Internasjonalt samarbeid for naturmangfoldet

At hvert land i verden har fokus på naturmangfold er bra, men dyr og planter tar ikke hensyn til landegrenser. Derfor nytter det ikke at hvert land bare tenker seg og sitt. Verdens land må samarbeide hvis mangfoldet skal reddes.

I 1992 kom tre internasjonale avtaler angående verdens miljøutfordringer i stand i Rio de Janeiro – kjent som Rio-konvensjonene.

En av disse handlet om naturmangfold og var den første i sitt slag. Den ble hetende Konvensjonen om biologisk mangfold. 

Ofte blir den forkortet med bokstavene CBD etter det engelske navnet Convention on Biological Diversity. Den tråde i kraft i 1993.

Hva gjør FNs medlemsland?

Hvordan ligger verdens land an i forhold til det de forpliktet seg til i avtalen? Mer informasjon om hva hvert enkelt land gjør for å stoppe nedgangen i naturmangfoldet finner du her. 

Del av FNs tusenårsmål

I 2002 ble verdens naturmangfold diskutert på FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg, Sør-Afrika. Partene ble blant annet enige om at de innen 2010 skulle ha bremset nedgangen i naturmangfoldet.

I tillegg ble målet om å bevare naturmangfoldet en del av FNs tusenårsmål nummer 7: Sikre miljøvennlig og bærekraftig utvikling.

Samarbeid under Konvensjonen om biologisk mangfold

I oktober 2010 hadde medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold sitt tiende partsmøte i Nagoya, Japan.

Tema var hvordan verdens land ligger an i forhold til målsettingene satt i Konvensjonen om biologisk mangfold, og hva som må gjøres for å stoppe nedgangen i naturmangfoldet.

Møtet resulterte i en viktig avtale om genressurser, et vanskelig og konfliktfylt tema gjennom mange år.

Naturmangfoldåret 2010

I 2010 arrangerte FN Det internasjonale naturmangfoldsåret . Alle landene som har skrevet under Konvensjonen for biologisk mangfold deltok.

Målet var å øke bevisstheten til folk flest, men også sørge for at politikere i alle land tar beslutninger som beskytter mangfoldet, ikke ødelegger det. 

Forrige  Neste

Relatert informasjon

Lenker