Hopp til innhold

Naturforvaltning: Sundarban

I Sundarban har man klart å bevare mangroveskogen og få tigeren til å trives. Men stadige nye rekefarmer truer harmonien.

1976
1999

Mangroveskogen i Sundarban har blitt bevart, og ikke forandret seg nevneverdig mellom 1977 og 2000.

God naturforvaltning hjelper

Sundarban, den største mangroveskogen i verden, ligger i Bengal-bukta i den sørvestlige delen av Bangladesh og i den indiske staten Vest-Bengal. Sunderban er et godt eksempel på at det er mulig å ivareta levevilkårene for mennesker, dyr og planter samtidig.

Til tross for høy befolkningstetthet, og miljøødeleggelser i form av slam, syklonoversvømmelser og at havnivået har steget, har ikke størrelsen på mangroveskogen forandret seg nevneverdig de siste 25 årene.

Ved å bedre forvaltningen har man faktisk fått en økning i tigerbestanden fra knappe 350 dyr i 1993 til 500-700 i 2000. Øko-turismen har også vært økende.

Rekeindustrien truer skogen

Selv om dette foreløpig er mangelfullt dokumentert, tyder imidlertid flere rapporter på at det har skjedd en forringelse av deler av Sundarban.

I tillegg har mangroveskogen blitt mer sårbar som følge av utviklingen av rekefarmer i regionen de siste 20 årene. Økningen i rekefarmer har også en negativ effekt på jordbruket.

Rekeoppdrett har bidratt til at antallet mangroveskoger på verdensbasis har blitt redusert kraftig de siste tjue årene.

Sundarban har et sjeldent biologisk mangfold, med over 120 fiske- og 260 fuglearter. Det estimerte antallet Royal Bengaltigere i området er 500, og i tillegg er skogen hjem for 30 000 eksemplarer av det som kalles chital eller ”spotted deer”. Dette er en slags dåhjort på størrelse med norsk rådyr. Man finner også 14 av verdens 35 mangrove-arter i Sundarban. Foto: Amer Habib/UNEP/Flickr.com

På vei til stranda, gjennom Sundarban. Foto: Amer Habib/UNEP/Flickr.com

Kilde: Atlas of Our Changing Environment

Lim inn på din egen nettside

FN-sambandet © 2017