Haiti

Etter opprøret i 1804 ble Haiti stående som et eksempel til skrekk og advarsel for den hvite overklassen i Latin-Amerika. I løpet av tolv år med intens krigføring, klarte slaveetterkommere å kaste ut, eller drepe, majoriteten av både hvite og mulatter, og tok deretter selv over makten.

”Papa Doc” og ”Baby Doc” styrte landet fra 1957 til 1986

Dr. Francois Duvalier, som fikk kallenavnet ”Papa Doc”, ble valgt som landets president i 1957, utnevnte seg selv som president på livstid i 1964, og styrte deretter Haiti med hard hånd fram til 1971. Opposisjonen ble kontrollert av de såkalte ”Tonton Macoutes”, som var Francois Duvaliers private hær. Denne paramilitære gruppen sto bak alvorlige brudd på menneskerettighetene, og mange haitiske opposisjonelle valgte å flykte. Da ”Papa Doc” døde i 1971, tok sønnen Jean-Claude ”Baby-Doc” Duvalier over. Han arvet farens private hær, og utnevnte seg i likhet med ham til livstidspresident. Men etter omfattende opptøyer, mistet Baby-Doc kontrollen over landet i 1986, og dro i eksil til Frankrike. Dette var slutten på tretti år med Duvalier-styre på Haiti. Det var imidlertid ikke slutten på ”Tonton Macoutes”, som har fortsatt å massakrere sivile og forsvare Duvalier-overklassens privilegier helt fram til i dag.

Første frie valget på Haiti

Etter at Duvalier ble styrtet, overtok en USA-støttet militærjunta makten midlertidig fram til landet avholdt sitt første frie valg i 1987. Det var den tidligere presten Fr. Jean-Bertrand Aristide, født og oppvokst i et av landets verste slumstrøk, som gikk av med seieren. Han fikk 67 prosent av stemmene, og var populær fordi han lovet å kjempe for de fattige, som det finnes mange av på Haiti.

Haitianere feirer det første fire valget på Haiti og at Aristide ble valgt til president. Bilde: UN Photo/Milton Grant

Statskupp på Haiti

President Aristide ble imidlertid avsatt i et statskupp i 1991 utført av hærens leder Raoul Cédras. Aristide dro i eksil, og Cédras satte inn paramilitære grupper for å knekke opposisjonen. Aristides tilhengere ble slaktet ned. Etter at hardt diplomatisk press ikke førte fram, valgte FN å sende inn en styrke for å gjeninnsette den folkevalgte presidenten Aristide i 1994. Styrken møtte liten motstand, og Aristide kunne vende hjem i triumf.

President Aristide mister sin popularitet

I årene som fulgte var imidlertid Aristides popularitet i fritt fall. Selv om han ble gjenvalgt som president i 2000, i et valg som ble kritisert for juks og manipulering av stemmesedlene, var støtten i befolkningen stadig synkende. Aristide ble beskyldt for korrupsjon, og for å likvidere politiske motstandere. Det var imidlertid først i 2003 at det kom til alvorlige sammenstøt mellom Aristide-tilhengere og - motstandere. Urolighetene kom i kjølvannet av mordet på opprørslederen Amiot Metayer som tidligere hadde støttet Aristide, men som etter hvert hadde blitt en av hans argeste kritikere. Aristide ble beskyldt for å stå bak drapet.

Opprøret på Haiti i 2004

I forbindelse med at Haiti i 2004 feiret at det var 200 år siden landet ble republikk, kom det til voldsomme gatekamper, noe som fikk Aristide til å avlyse presidentvalget som skulle vært avholdt samme år. Avgjørelsen førte til at deler av opposisjonen organiserte store demonstrasjoner, mens andre tok til våpen, og ulike kriminelle gjenger benyttet anledningen til å herje fritt. I tillegg kom tilhengere av Duvalier-familien og Tonton Macoutes på banen, og landet ble kastet ut i en voldsspiral. Borgerkrigen nærmet seg med stormskritt.

Aristide må gå av som Haitis president

Opprørerne tok etter hvert kontroll over det nordlige Haiti, og truet med å gå inn i hovedstaden Port-au-Prince hvis ikke Aristide trakk seg som landets president. Samtidig presset særlig USA på for å få Aristide til å trekke seg, noe han så gjorde i februar 2004. Nordamerikanerne sørget da for at han fikk transport ut av landet. FN gikk deretter inn med den amerikanskledete stabiliseringsstyrken MINUSTAH, som skulle avvæpne opprørerne og være med å gjenopprette ro og orden i landet.

Haiti – det fattigste landet på den vestlige halvkule

Arbeidet med å få Haiti på rett kjøl langsomt. Landet preges av politisk og økonomisk kaos, og befolkningen lever under ekstremt vanskelige forhold. Det at Haiti brukes som transittland for narkotika på vei til USA, skaper også problemer. Narkobaronene har mye makt, og Haiti er et av verdens mest korrupte land.

Kampen mellom Aristide-tilhengere og -motstandere fortsetter

I 2004 ble Haiti rammet av den tropiske stormen Jeanne, som forverret situasjonen ytterligere. I tillegg må sivile daglig bøte med livet i kampen mellom Aristide-tilhengere og – motstandere. Fra sitt eksil i Afrika oppfordrer Aristide tilhengerne til å gjøre ”fredelig motstand” mot det han omtaler som en amerikansk okkupasjon. Opprørerne har organisert seg i det de kaller ”Operasjon Bagdad”, og fører en motstandskamp inspirert av den irakiske, blant annet ved bruk av halshugging av politiske motstandere.

Preval vinner valget i 2006

I det haitiske kaoset der alle forsøker å overleve, er det imidlertid vanskelig å skille politisk fra økonomisk motivert vold. Valg ble likevel gjennomført i februar 2006, etter at det av sikkerhetsmessige grunner ble flyttet flere ganger. Preval, som er en tidligere alliert av Aristide, og som var landets president mellom 1996 og 2001, gikk av med seieren. FN påbegynte i 2006 et avvæpningsprogram som fortsatt pågår.

Kvinne på vei til valglokalet i slummen i Bel Air. FN-soldat holder vakt. Foto: UN Photo/Sophia Paris

Slumområdet - Cite Solei

I 2007 gjennomførte FN-styrkene i samarbeide med politiet flere vellykkede reformer i slumområdene i hovedstaden, Port-au-Prince. De klarte å ta kontrollen over en rekke voldelige bander i det beryktede slumområdet, Cite Solei. Regjeringens ambisjoner om å gi utdanning og skape arbeidsplasser gav imidlertid få resultater.

Matvarekrise i 2008

I april 2008 ble Haiti hardt rammet av de økte matvareprisene i verden. Haiti produserer lite mat selv og er derfor helt avhengig av import. En stor andel av befolkningen lever på under 2 dollar om dagen. Prisøkning gjør det vanskelig for befolkningen å skaffe nok mat til seg selv og familien. På Haiti førte dette til voldsomme gateopptøyer og plyndring. I alt kaoset døde seks personer. Statsministeren Alexis fikk skylden for matkrisen og måtte gå av noen uker senere.

Fire tropiske stormer rammet Haiti høsten 2008. Omkring 800 haitianere døde og mange hus og veier ble ødelagt.

Valg i senatet våren 2009

Senatsvalget på Haiti har flere ganger blitt utsatt. Valget som til slutt ble holdt i april 2009 var fredelig, men med en svært lav valgdeltagelse på 12 prosent. Valgrunde nummer to i senatet ble holdt i juni 2009. Preval er fortsatt Haitis president og vil sitte frem til 2011.

Massivt jordskjelv rammer Haiti i januar 2010

Natt til 13. januar ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv. Jordskjelvet hadde episenter 15 kilometer fra hovedstaden Porte-au-Prince. Skjelvet er det kraftigste på 200 år, og har ført til enorme ødeleggelser. Hus, veier og all infrastruktur raste sammen og mange skadde og omkomne ble begravd levende i ruinene. Både presidentpalasset, nasjonalforsamlingen, katedralen og en rekke andre offentlige bygninger har rast sammen. FNs hovedkvarter ble også hardt rammet. Hjelpearbeidet etter katastrofen har gått tregt på grunn av total mangel på infrastruktur som veier og tilgang til transport.

Haitiske myndigheter anslår at 112.000 mennesker har omkommet, mens over 200.000 mennesker har blitt skadd. Videre sies det at 3 millioner haitianere er berørt av katastrofen og vil trenge hjelp, spesielt barn og unge.

Sentrum av Porte-au-Prince etter jordskjelvet. Bilde:UN Photo/Marco Dormino