Konvensjon om bekjempelse av havforurensning

Konvensjon om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale (Londonkonvensjonen) ble vedtatt 13. november 1972 og trådde i kraft 30. august 1974. Konvensjonen skal fremme effektiv kontroll av alle typer havforurensning, og være et praktisk regelverk for å forhindre havforurensning. Konvensjonen inneholder forbud mot utslipp av skadelig avfall, spesielle tillatelser til å slippe ut visse typer avfall og en generell tillatelse til å slippe ut andre typer avfall. Det er utarbeidet lister over hvilken kategori avfallet faller inn under. I 1996 ble konvensjonen gjennomgått og modernisert. Da ble mer eller mindre alt havutslipp forbudt. Det finnes noen få unntak for materialer som ikke anses som skadelige.

Gjennomføring

Siden konvensjonen trådde i kraft har det blitt utarbeidet et regelverk for kontroll og forhindring av havforurensing. I 1993 ble det innført forbud mot utslipp av avfall med lav radioaktivitet. Dette ble gjort for å forhindre utslipp av forbrennings- og industrielt avfall. Konvensjonen har et sekretariat som administreres av Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO). Politiske beslutninger og styringen av konvensjonen avgjøres under møter mellom medlemslandene. Landene får råd fra egne ekspertgrupper, sammensatt av spesialister fra medlemslandene. Ekspertgruppene skal utrede vitenskapelige spørsmål, sette opp lister over farlig og mindre farlig avfall, utvikle retningslinjer for god og effektiv gjennomføring av reglene under konvensjonen og arbeide med hva slags effekter ulikt avfall har på havmiljøet.