Hopp til innhold

Hva er et land?

Av de 200 landene på Globalis er 193 medlemmer av FN.

Hva er et land?

Landene på Globalis

Av de 200 landene på Globalis er 193 medlemmer av FN. Vatikanstaten anerkjennes av FN som stat med observatørstatus. Det samme gjelder for Palestina. I tillegg kommer Vest-Sahara, hvor FN har engasjert seg i å bestemme regionens status. Vi har også en landprofil på Kosovo, som erklærte seg som egen stat i 2008. Kosovo er anerkjent av bortimot 90 land, inkludert Norge, men Russland vil ikke anerkjenne og kommer til å legge ned veto hvis Kosovo søker om medlemskap i FN. Dette med om et land anerkjennes eller ikke, er ganske komplisert, og er en stor sak for landet selv, for andre land, og for FN. Litt enkelt kan man si at et land er et land, når mange nok andre land sier eller godtar at det er et land. 

Dessuten har vi valgt å inkludere Taiwan, samt de to små øystatene Niue og Cook-øyene. Begge to er i fri assosiasjon med New Zealand, men er ikke medlemmer av FN. Årsaken til at disse tre landene har fått sine egne landprofiler er at de er med i flere statistikker på Globalis, i tillegg til at de har skrevet under på flere av de internasjonale avtalene i FN. Dette har vi valgt å tolke som anerkjennelser av disse landenes suverenitet fra andre lands hold.

Hvor mange land eksisterer?

Hvor mange land som eksisterer i dag er et spørsmål det er umulig å gi et enkelt svar på. Det amerikanske utenriksdepartementet anerkjenner 195 stater som selvstendige, mens Australia opererer med en liste på ikke mindre enn 240 land. Det internasjonale fotballforbundet FIFA har 208 medlemsland, mens vi på Globalis altså har landprofiler for til sammen 200 land. Grunnen til at det er så forskjellig er behovene til de som lager listene: det er naturlig at en liste over handelspartnere og fotballforbund ikke stiller de samme kravene, som lister over hvilke land man anerkjenner som selvstendige stater.

Hvem bestemmer?

Det er uenighet om hva som kan kalles et land, og hva som ikke kan det. I rettslig forstand vil et land vanligvis bestå av et begrenset, fast bebodd område som kontrolleres av en statsmakt. En statsmakt vil si en fast organisasjon som passer på landområdets interesser, både landets innbyggere og til andre land. Statsmakten må ha kontroll over hele landområdet for at vi skal kunne snakke om et uavhengig, selvstendig land. Denne kontrollen må anerkjennes av andre land som rettferdig og riktig. Det er med andre ord først og fremst andre lands anerkjennelse som gjør et land til et land. Begrepene land og stat brukes om hverandre, og betyr i de fleste sammenhenger det samme.

Uenigheten om hva som kan regnes som land kommer av at det ikke alltid er like enkelt å avgjøre hva en statsmakt er, og hva det vil si å ha full kontroll over et landområde. I tillegg kan ulike land være uenige om hvem som skal ha kontroll over hvilke områder, og menneskene som bor i et område kan være uenige i hvordan statsmakten styrer landet, og om en statsmakt har rett til å kontrollere innbyggerne der.

FNs rolle

Da de forente nasjoner (FN) ble opprettet i 1945, hadde organisasjonen bare 51 medlemsland. At medlemstallet i dag har steget til 193 land henger sammen med at det har blitt flere land i verden siden 1945. FN som organisasjon tar ikke stilling til hva som kan karakteriseres som et land, og hva som ikke kan det. Dersom et land ønsker å melde seg inn i FN, må søknaden først behandles av Sikkerhetsrådet, hvor ni av de 15 medlemmene må godkjenne det, og alle de fem faste medlemmene kan stanse søknaden på egenhånd. Dersom landet godkjennes av Sikkerhetsrådet, legges søknaden frem for Generalforsamlingen, hvor landet må ha støtte fra minst 2/3 av medlemslandene for å bli godkjent.

Omstridte områder

Foruten de 200 landene vi har her på Globalis finnes det en rekke landområder rundt omkring i verden som kjemper for sin egen selvstendighet, retten til å kalle seg et land og retten til å råde over landområder de anser som sine. Dette er områder som Kashmir, Kurdistan, Ingusjetia og Tsjetsjenia. Felles for disse områdene er at de styres av andre land, men forsøker å løsrive seg. I tillegg til disse klart avgrensede landområdene finnes det mange folkegrupper som i dag kjemper for å få sine egne landområder. Mange av disse har organisert seg i De urepresenterte nasjoner og folkeslags organisasjon (UNPO), som arbeider for at disse minoritetene skal bli hørt og anerkjennes av det internasjonale samfunn.

Historie

Historisk sett er inndelingen av verden i land nokså ny. Først så sent som på 1800-tallet begynte land å få den formen vi ser i dag. Før dette var landområdene i verden organisert veldig forskjellig – noen ble styrt av sterke, statlignende organisasjoner som hersket over tydelig avgrensede områder, mens andre områder ikke hadde ledere i det hele tatt.

Et fellestrekk ved hvordan områder ble styrt og organisert i tiden før vi fikk formelle land, var at mennesker holdt sammen fordi de hadde samme kultur og språk. Men her var det også store forskjeller. Noen områder ble styrt av samme folkeslag i årtusener. Andre områder, hvor det bodde nomader, hadde ikke noe bestemt område som de følte de eide, men reiste rundt.

Til tross for at det ikke fantes land slik vi kjenner dem i dag, oppsto det opp gjennom århundrene er lang rekke forskjellige imperier. Imperier betyr herredømmer, eller riker. De viktigste forskjellene på disse imperiene og dagens land var imperienes uklare grenser. Imperiene oppsto som oftest på grunn av lange erobringstokt, og når nye landområder ble erobret og ble en del av imperiene hadde ikke det så stor innvirkning eller merkbare forskjeller for de som bodde der. Dagens land er på mange måter imperienes rake motsetning, men også deres arvtagere: selv om landene i dag er organisert på helt andre måter enn imperiene var, er mange av dagens land rester og bruddstykker etter tidligere tiders imperier.

Nasjonalisme

På 1600-tallet hadde boktrykkerkunsten spredd seg såpass at man begynte å bli opptatt av språk og skrift. Man ble oppmerksom på språklige likheter og delt identitet, mens møter med andre kulturer og mennesker understreket og forsterket forskjeller og særpreg i de ulike folkeslagene. Dette førte frem til ideen om at verden er inndelt i en lang rekke ”nasjoner” med spesielle kjennetegn. Man tenkte seg at alle mennesker var inndelt i naturlige fellesskap; "de hører sammen der, og vi hører sammen her". Verden bestod av nasjoner. Flere mente at man burde lage avgrensede landområder hvor de enkelte nasjonene kunne leve hver for seg og ha sin kultur, sitt språk, sine vaner og levemåter for seg.

Hvor like eller forskjellige nasjonene egentlig var på dette tidspunktet er uklart. Ideen om en samlet nasjon kan i like stor grad spores til politiske og økonomiske som kulturelle og språklige motiver – da Frankrike og Italia ble opprettet som enhetlige land på 17- og 1800-tallet var det ikke stort mer enn 15% av innbyggerne i de to landene som snakket fransk eller italiensk, og langt færre var klar over hvilke land de bodde i.

Nye imperier

Samtidig med ideen om nasjonene begynte flere europeiske land å utvikle en ny form for imperier, basert på å eie landområder langt borte. Der de tidligere imperiene i hovedsak besto av sammenhengende landområder, slik som Romerriket, ville man nå sikre seg kontroll over landområder med store naturressurser, som kunne berike erobrerne. Land så langt borte som i Afrika, Asia og Amerika ble lagt under europeisk herredømme. Disse blir ofte kalt kolonier.

De nye imperiene stod helt frem til midten av 1900-tallet. Etter 2. verdenskrig ble det ikke lengre sett på som holdbart at land kunne eie andre land. Ideen om frihet og selvstendighet hadde spredt seg og land etter land krevde sin suverenitet. Land etter land kjempet for å komme fri fra det europeiske herredømme. Mange land fikk sin selvstendighet i årene 1940-1960. Europeerne hadde allikevel  trukket opp grensene på kartet og landegrensene tok ikke hensyn til økonomiske, sosiale, etniske og religiøse skillelinjer, noe som fortsatt preger en lang rekke land som tidligere var del av større imperier. Det kan man se særlig på kartet over Afrika hvor linjene er snorrette, og grensene ikke er laget av naturlige årsaker som landskaps eller felles identitet. En annen utfordring er at flere av landene som ble erobret av europeiske land ikke gjennomgikk den samme industrielle og sosiale utviklingen som resten av verden, ettersom de ble organisert utelukkende etter hvor mange ressurser som kunne hentes ut. Mange av disse landene er i dag blant verdens fattigste. 

Nasjon - stat - land

Nasjon er et ord som brukes med flere betydninger. Det kan være en gruppe mennesker med en felles sosial og kulturell identitet. Det kan være en stat, eller en stat hvor det bor en gruppe med felles (nasjonal) identitet. En stat defineres etter folkeretten. Man må være en stat for å bli medlem av FN. I folkeretten kreves det at en stat har en befolkning, et avgrenset landområde, en regjering, og evne til å ha forbindelse med andre stater. Et land er et annet ord for et geografisk avgrenset område med felles styre som f.eks. en stat. 

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries

http://en.wikipedia.org/wiki/Empire

http://geography.about.com/cs/politicalgeog/a/statenation.htm

http://www.dfat.gov.au/geo/http://www.unpo.org/

http://www.fifa.com/aboutfifa/organisation/associations.html

http://www.globalpolicy.org/nations/index.htm

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2001/Statsnavn-hovedsteder-og-nasjonaldager.html?id=87863

http://snl.no/stat

http://www.state.gov/s/inr/rls/4250.htm

http://www.un.org/wcm/webdav/site/visitors/shared/documents/pdfs/FS_Becoming%20new%20MS.pdf

http://www.un.org/members/

Anderson, Benedict: “The New World Disorder”, i New Left Review 193 (1) s. 3-13, 1992

Anderson, Benedict: ”Exodus”, i Critical Inquiry, 20 (2), s. 314-327, 1994

Fleischer, Carl August: Hovedpunkter i folkeretten. Universitetsforlaget, Oslo, 1966

Rokkan, Stein: Stat, nasjon, klasse – Essays i politisk sosiologi. Universitetsforlaget, Oslo, 1993

Windheim, Ivar: I samfunnet – Internasjonal politikk. Aschehoug, Oslo 2004

.

Aktuelle lenker:

Forfalsket kart for å Sovjet til å virke mektig (Dagbladet)

Verden i 1945 (pdf fra FNs kartografiske seksjon)

FN-sambandet © 2017