Hopp til innhold

Hva er statistikk?

Hvor kommer dataene fra, og hvordan kan vi lese dem?

Hva er statistikk?

Statistikk kan hjelpe oss til å se tendenser, altså hvilken retning utviklingen har og kan gi oss oversikt over en stor mengde tall og målinger.

På Globalis kan du se statistikkene i tre versjoner; søylediagram, tabell og i kart. Landene er rangert etter «verst til best», på bakgrunn av verdiene.  

Du kan sammenligne år, slik at du kan undersøke om det har skjedd en utvikling i verden over tid. For eksempel kan du se hvordan militærutgiftene (prosent av BNP) til Russland har endret seg fra slutten av den kalde krigen, sammenlignet med i dag.

I fanen «Sammenligning» kan du sammenligne to statistikker for å undersøke sammenhenger. Er det for eksempel en sammenheng mellom land hvor lese-og skrivekyndigheten blant kvinner er høy, er spedbarnsdødeligheten lavere?

I kart er det vanskeligere å få frem detaljert informasjon. Når statistikk vises på denne måten får man først og fremst en oversikt som forteller noe om forskjeller i verdenssammenheng.

Globalis henter sine tall fra FN og Verdensbanken. De utgir nye tall ca. en gang i året. Globalis er dermed en god og oppdatert kilde. Det er viktig å være kritisk til all statistikk. Det er viktig å vite noe om hva statistikken er ment å måle, og være oppmerksom på feiloppfatninger og uklare sammenhenger.

Hvorfor finnes det ikke statistikk for de siste årene?

Det tar tid å lage statistikk. For det første så kan man ikke måle hva som har skjedd i et år før hele året har gått. Det skulle kunne bety at statistikk for 2004 var klar i januar 2005. Mange land får til det, men offentliggjør tallene som foreløpige beregninger. Det betyr at man enten lager tabeller og statistikk, selv om man ikke har alle tallene, eller man bruker tall som man har funnet gjennom sannsynlighetsberegning. Forskning er komplisert. Statistikk og tall må kontrolleres etter bestemte regler, slik at man ikke gjør noe feil. Først etter en slik kontroll er kvaliteten god nok og statistikken blir offisiell.

I land med gode rutiner og lang erfaring tar kontrollen inntil ett år. I land uten slik erfaring tar det lenger tid. Etter at landene er ferdig med å lage statistikken så sendes den til FN (eller andre internasjonale organisasjoner). FN bruker også tid på å koble og sette sammen tallene og statistikken til en rapport. På den måten lages det en forsinkelse på internasjonal statistikk på 2-3 år.

FN og statistikk

De som jobber med statistikk i FN er opptatt av at statistikken skal gi riktig og viktig informasjon om hvordan det står til på kloden. Statistikk er en måte få kunnskap om og å forstå verden. Det er litt sånn at for vite hva FN skal gjøre, eller hvordan FN kan hjelpe, - så må FN vite mye om hvordan det er og har vært. For eksempel da FN startet arbeidet med FNs tusenårsmål ble det enda viktigere enn før å undersøke tilstanden i forskjellige land på en slik måte at man kunne sammenligne land imellom, og før og nå. FN trengte sikker informasjon slik at man kunne måle fremgang, og få oversikt over hva det var nødvendig å satse mer på.

Statistikk i utviklingsland

Det er mange ting som kan gjøre det vanskelig å få tak i informasjon fra et land. Borgerkrig, diktatur eller mangel på infrastruktur kan gjøre det vanskelig å nå frem til områder i et land. Man får rett og slett ikke spurt de som bor der. Noen land har så få ressurser at de velger å ikke bruke tid på det, dårlige systemer for å samle inn og arbeide med offentlig statistikk, at det som finnes av statistikk ikke kan brukes.

For eksempel kan statistikk om hvem som eier landområder (statistikk over landeierskap) være vanskelig å finne ut i et land som ikke har offentlig eiendomsregister, eller hvor landområder eies i fellesskap av hele landsbyer.

En annen utfordring kan være at både lokale og utenlandske informasjonsinnsamlere ikke koordinerer og snakker sammen om hvem som skal dekke hvilke temaer eller områder. Resultatet blir unøyaktig og usikkert.

Dette er eksempler på hva som kan være årsaken til at du ikke finner statistikk om et land på Globalis.

Sammenligning av statistikker

Tilfeldigheter kan skape inntrykk av at det finnes sammenhenger og mønstre der hvor det ikke finnes. Ofte skyldes det at det er en del av virkeligheten som er usynlig i statistikken.

Et eksempel på dette er sammenhengen mellom bruttonasjonalprodukt (BNP) og strømforbruk. 

Det kan se ut som at det er en tydelig sammenheng mellom høy BNP i USA og høyt strømforbruk. Selv om begge søylene er høye trenger det ikke å bety at det finnes en link her. At landet har en stor industri hvor produksjonen av varer krever mye energi er den biten av virkeligheten som ikke kommer frem i statistikken.

Hvordan skal vi forstå indekser?

Mye av den statistikken du finner på Globalis er indekser.

Litt forenklet kan man si at en indeks er statistikk som er laget ved å kombinere, sette sammen, tall fra flere kjennetegn (indikatorer). En indeks vil ofte gjøre at man kan stole mer på statistikken. Grunnen til at det er slik er at sammenslåingen av kjennetegn gjør at et komplekst og sammensatt virkelighetsbilde lettere kan vises i sin helhet.

Et eksempel på en indeks er FNs utviklingsindeks (HDI). HDI skal måle hvilken retning den menneskelige utviklingen går. Da har man funnet ut at hvis 1) folk lever lenger (forventet levealder), 2) får skolegang, og 3) BNP per innbygger øker så er det kjennetegn på en utvikling som går i riktig retning. Indeksen vil da være høy og fange opp alle disse tre indikatorene.

To indekser kan også fortelle om nesten det samme, men slå sammen helt forskjellige indikatorer. Et eksempel er lykkeindeksen og livskvalitetsindeksen på Globalis. Begge disse indeksene vil måle hvor fornøyde mennesker er med livene sine, men bruker helt ulike indikatorer som byggeklosser i statistikken. Resultatet er at de to indeksene rangerer landene i verden ulikt.

Ordliste:

Enhet: er det statistikken skal si noe om. Eksempel på enhet er land. På Globalis har nesten all statistikk land som enhet.

Indikator: kjennetegn, ordetkommer av verbet «å angi, å anvise». Man bruker en indikator for å angi eller beskrive forhold som er for sammensatte til å måle direkte. For eksempel er helsetilbudet et komplisert forhold å måle, men et kjennetegn (en indikator) for dette er antall leger per innbygger.

Indeks: En indeks er statistikk som er laget ved å kombinere, sette sammen, tall fra flere kjennetegn (indikatorer).

Variabel: En egenskap som forandrer seg ved en enhet. For eksempel bruttonasjonalprodukt i et land, eller antall barnefødsler i et land per år.

Verdier: hvilken måleenhet som brukes. For eksempel kan en variabel eller indikator være målt i prosent, antall, år, eller pengeenhet.

FN-sambandet © 2017