Retten til likebehandling

At alle skal behandles likt er hovedmålsettingen for hele menneskerettighetsvernet.

Denne rettigheten nevnes helt først i Verdenserklæringen, og går igjen som en rød tråd gjennom alle de andre rettighetene. 

Særavtaler

På grunn av likebehandlingens avgjørende betydning er denne rettigheten beskyttet av mange internasjonale avtaler:

• FNs rasediskrimineringskonvensjon
• FNs kvinnekonvensjon
• FNs barnekonvensjon 
• FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne 

I tillegg finnes det egne artikler om likebehandling i FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter, og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Grunnen til at det fins så mange forskjellige særavtaler er at det er mange grupper i samfunnet som behøver tilpasset beskyttelse. Generelle påbud om at alle skal behandles likt treffer ofte ikke de som opplever den groveste forskjellsbehandlingen, som kvinner, barn og personer med nedsatt funksjonsevne.

Likestilling mellom kvinner og menn

Få land i verden styres av en jevn sammensetning av kvinner og menn. De fleste land styres av menn, og når kvinner også stenges ute fra muligheten til å ta en fullverdig utdanning, opprettholdes skjevhetene.

Denne forskjellsbehandlingen er i strid med både barne- og kvinnekonvensjonen, som hver for seg stadfester like rettigheter til en fullverdig utdannelse og deltagelse i samfunnslivet.

Manglende likestilling er et problem som kan gjennomsyre hele samfunnslivet. Dette gjør likestilling til en av de mest kompliserte rettighetene å overholde, ettersom det kan være vanskelig å sette i gang isolerte tiltak mot inngrodde problemer.

Flere av landene som kommer dårligst ut i statistikken nedenfor har valgt å stå utenfor av FNs konvensjoner om likebehandling, men også land som har skrevet under sliter med å overholde rettighetene.

Ulikt verdigrunnlag

FN-konvensjonene som tar for seg retten til likebehandling har ført til debatt om hvilket verdigrunnlag menneskerettighetene er basert på. Særlig Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen har vært omdiskutert. Dette er fordi det hersker ulike oppfatninger om hvilke rettigheter disse gruppene skal ha i forskjellige samfunn.

En rekke ikke-vestlige land og organisasjoner er sterkt kritiske til verdigrunnlaget for menneskerettighetsavtalene, og savner perspektiver hentet fra andre landområder og kulturer enn Vest-Europa og Nord-Amerika.

Spørsmålet er om det at avtalene har et vestlig opphav i seg selv gjør dem ubrukelige i andre deler av verden. Selv om verdigrunnlaget for disse avtalene er vestlig er det også internasjonalt, ettersom store deler av det vestlige verdigrunnlaget i dag er eksportert til store deler av verden gjennom tiltagende globalisering og migrasjon.

Relatert informasjon