Hopp til innhold

Avskoging: Gishwatiskogen

Behovet for brensel har ført til omfattende avskoging av Gishwatiskogen i Rwanda. Store funn av metangass, i tillegg til gjenplantingsprosjekter, har imidlertid snudd den negative utviklingen.

1978
2006

Bare en liten brøkdel av den opprinnelige skogen fra 1978 er bevart, og de små områdene med skog som er igjen vises på 2006-satellittbildet som mørkegrønne flekker.

Flere grunner til avskogning

Gishwatiskogen er det mest avskogede området i hele Rwanda. Skogen ligger nordvest i landet, og dekket i 1981 et område på 210 kvadratkilometer. I 2002 var den redusert til bare 6 kvadratkilometer.

Årsakene til avskogingen er mange, men jakten etter trekull, tømmer, medisiner og matprodukter har hatt stor påvirkning. Rydding av store felt til jordbruksproduksjon har også redusert skogen kraftig.

I 1994 ble det opprettet en stor flyktningleir i området som også medførte nedhugging av skog. Tap av store skogområder er negativt for miljøet, og fører blant annet til jorderosjon, jordras og tap av biologisk mangfold.

Reservatet som forsvant

På satellittbildet fra 1978 kan man tydelig se hvor skogreservatet Gishwati lå. Den mørkegrønne skogen dannet en naturlig grense til de omkringliggende mer lysegrønne områdene.

I 2006 var store deler av skogen borte, og på satellittbildet fra samme år ser man hvordan de mørkegrønne områdene har skiftet farge til lyserosa og lysegrønt. Den intense rovdriften på skogen har ført til at de avskogede områdene er i svært dårlig forfatning.

Jordskred og flom

I mange tilfeller kan avskoging føre til ulike former for naturkatastrofer. I 2001 og 2002 ble Kanama-distriktet i Rwanda utsatt for både jordskred og flom. Tilsammen mistet 99 mennesker på landsbygda livet fordi boligene deres kollapset.

I tillegg døde 30 000 mennesker av sult som følge av ødelagte avlinger og jordbruksland.

Trenger nye energikilder

I dag kommer 90 prosent av Rwandas energiforbruk fra brensel. Dette henger nøye sammen med avskogingen. Nedhuggingen av skog i Rwanda har økt fra 4 prosent i 2003 til 6,9 prosent i 2006.

Metangassoppdagelsen på bunnen av Kivusjøen vil muligens bli løsningen på landets energikrise. Forekomstene er store, og vil trolig kunne dekke landets strømforbruk 400 år frem i tid.

Kan man redde skogen?

Miljøvernorganisasjoner planter ny skog og bruker spesielle metoder for gjenplanting og bevaring av Gishwatiskogen. På den måten prøver de å gjenskape det opprinnelige skogsreservatet.

Det benyttes nye teknikker som bygging av jordbruksterrasser i fjellsidene og tilføring av ekstra organisk materiale til trærne og plantene i området. I tillegg planter man bestemte typer busker/trær for å styrke skogens økosystem.

Plantingen gjøres hovedsakelig av lokalsamfunnet, og av ulike miljøorganisasjoner. Den store satsingen gjør at det er sannsynlig at man i løpet av de neste 10-15 årene vil klare å gjenskape store deler av Gishwatiskogen

Kilde: Atlas of Our Changing Environment

Lim inn på din egen nettside

FN-sambandet © 2017