Hopp til innhold

Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er en uavhengig og upartisk permanent domstol, som kan dømme enkeltpersoner for folkerettsbrudd.

ICC

ICC etterforsker, tar ut tiltale og dømmer i saker mot personer som er anklaget for de alvorligste forbrytelser, som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. ICC tar for seg de alvorligste tilfellene og saker som ikke kan eller vil straffeforfølges av et nasjonalt rettsvesen.

Domstolen ble opprettet for å bidra til å få slutt på straffefrihet, det vil si at personer som er ansvarlig for og som begår de forbrytelsene som er nevnt ovenfor slipper straff. Historisk har det vist seg at særlig statsoverhoder, generaler eller andre maktpersoner har sluppet unna domstoler eller straff etter kriger eller krigsforbrytelser fordi man ikke hadde noen domstol å melde dem til. FNs generalforsamling hadde diskutert behovet for en slik domstol lenge, men det var først etter den kalde krigen var over man satte i gang arbeidet for fullt. I tillegg skjedde det grusomme krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia og Rwanda på tidlig 90-tallet, noe som var med på å forsterke ønsket om en internasjonal straffeforfølgelse. 

1998 ble 160 land enige om en internasjonal avtale: "The Rome Statute of the International Criminal Court." Etter at  60 land hadde forpliktet seg til å følge domstolens statutter i 2002, ble ICC en aktiv domstol. 

Domstolen er uavhengig av FN selv om grunnlaget ble forhandlet fram i FN-systemet. I tillegg har FNs sikkerhetsråd fått fullmakt til å kunne bringe saker inn for domstolen.

Virksomhetsområde

Den internasjonale straffedomstolen har kun myndighet i saker hvor:

  1. den anklagede kommer fra et land som har ratifisert statuttene,
  2. forbrytelsen er blitt begått i land som har ratifisert statuttene, eller
  3. FNs sikkerhetsråd bringer saken inn for domstolen uavhengig av den anklagedes hjemstat og hvor handlingen ble begått. 

Domstolen kan også gripe inn i saker hvor den anklagede er fra et land, eller forbrytelsen er begått i et land, som ikke har ratifisert statuttene, men på en eller annen måte har akseptert domstolens myndighet.

Alle land som har sluttet seg til ICC, har plikt til å pågripe personer som ICC har utstedt en arrestordre på hvis de kan. Land som ikke har underskrevet Roma-statuttene plikter derimot ikke til å pågripe personer som er ettersøkt av domstolen.

ICCs jurisdiksjon er begrenset i tid. Det vil si at domstolen kun har myndighet i saker som er skjedd etter 1. juli 2002 da domstolen ble opprettet. Stater som har sluttet seg til domstolen på et senere tidspunkt kan selv bestemme om de vil gi ICC myndighet til å granske hendelser som skjedde etter 2002 eller om det kun skal gjelde fra den datoen de ratifiserte avtalen.

Domstolen har møtt kritikk for å være for fokusert på afrikanske forbrytelser. Av ti saker som er kommet opp for domstolen per 2016, er ni av dem i afrikanske land, og et i Europa (Georgia). I oktober 2016 varslet både Burundi og Sør-Afrika at de ville trekke tilbake sitt medlemsskap i domstolen.

Les mer på våre temasider om folkerett på fn.no

Medlemmer (124)

Lim inn på din egen nettside

FN-sambandet © 2017