Hopp til innhold

Å ivareta vår felles kulturarv

For å se til at den internasjonale avtalen om bevaring av kulturarven holdes og blir utviklet, finnes det en egen komitè, og et eget fond


 

Verdensarvkomiteen

Verdensarvkomiteen er satt sammen for å sørge for at konvensjonen om verdensarv blir gjennomført, og at landene følger forpliktelsene sine. Det er også komiteen som bestemmer hvem som skal få den økonomiske støtten som er gitt til stedene gjennom verdensarvfondet, og de vurderer og godkjenner de nye stedene som er nominert til lista. Kriteriene for å komme på lista kan bli endret etter utvikling i historien, og ulike veiledninger og retningslinjer for medlemslandene. Les mer om kriteriene til verdensarvlista her

Komiteen består av 21 medlemsland som blir valgt av UNESCOs generalforsamling og som sitter opp til seks år om gangen.  De har store internasjonale møter annenhvert år, der også alle medlemmene av avtalen kommer.

 

Verdensarvfondet

Et suksesseksempel er Angkor arkeologiske park i Kombodsja, som har noen fantastiske ruiner etter Khmerdynastiet fra 9de til 15de århundre. Stedet var preget av ulovlige utgravninger, plyndringer og landminer, men en stor felles kampanje iverksatt av UNESCO har ført til oppfølging og ivaretaging slik at ruinenen i  dag ikke lenger er på  listen over "truede verdensarvsteder" Angkor, Cambodia 

Konvensjonen beskriver også Verdensarvfondet, et fond som gir internasjonal økonomisk støtte til bevaring og utvikling av steder på lista. Medlemsland, og spesielt utviklingslandene kan få tilgang til disse pengene.  Ca 4 millioner dollar blir hvert år gitt til ulike steder og land for å identifisere, ta vare på og også å reklamere for verdensarvsteder. Det blir også gitt nødhjelp til steder i akutt fare, enten stedene er truet av menneskeskapte ødeleggelser eller naturkatastrofer.

Pengene som ligger i dette felles fondet , blir gitt av medlemsland som betaler fast kontingent til fondet. I tillegg kan hvert enkelt land  eller organisasjoner gi frivillige bidrag.

Ufordringer

Steder som er på lista får fordelen ved å ha en omfattende bevaringsplan og overvåkingsmekanismer, samt lettere tilgang til internasjonale eksperter og forskning. I tillegg lokker stedene til seg flere turister og besøkende, og kan være økonomisk innbringende. Et paradoks er det likevel at flere besøkende kan føre til at stedene blir enda mer sårbare.

UNESCOs verdensarvliste ble utover 80-tallet kritisert for å ha en sterk overrepresentasjon av historiske, kristne steder i Europa, selv om konvensjonen hadde som mål å utvikle en liste som speiler det globale mangfoldet av kultur- og naturarv. For å rette opp i dette, la UNESCO fram en strategi i 1994 som identifisert en rekke typer arv som tidligere ikke har vært del av listen, og gir en større variasjon. I tillegg får nå steder fra regioner og land som er lite representert, forrang foran andre nominasjoner.

Senere har også UNESCO utviklet konvensjoner på andre områder som immateriell kulturarv, undersjøisk kulturarv, og kulturelt mangfold. I tillegg har vi også konvensjonen som skal hindre ulovlig salg og eksport, eller ødeleggelser i krigstid. 

Les mer

Lær om

Vår felles hukommelse

Qutb Minar, Delhi

Robben Island

Her i fengselet på Robben Island satt store deler av ANC-ledelsen fengslet. UNESCO / Francesco Bandarin

Auschwitz-Birkenau

Porten og avlossingstasjonen i Birkenau , også kalla "Dødens port"  foto:www.auschwitz.org.pl

Ribeira Grande

Ribeira Grande

Akropolis

Unesco Akropolis Forside

FN-sambandet © 2017