Golanhøydene (Syria og Israel)

Israel ble opprettet i 1948 med støtte fra blant annet FN og USA, til tross for voldsomme protester fra de andre landene i regionen. Dette gjorde at Israel umiddelbart ble kastet ut i en toårig krig mot sine arabiske naboland, en krig de gikk seirende ut av. Israelerne var imidlertid ikke fornøyd med det området som hadde blitt dem til del, til tross for at de allerede hadde utvidet sitt areal med en tredjedel. Derfor fulgte flere militære offensiver i årene som fulgte, blant annet Seksdagerskrigen i 1967, da israelerne tok Gazastripen fra Egypt, Vestbredden med Øst-Jerusalem fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.

De syriske araberne som var bosatt på Golanhøydene flyktet, mens israelske nybyggere slo seg ned. Dette ble begynnelsen på en okkupasjon som nå har pågått i omtrent 30 år. Egypt og Syria prøvde å ta tilbake området i 1973, men mislyktes. Fjellområdet, som er det eneste høydedraget i et ellers flatt landskap, viste seg å fungere utmerket som en mur mot angrep, og etter noen runder med harde kamper ga Egypt og Syria opp. Året etter sendte FN en observasjonsstyrke og en fredsstyrke til grenseområdene mellom Syria og Israel. Det ble opprettet en grensesone, og denne sonen har siden blitt kontrollert av FN-styrkene. Styrkene holder oversikt over militære aktiviteter både på syrisk og israelsk side av grensen, og har hele tiden samarbeidet godt med syriske og israelske myndigheter.

Iranske FN-soldater holder vakt over Golanhøydene i 1975. Områdene i bakgrunnen er okkupert av Israel. (Foto: UN Photo/Yutaka Nagata)

I 1981 annekterte Israel Golanhøydene, og innlemmet dem i staten Israel. Det er to hovedgrunner til at det er viktig for Israel å ha Golanhøydene. For det første ligger høydene forsvarsmessig strategisk til på grensen mellom Syria og Israel, og gir israelerne innsyn i det som foregår i nabolandet. Ved å kontrollere Golanhøydene fikk også israelerne bedre oversikt over palestinske opprørsgrupper som holdt til i grenseområdene. Nasjonal sikkerhet er med andre ord et viktig argument for Israels annektering av høydene. For det andre rommer området et av regionens store vannreservoarer: Israel får en tredjedel av sitt vannforbruk dekket av vann fra Golanhøydene. Vannreservoarene er viktige også for syrerne, og for dem handler konflikten også mye om politisk prestisje.

Det har ikke vært krigshandlinger på grensa mellom Syria og Israel siden 1973. De to landene har likevel kriget både direkte og gjennom mellommenn i Libanon, og Golanhøydene er hovedgrunnen til at det fremdeles er en krigstilstand mellom de to landene. Syria er nå det eneste av Israels naboland som ikke har inngått noen fredsavtale med Israel, og hovedgrunnen til det er Golanhøydene: For Syria er det en forutsetning at de får tilbake Golanhøydene for at de skal kunne slutte fred med Israel. De to landene har flere ganger vært i fredsforhandlinger, men foreløpig har de ikke kommet til enighet. Syria holder fast på at Israel under statsminister Yitzhak Rabin tidlig på nittitallet skal ha sagt seg villig til å gå tilbake til grensene fra før seksdagerskrigen i 1967. Det vil si at israelerne må gi tilbake hele fjellområdet. At Rabin skulle sagt seg villig til det, benektes fra israelsk side. Israel har imidlertid gått med på å trekke seg tilbake fra deler av høydene, og da blant annet fra et område der cirka 12 000 jødiske bosettere har slått seg ned. De setter da som krav at Syria demilitariserer høydene i tillegg til området sør for Damaskus.