Hopp til innhold

Felles innsats for å ta vare på våre felles skatter

Hvorfor og hvordan kan vi ta vare på vår arv av kultur og natur?


 

Da folk fikk se de store ødeleggelsene som var gjort etter at den første verdenskrigen var slutt  i 1918, ønsket de å sikre uerstattelige bygninger og steder bedre. Ideen var å få til et samarbeid internasjonalt, for å ta vare på det man så på som de aller viktigste stedene for vår historie og vår kultur.

Etter at Egypt på femtitallet ønsket å bygge en demning fra Nilen som ville oversvømme et 5000 år gammelt tempel fra Faraotiden, økte fokuset på internasjonalt samarbeid og verning. Gjennom kampanjer og pengeinnsamlinger klarte FNs organisasjon for kultur, vitenskap og utdanning UNESCO, sammen med medlemslandene, å redde tempelet. De startet også på forberedelser til en internasjonal avtale, en konvensjon.

Arbeidet tok noen år, og ved FNs første store toppmøte om miljø i 1972 ble Konvensjon om bevaring av verdens kultur- og naturarv vedtatt. Man hadde også klart å kombinere kultur og natur i konvensjonen. En kombinasjon var viktig for å vise hvordan menneskene er både i samspill med, og avhengig av naturen. Det er UNESCO som har tar vare på og har ansvaret for konvensjonen.

Konvensjonen

Konvensjonen fra 1972 er den første offisielle internasjonale avtalen som beskriver hvorfor og hvordan vi må ta vare på vår arv av kultur og natur, særlig den som er uerstattelig og har unik verdi.

Konvensjonen er også et viktig dokument som sier noe om at menneskeheten har et felles moralsk og økonomisk ansvar i å beskytte det som er vår felles kulturelle og naturlig arv, gjennom internasjonalt samarbeid.

Enkelt forklart ønsker man gjennom avtalen å:

  • Å bevare  arv med en unik universell verdi
  • Å sette fokus på både kultur og natur
  • Stedene på lista må være noe som ikke kan flyttes på, de er stedfaste
  • Å bevare noe som er uerstattelig
  • Å understreke at vi er avhengige av internasjonale samarbeid

Konvensjonen definerer kulturarv grovt sett som

  • Monumenter, Gruppe av bygninger eller steder som er av enestående universell verdi sett fra historisk, kunstnerisk eller vitenskapelig syn.

Og Naturarv er definert grovt som:

  • Naturtrekk , Geologiske og fysiografiske trekk eller naturområder som er av fremragende almengyldig verdi, ut fra estetiske, bevaringsverdige eller vitenskapelige betraktninger:

Medlemmene

Konvensjonen har 187 medlemsland

Ved å skrive under konvensjonen, forplikter landene seg til å ta vare på sine verdensarvsteder, men også å anerkjenne og verne sin nasjonale kulturarv selv om den ikke er på verdensarvlista. Medlemslandene må rapportere jevnlig til en komitè fra UNESCO som arbeider for verdensarvlista, der de må beskrive tilstanden de nasjonale verdensarvsteder er i, og hva de gjør for å verne disse.

Medlemslandene er oppfordret av UNESCO til å opprette egne programmer for å beskytte sine steder av kultur og natur, og de blir oppfordret til å gjøre kjent stedene gjennom undervisning og informasjon.

Les mer om gjennomføring av konvensjonen:

Lista

Det er 911 steder på verdensarvlista i dag i 151 ulike land. Dette er fordelt på 704 kulturelle, 180 naturlige og 27 steder der både kultur og natur sammen er kriteriet.

Det er de enkelte medlemslandene som selv foreslår steder i sitt land til å komme på listen. I avtalen står det at de enkelte land skal lage sine egen ”forhåndsliste” over steder de kan ønske å nominere til verdensarvlista. Norge for eksempel har syv steder på lista, og fem steder på sin "forhåndsliste". Norge og verdensarven

For at stedene skal få beholde sin plass på lista, må medlemslandene ta vare på, og følge opp forpliktelsene de har gjennom konvensjonen. Dersom stedet mister det som var spesielt og unikt for å komme på lista, kan komiteen vedta å fjerne stedet. Dette har skjedd to ganger. Først med Oryx-reservatet i Oman i 2007 og med Dresden Elben-daleni Tyskland i 2009. Oryx-reservatet ble tatt av listen fordi styresmaktene i Oman vedtok å reduserer reservatet og parken med 90% , samtidig som bestanden av de vernede Oryx-antilopene sank fra 450 til 65. Dredsen mistet sin plass på lista fordi det ble bygget en firefelts bro gjennom kulturlandskapet. 

Les mer

Lær om

Vår felles hukommelse

Qutb Minar, Delhi

Robben Island

Her i fengselet på Robben Island satt store deler av ANC-ledelsen fengslet. UNESCO / Francesco Bandarin

Auschwitz-Birkenau

Porten og avlossingstasjonen i Birkenau , også kalla "Dødens port"  foto:www.auschwitz.org.pl

Ribeira Grande

Ribeira Grande

Akropolis

Unesco Akropolis Forside

FN-sambandet © 2017