Hopp til innhold

Han overlevde Auschwitz

28. juli 1944 ankommer Alf M. Knudsen Auschwitz.


 
Alf M. Knudsen var bare 19 år da han ble tatt av tyskerne under krigen. Foto: FN-sambandet.

Alf M. Knudsen er født i 1923. Han var bare 19 år da han ble tatt av tyskerne under krigen. Han ble sendt til leire i Tyskland og Polen, men etter nesten tre år i krigsfangenskap kom han tilbake til Norge. Da var han merket for livet. Foto: FN-sambandet.

De kommer med toget helt opp til leiren kalt Birkenau. Her blir gruppen, som er overført fra leiren Majdanek i Polen, stående på perrongen hele natten. Først står de på venstre side, deretter blir de flyttet over på høyre.

Lydklipp: Hør Alf fortelle om møtet med Auschwitz 

I løpet av dagen kommer en norsk jøde forbi, og kjenner igjen en av nordmennene i gruppen.

- Nå var dere heldige, for nå kommer dere inn i leiren, forteller han, for han vet så inderlig vel at de som plasseres på venstre side, må marsjere rett opp til gasskamrene. De som tatoveres, får derimot slippe inn i leiren.

Lydklipp: Alf forteller at de skjønte hva som skjedde i Auschwitz II-Birkenau

Forsøkte å forlate Norge

Når Alf ankommer Auschwitz, har han sittet i tysk fangenskap i nærmere to år. Planen om å reise til England for å slutte seg til den norske handelsflåten, fikk en brå slutt da han og to andre ble tatt i grensekontroll i Halden 4. september 1942.

20. mars det påfølgende året blir Alf fraktet ut av Norge med fangeskipet Donau. Han kommer først til Sachsenhausen rett utenfor den tyske hovedstaden Berlin, hvor det sitter et større antall norske fanger. Etter 11 måneder i leiren, blir han sendt østover til utryddelsesleiren Majdanek i Lublin i Polen.

LYDKLIPP: Hør Alf fortelle om en gang han trodde det var hans tur til å dø i Majdanek

Alf blir sendt opp til krematoriet i leiren, hvor folk er blitt skutt tidligere. Russerne nærmer seg, og tyskerne er opptatt å skjule sine egne spor. Men i stedet for å skulle hjelpe til med å bli kvitt 700 polske lik, blir Alf og de andre sendt tilbake til leiren.

Få dager senere sendes fangene i Majdanek, deriblant Alf, ut på marsj. Kun timer etter at de legger i vei, inntar russiske styrker leiren. Men for Alf er fangenskapet langt fra over. Han er på vei til neste leir, Auschwitz.

Porten til Auschwitz, med teksten "Arbeid macht frei" eller "Arbeid gjør en fri" foto: www.auschwitz.org.pl

Auschwitz konsentrasjonsleir er et symbol på menneskets grusomhet mot sine medmennesker i det 20. århundre. Det er ikke et museum i vanlig forstand; det bærer ugjendrivelig vitne til en av de største forbrytelser noen gang begått mot menneskeheten.

foto: www.auschwitz.org.pl

Alf hentes av Hvite busser

Etter fire måneder i Auschwitz, den største utrydningsleiren under andre verdenskrig, blir Alf sendt videre til vestover til Tyskland og leiren Buchenwald.

- Jeg var veldig heldig som ble sendt fra Auschwitz til Buchenwald, og det var den eneste gangen hvor jeg var glad for å komme «på transport». For da visste jeg at jeg ikke kom til å komme til en verre leir.

I Buchenwald møter Alf en større gruppe norske studenter, som var blitt sendt til Tyskland kun fordi de var studenter. 1. mars 1945 sendes de norske fangene, med unntak av fem norske jøder, nordover. Der blir de etter hvert de hentet av Hvite busser. Turen går via Danmark og Sverige, før Alf er tilbake i Norge 23. mai 1945.

Holdt kjeft i flere tiår

Vel hjemme i Norge vil Alf bare gå videre og glemme det han har opplevd. Han forteller ikke noen hva han har sett eller gått igjennom i løpet av de tre årene i fangenskap.

- Jeg bor på et spesielt fint sted, med gode kamerater. Jeg fikk et veldig godt yrke, drev litt med idrett. Jeg tenkte at dette her var det om å gjøre å glemme. Men det var litt problematisk. Jeg delte rom med broren min som hadde vært til sjøs under krigen. Om nettene var han blitt torpedert, mens jeg gikk dødsmarsjer. Det ble en del skriking og sånt, men det gikk over etter hvert, forteller Alf på sin egen udramatiske måte.

Men det er ikke alt som er like lett å skjule. På venstre underarm er tallet 190515 tatovert inn. Dette er Alfs fangenummer fra Auschwitz. Hver gang fangene kom til en ny leir, fikk de et nytt nummer de måtte lære seg.

- Jeg sa til barna mine da de var små at «dette er telefonnummeret ditt, så jeg skal huske på det», men de skjønte jo etter hvert at jeg ikke hadde telefonnummer 190515.

LYDKLIPP: På ferie på Kanariøyene møtte Alf en tysker som straks kjente igjen fangenummeret til Alf

Første turen tilbake til leirene

1980 blir et vendepunkt for Alf. De var 14 nordmenn som hadde holdt sammen i Majdanek. Ikke alle kom hjem igjen.

I 1980 er de bare seks tilbake. Disse blir invitert med til leirene i Polen av magasinet Vi Menn. Med på reisen er også konene deres. For noen av dem – deriblant Alfs kone – blir det et brutalt møte med fortiden.

- Det var veldig tøft for konene våre som ikke visste hva vi hadde vært igjennom. Det var en spesiell tur, det var som sagt første gangen vi var der borte. Vi var seks stykker da. Det var litt spesielt, forteller Alf.

190515 er fangenummeret Alf fikk tildelt i Auschwitz. Foto: FN-sambandet.

190515 er fangenummeret Alf fikk tildelt i Auschwitz. For hver leir man kom til, fikk man et nytt nummer (men det var bare i Auschwitz nazistene tatoverte inn nummeret på armen til fangene). Foto: FN-sambandet.

Brutal hverdag

Alf medgir at en av grunnene til at han ikke fortalte om sine opplevelser, er at han var redd for ikke å bli trodd. Det opplevde nemlig noen.

- Jeg synes det var så vanvittig det som skjedde der nede, spesielt borte i Polen da.

En gang var Alf og noen av nordmennene vitne til at Anton Thurmann, en av leirlederne i Majdanek, tok tak i beina til en liten jødisk gutt og slo ham inn i brakkeveggen.

- Når du ser sånt noe, da begynner du å lure på hvordan menneskene er blitt altså.

LYDKLIPP: Alf forteller den rystende historien om brutaliteten i leirene

Vendepunktet

Etter å ha holdt stille om sine opplevelser fra tysk fangenskap i godt over 30 år, begynner Alf etter hvert å snakke.

- Jeg holdt kjeft i 35 år, men så begynte det å løsne, spesielt etter den turen i 1980. Vi skjønte etter hvert at vi måtte, at vi hadde en historie å fortelle. Det var selvfølgelig mange norske som ble borte, og jeg synes jeg hadde en plikt til å fortelle hva som skjedde med dem.

Spesielt tenker Alf på en av de 14 norske medfangene som satt i Majdanek. Den siste gangen de ser ham er 15. oktober 1944 i Auschwitz. Han går i en gruppe som har vært på utvelgelse, og passerer andre nordmenn, deriblant sin egen bror, som står oppstilt foran brakkene i leiren. De forsøker å få kontakt med ham, men blir stoppet av vaktene.

- Vi fikk aldri rede på hva som skjedde, men man kan tenke seg at han ble sendt opp til Birkenau fra sykebrakka, og derfra var det ingen som var syke, som kom levende fra.

LYDKLIPP: Hør Alf fortelle om hvordan det er å fortelle om sine egne opplevelser 

Tidsvitne

Ifølge Alf har det blitt lettere å fortelle hans egen historie med årene. Siden 1980 har han vært tilbake i leirene mange, mange ganger. Når vi møter ham, har han vært med på 96 turer i regi av Hvite busser.

Etter å ha holdt kjeft i så mange år, snakker Alf nå mye og ofte. Han er et av få gjenlevende tidsvitner som fortsatt reiser ned med skoleklasser til Tyskland og Polen.

Første gangen han reiste ned med en skoleklasse var tilbake i 1995, til 50-årsmarkeringen av krigens slutt.

- Jeg tenkte at det ikke hadde noe for seg å reise ned med ungdom. De ville uansett ikke forstå hva som skjedde der under krigen. Men jeg ble veldig overrasket over hvor interessert de var. Og det er de fortsatt. 

Alf var sikker på at markeringen i 1995 kom til å bli den siste.

- Jeg regnet med at interessen for den annen verdenskrig ville dabbe veldig av, innrømmer Alf.

Denne kopien av en side fra Sachsenhausen i Tyskland, viser navnene på fanger i leiren. Markert med rødt, står navnet til Alf. Foto: FN-sambandet.

Denne kopien av en side fra Sachsenhausen i Tyskland, viser navnene på fanger i leiren. Markert med rødt, står navnet til Alf. Foran navnet står det at han er norsk. Alf har selv understreket navnene på andre nordmenn som står oppført på lista. Foto: FN-sambandet.

Auschwitz på UNESCOs verdensarvliste

Auschwitz ble i 1947 gjort om til museum av polske myndigheter, og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1979.

Hva synes du om at Auschwitz er kommet med på UNESCOs verdensarvliste?

- Jeg synes det er veldig bra. Jeg synes det er viktig å kunne reise dit, og det viser det seg at ungdommen synes også. Jeg får mange fine tilbakemeldinger fra ungdommer, som sier at dette er en reise de aldri kommer til å glemme.

Det er annerledes å stå i leiren selv, framfor å lese om den og tilsvarende leirer i bøker, ifølge Alf. Han satt i Auschwitz I, som var den første arbeidsleiren der. Det er her du finner det berømte skiltet «Arbeit macht frei». Nazistene forsøkte ødelegge deler av leirene før krigen var over, men de klarte langt på nær å fjerne alle spor.

LYDKLIPP: En ting som er blitt tatt var på i Auschwitz er blant annet Alf sin gamle journal

Minnesmerker

Polske myndigheter har bevart Auschwitz slik leirene stod etter frigjøringen. Flere av krematoriene og brakkene i leirene ble forsøkt ødelagt. I Birkenau er det på et sted kun pipene og ovnene som står igjen etter brakkene hvor fangene bodde.

- Jeg synes polakkene er veldig flinke til å ta vare på Auschwitz, sammenlignet med tyskerne i Sachsenhausen, Ravenbrück og Buchenwald. Der har de gjort så store endringer, at du nesten ikke kjenner deg igjen når du kommer tilbake etter par år, forteller Alf, og legger til at han ikke er så veldig begeistret for slike endringer.

Les mer: Slik tok Tyskland vare på sine minnesmerker etter krigen.

Annerledes lukt

Hva er den største forskjellen på Auschwitz i 1944 og i dag for deg?

- For det ene er det ikke den lukta av brente mennesker lenger, og ikke bare det – de toalettforholdene som var der. Den gangen kunne 50 stykker gå på do samtidig og de fleste der nede hadde dysenteri (akutt diaré) – den stanken som var der nede, spesielt på sommerstid da vi var der, var helt utrolig. Nå er det jo verken noe lukt – eller støv fra krematoriet som drev med vinden helt inn til Krakow som ligger seks syv mil unna. Nei, det er nok himmelvidt forskjell på det.

Men om han lukker øynene, kan Alf se tilbake på hvordan det var.

- Jeg gjør ikke det nå lenger, jeg er blitt så gammel at jeg forsøker å ta det gode med ungdommene der.

Derimot går han bort til en plansje på oppstillingsplassen, hvor utvelgelsene ble gjennomført. Det var her fangene som ble sendt til gasskamrene, ble valgt ut. Bildet som Alf stopper ved, er at av de mange som ble tatt av nazistene. Disse skrytebildene skulle vises når krigen var vunnet.

- Her ser jeg spesielt den tyske offiseren som skulle være såkalt lege. Fangene kommer mot han og han står med tommelen enten til «links» (venstre) eller «rechts» (høyre). «Links» går rett inn i gasskamrene og døden, pekte han «rechts» kom du inn i leiren for å arbeide. Han står der med tommeltotten sin og har på den måten tatt livet av tusener på tusener av mennesker. Derfor synes jeg bildet er slående for hvordan nazistene var.

Alf viser fram et ølkrus han fikk av en tsjekker han arbeidet med i Buchenwald. Foto/montasje: FN-sambandet.

Alf viser fram et ølkrus han fikk av en tsjekker han arbeidet med i Buchenwald. Tsjekkeren skar inn sitt eget navn - Waclaw Ccenas - og adressen sin - Ceskatrebowa i koppen. Også navnene på to polakker som jobbet samme sted ble skåret inn i kruset. Dette ølkruset brakte Alf med seg hele veien hjem til Norge. Foto/montasje: FN-sambandet.

Vennskap

Alf overlevde Auschwitz. Å tro at man skal overleve, er ifølge Alf, helt essensielt.

- Vi måtte aldri gi opp håpet om at vi skulle hjem.

Et av spørsmålene Alf får når han møter norske elever, er «hvordan hadde dere det mens dere satt i fangenskap»? Da forteller Alf om samhold og hjelpsomhet.

- Vi var 14 stykker som ble sendt til Majdanek og siden videre til Auschwitz. Vi ble etter hvert bare ti, men vi hjalp hverandre. Det er det viktigste man kan gjøre, å hjelpe hverandre i vanskelige situasjoner. Det legger jeg også vekt på når jeg reiser som tidsvitne, at vennskap og hjelpsomhet mot medmennesker har alt å si.

Les mer om Alf M. Knudsen

Har du lyst til å høre mer av Alf sin historie? I 2010 kom boken om hans opplevelser i krigsfangenskap. Den heter «Fanget. Tre år i Hitlers dødsleire: Alf Knusens utrolige historie». Du kan også lese intervjuer med Alf på hvitebusser.no.

Lær om

Vår felles hukommelse

Qutb Minar, Delhi

Robben Island

Her i fengselet på Robben Island satt store deler av ANC-ledelsen fengslet. UNESCO / Francesco Bandarin

Auschwitz-Birkenau

Porten og avlossingstasjonen i Birkenau , også kalla "Dødens port"  foto:www.auschwitz.org.pl

Ribeira Grande

Ribeira Grande

Akropolis

Unesco Akropolis Forside

FN-sambandet © 2017