Hopp til innhold

Robben Island

Fengselsopphold på øya

Har du hørt om fange 46664? Det er det fangenummeret Nelson Mandela fikk da han ble sendt til Robben Island. Han var den 466 fangen som kom til øya i 1964.


 
Nelson Mandela (t.v.) og Walter Sisulu på Robben Island i 1966. Foto: Gamma-Rapho

Dette er det eneste bildet Nelson Mandela tillot at ble tatt av ham mens han satt i fengsel på Robben Island. Til høyre for Mandela står Walter Sisulu. Bildet er fra 1966. Foto: Gamma-Rapho

1964 er året da Nelson Mandela ble dømt til livsvarig fengsel for sabotasje og sammensvergelse mot den hvite regjeringen i Sør-Afrika. Det samme ble syv av Mandelas medtiltalte. Selv om de representerte ulike organisasjoner, kjempet de sammen for samme sak – et demokratisk og rettferdig Sør-Afrika. 

Til Robben Island

Samme natt som dommen falt, ble fangene sendt til Robben Island. Det vil si alle utenom en; Dennis Goldberg var hvit og ble skilt fra de andre. For i 1964 var apartheid kommet for fullt også til Robben Island. Alle fangene var enten afrikanere, «fargede» og asiater. Alle vokterne var hvite. 

På Robben Island levde fangene isolert fra omverdenen. Fengselet på øya ble stengt for siste gang i 1996. Foto: Gallo Images/Oryx Media Archive/Getty Images.

På Robben Island levde fangene isolert fra omverdenen. Fengselet på øya ble stengt for siste gang i 1996. Foto: Gallo Images/Oryx Media Archive/Getty Images.

Politisk fange

En politisk fange er som regel en person som sitter fengslet av andre grunner enn at de har begått en vanlig kriminell handling. Betegnelsen politisk fange brukes først og fremst om personer som er fengslet fordi de har et annet politisk standpunkt enn myndighetene i et land.

 

Politisk fange

I fengselet ble fangene delt inn i fire forskjellige kategorier; A, B, C og D. De fangene som ble plassert i gruppe A hadde det best. De fikk for eksempel lov til å motta penger fra familiene sine, som de kunne bruke på å kjøpe ekstra mat i fengselskiosken.

De som var i C-gruppen fikk lov til å få to brev hver sjette måned. D-gruppen hadde fikk minst av alle. De fikk bare motta og sende et brev i halvåret. Det ene brevet de fikk sende kunne ikke være lenger enn 500 ord, og de fikk bare lov til å skrive til sine nærmeste familiemedlemmer, som for eksempel kone, barn eller foreldre.

Fangene som ble plassert i kategorien D fikk også bare besøk en gang i halvåret. Dette besøket varte kun en halvtime, og en glassvegg skilte fangen fra de besøkende. Familiemedlemmene trengte tillatelse for å komme på besøk, og for mange var det svært upraktisk og dyrt å ta seg ut til øya. For noen fanger gikk det år mellom hvert besøk de fikk.

Alle politiske fanger ble satt i kategorien D. Det gjaldt også Mandela og hans venner.

Øya Robben Island ligger syv kilometer fra den sørafrikanske byen Cape Town. Her skimtes byen i bakgrunnen. South Africa. Foto: Gallo Images/Oryx Media Archive/Getty Images.

Øya Robben Island ligger syv kilometer fra den sørafrikanske byen Cape Town. Her skimtes byen i bakgrunnen. South Africa. Foto: Gallo Images/Oryx Media Archive/Getty Images.

Forskjellige klær og mat

Da Mandela og de andre kom til øya fikk de utdelt hver sin fengselsklesdrakt. Det var hvilken rase de ble sett på som, som avgjorde hva slags klær de skulle få. Alle afrikanerne fikk shorts, mens Ahmed ”Kathy” Kathrada som var indisk, fikk ordentlige bukser. Vanligvis fikk afrikanske fanger sandaler, men på Robben Island fikk alle sko. Men bare Kathy fikk sokker til å ha i skoene.

Også i matveien ble det gjort forskjell på folk. Selv om det ikke var så stor forskjell, fikk indere og fargede som regel litt bedre mat enn afrikanerne. For eksempel fikk indere og fargede en brødbit og smør til maisgrøten sin. Det fikk ikke afrikanerne på Robben Island.

Brunt eller hvitt sukker

I 1955 ble Nelson Mandela og 155 andre personer stilt for retten for forræderi. Det var både afrikanere, indere, «fargede» og hvite blant de tiltalte. Den gangen fikk alle nesten det samme å spise, men på et punkt var det streng forskjell.

De hvite fikk hvitt brød og hvitt sukker til teen sin. De «fargede» og indiske tiltalte fikk derimot brunt brød og brunt sukker, mens de afrikanske tiltalte måtte klare seg uten både brød og sukker.

 

Jobb og studier

På Robben Island ble de politiske fangene satt til å jobbe. De første månedene knuste de stein til singel. Deretter ble de satt til å jobbe i kalkbruddet på øya.  Siden fikk også fangene lov til å studere, men hele tiden møtte de mange utfordringer.

Først fikk fangene ikke lov til å ha lesebriller. Da de fikk begynne å studere, fikk de ikke lov til å studere fag som politikk eller militærhistorie. Pengene til bøker for å studere kunne de bare få fra familien, ingen andre. For de som hadde råd til å kjøpe bøker var det forbudt å låne bort sine bøker til andre fanger, som kom fra familier som ikke hadde råd til bøker. I starten hadde de heller ikke pult og stol å sitte ved mens de studerte.

Fangene på Robben Island knuser stein. Foto: Gamma Rapho.

Fangene på Robben Island knuser stein. Dette var den første arbeidsoppgaven Nelson Mandela og hans medtiltalte ble satt til å gjøre da de kom til øya i 1964. Foto: Gamma Rapho.

Protester mot apartheidsystemet

På Robben Island satt Mandela og de andre politiske fangene isolert fra samfunnet. De hadde liten mulighet til å påvirke forholdene i landet, slik de hadde forsøkt før de ble sendt til øya.

Men det var fortsatt en måte de kunne fortsette å kjempe mot apartheid på, og det var gjennom å kjempe for bedre forhold for seg selv og andre i fengselet. De fikk endret på reglene, slik at alle fikk lange bukser, bedre mat, solbriller til å beskytte øynene mens de arbeidet i kalkbruddet, og ordentlige pulter å studere ved. 

Fra Robben Island

I løpet av 1982 ble Mandela og flere av hans kollegaer og medfanger gjennom nesten 20 år flyttet fra Robben Island. Nå kom de til fengselet Pollsmoor på fastlandet hvor de satt fengslet under bedre forhold. Men fortsatt skulle det gå mange år til alle ble løslatt.

Selv om fangene var isolert på øya, var de ikke glemt av verdenssamfunnet. En grunn til at mange av dem ble flyttet fra øya er at Robben Island var i ferd med å bli et viktig symbol i kampen mot apartheid. Den symbolske verdien som fengselsøya fikk, er en av grunnene til at Robben Island senere er kommet på UNESCOs verdensarvliste.

Oppgave om tid

Ahmed Kathrada sa ifølge Nelson Mandela en gang at «i fengselet kan minuttene fortone seg som år, mens årene går som minutter». Hvor lenge varer egentlig et minutt?

Fjern klokker og mobiler, alt som viser tiden. Reis deg opp, og lukk øynene. Når læreren sier «klar, ferdig, gå!» skal du telle til 60 sekunder inni deg, til du tror at det har gått et minutt. Når du er ferdig, setter du deg ned igjen. Når du har satt deg, åpner du øynene, men vær stille til alle er ferdig. Ble alle ferdig samtidig? Antakeligvis ikke, de fleste opplever tid forskjellig.

Oppgave: skriv et brev

Hva forteller du når du bare har et eneste brev og 500 ord til å beskrive de siste seks månedene?

Su har ti minutter til rådighet, og 250 tegn. Tenk deg at du skal fortelle en nær venn eller familiemedlem om hva du har gjort de siste tre månedene. Hva vil du fortelle om? Sett inn din tekst i tekstboksen under.


Lær om

Vår felles hukommelse

Qutb Minar, Delhi

Robben Island

Her i fengselet på Robben Island satt store deler av ANC-ledelsen fengslet. UNESCO / Francesco Bandarin

Auschwitz-Birkenau

Porten og avlossingstasjonen i Birkenau , også kalla "Dødens port"  foto:www.auschwitz.org.pl

Ribeira Grande

Ribeira Grande

Akropolis

Unesco Akropolis Forside

FN-sambandet © 2017