Grunnvann: Great Man-made River

På bildet til venstre ser en hvordan store vannreservoarer er pumpet opp mellom 1988 og 2006. Vannet blir brukt til jordbruk, og på bildet til høyre ser en utviklingen av jordbruksområder i al-Kufra.

Overraskende funn av grunnvann

Da oljeutvinningen i Libya tok til på slutten av 1950-tallet ble det oppdaget en annen verdifull ressurs under den brennhete sanden: et nett av underjordiske sjøer. Analyser av sjøene viste at deler av vannmassene var nærmere 40 000 år gamle.

Uttak fra dette gigantiske reservoaret ble ansett som den beste metoden for å skaffe vann til det knusktørre landet.

Great Man-Made River-prosjektet

Fase 1 av Great Man-Made River-prosjektet (GMMR) kom imidlertid ikke i gang før i 1993. Den første fasen bragte vann fra østlige brønnområder ved Sarir og Tazerbo til Libyas nest største by Benghazi.

Fase 2 kom i drift i 1996, og bragte vann fra oljefeltet Jebel Hassouna til hovedstaden Tripoli.

Fase 3 er fortsatt under konstruksjon.

Vannforsyning i lang tid fremover

Prosjektets største reservoar så langt er kjent som Store Omar Mukhtar, og ligger ved Siluq, merket med gule piler på bildet fra 2006. Vannet brukes blant annet i kunstig vanning ved Al Kufra, synlig på bildene fra 1972 og 2001.

Når hele GMMR er i drift vil prosjektet kunne levere 3,6 millioner kubikkmeter vann daglig. Med dette uttaket vil systemet kunne levere vann i over tusen år før det er tomt.

Fire land må dele ressursene

Det underjordiske systemet strekker seg over grensene til tre av Libyas naboland – Tsjad, Sudan og Egypt, og miljøvernere frykter at for stort uttak vil kunne tømme systemet for fort til at naturen kan fornye det.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) jobber nå for å få på plass en plan for god deling av vannressursene mellom de fire landene.

Kilde: Atlas of Our Changing Environment

Lenker