ble interessert i landet. På 1500-tallet kom arabere og portugisere til områdene rundt Zambezi-elven. Der drev de i flere hundre år handel med elfenben, slaver og kobber, noe som de lokale kongene tjente godt på.

I 1850-årene reiste oppdageren og misjonæren David Livingstone gjennom Zambia, og med ham fulgte flere europeiske misjonærer og bosettere. Storbritannia ga i 1890 et stort britisk selskap lov til å utnytte råvarer og arbeidskraft i landet, og slik fikk Storbritannia stadig mer innflytelse. I 1924 ble Zambia britisk koloni. Under Storbritannia ble kobbergruvene utviklet, noe som førte til økonomisk vekst. Zambias befolkning fikk imidlertid ikke ta del i velstanden, og motstanden mot koloniherrene økte. I 1964 ble Zambia selvstendig. Kenneth Kaunda, leder av selvstendighetspartiet UNIP, ble landets første president. Få år senere innførte han ettpartistyre.

Motstanden mot Kaunda og ettpartiregimet økte i løpet av 1980-årene. Etter et kuppforsøk i 1990 gikk Kaunda med på å innføre flerpartisystem, og samme år ble partiet MMD, Bevegelsen for flerpartidemokrati, dannet. I 1991 ble det holdt frie valg, og Chiluba, leder av MMD, ble Zambias nye president. MDD satt med makten i landet helt til 2011, da Den patriotiske fronten (PF) med Michael Sata som leder, vant både president- og parlamentsvalget. Oktober 2014 døde president Sata, etter i lengre tid å ha forsøkt å hemmeligholde sin sykdom. Neste president- og parlamentsvalg skal avholdes i 2016. 

Samfunn og politikk

Fra 1990, da flerpartisystemet ble innført og drøyt 20 år fremover ble Zambia styrt av MDD. Økonomisk vekst gjorde det mulig for MDD å bygge skoler, veier og sykehus. Men for den jevne zambier ble det ingen store forbedringer. Sata, som kom til makten i 2011, lovet arbeid og bedre økonomi til landets mange unge og fattige velgere. Sata har ikke greid å innfri valgløftene og er blitt kritisert for å forfølge sine politiske motstandere og journalister.

Vest i landet finnes det en sterk selvstendighetsbevegelse; Iozi-folket. Før Zambias selvstendighet bodde Iozi-folket i kongedømmet Barotseland, et britisk protektorat. Barotseland ble en del av Zambia i 1964, med en avtale om fortsatt selvstyre. Avtalen ble brutt av president Kaunda i 1969. Siden den gang har Iozi-folket ført en fredelig kamp for at selvstyret skal respekteres. MDD-regjeringen møtte Ioziene med vold under en demonstrasjon i 2011. Sada på sin side lovet å overholde avtalen med Iozi-folket, men brøt løftet kort tid etter at han ble president. Skuffelsen var stor for Iozi-folket, og våren 2012 krevde de åpent selvstendighet for Barotseland.

Innbyggerne i Zambia består av mange forskjellige folkegrupper. Ingen av dem er i flertall. Zambia er et av landene i Afrika hvor flest mennesker bor i by. Dette har ført til boligmangel, stor arbeidsløshet og voksende slum i byene. Den sikkerheten folk hadde ved at de som er i slekt hjelper hverandre gjelder ikke på samme måte i byen.  

Zambias befolkning blir stadig yngre, noe som særlig skyldes HIV/aids-epidemien som har rammet landet hardt. Den unge befolkningen, nesten 60% er under 25 år, står for en stor del uten arbeid. Litt over 60% av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Gjennomsnittlig antall barn per kvinne er 5,7. Det betyr at befolkningen vokser raskt. Feilslått jordbrukspolitikk og tilbakevendende tørke gjør tilgangen til mat usikker, og omtrent halvparten av alle barn under fem år er kronisk underernærte.

Økonomi og handel

Zambias økonomi har bedret seg de siste årene. Økonomien er basert på kobberindustrien, og landet er sårbart for svingninger i kobberprisen på verdensmarkedet. Høy kobberpris og en god maisavling i 2010 gjorde sitt for at landet raskt kom seg på beina etter finanskrisen i 2008. Zambia har en betydelig statsgjeld.

Korrupsjon har vært et utbredt problem i landet. I 2009 stod landets tidligere president Chiluba anklaget for å ha tusket til seg statlige penger. Både Banda og Sata har gjennomført store antikorrupsjonskampanjer i landet, uten gode resultater.

En annen diskusjon i Zambias er Kinas store innflytelse. Kina har gitt Zambia lån og investert mye penger i Zambias gruvedrift. Arbeidsforholdene i de kinesiske selskapene er dårlige og har ført til store protester blant gruvearbeiderne. Det er mange som ønsker at regjeringen skal innføre høyere skatter og avgifter for utenlandske selskaper som vil drive i landet, men det er en vanskelig balansegang. Regjeringen er redde for å ikke skremme vekk utenlandske investorer.

Det finnes store områder av udyrket mark i landet og det finnes et potensiale for landbruksnæringen. De fleste zambiere lever av selvbergingsjordbruk, noe som er vanskelig i et land som stadig opplever tørke.

Zambia har opplevd en oppsving i turistnæringen de siste årene, delvis fordi den urolige situasjonen i Zimbabwe skremmer mange turister fra å reise dit. Landets store severdigheter er Victoriafallene og dyrelivet. 

Kort om

Zambia

Hovedstad:

Lusaka

Etniske grupper:

Afrikanske stammer 99.5% (inkludert Bemba, Tonga, Chewa, Lozi, Nsenga, Tumbuka, Ngoni, Lala, Kaonde, Lunda), andre 0.5% (2000)

Språk:

Bemba (offisielt) 30.1%, Nyanja (offisielt)10.7%, Tonga (offisielt)10.6%, Lozi (offisielt)5.7%, Chewa 4.9%, Nsenga 3.4%, Tumbuka 2.5%, Lunda (offisielt) 2.2%, Kaonde (offisielt) 2%, Lala 2%, Luvale (offsielt)1.7%, Engelsk (offsielt)1.7%, andre 22.5% (2000)

Religion:

kristne 50%-75%, muslimer og hinduister 24%-49%, naturreligioner 1%

Innbyggertall:

15 519 604

Styreform:

Republikk

Areal:

752.618 kvkm

BNI pr innbygger:

3 853 PPP$

Nasjonaldag:

24.oktober

Satellittbilder

Avskoging: Copperbelt

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017