Kashmir

Fram til 1947 var dagens Pakistan en del av India. India var britisk koloni. I forbindelse med Storbritannias avvikling av kolonien, ble det bestemt at landet skulle deles i to. Området der muslimene var i flertall, ble Pakistan, mens hinduene fikk India. Delingen kom som et resultat av blodige sammenstøt mellom de to befolkningsgruppene, og at man trodde at to land ville være det heldigste for å unngå videre konflikt.

Kashmir fikk lov å velge hvilket av landene de ville slutte seg til. Fyrsten, som styrte området, var hindu, mens flertallet av Kashmirs innbyggere var muslimer. Rykter om at fyrsten hadde bestemt seg for å slutte seg til India, utløste opprør blant muslimene bosatt i det nordlige Kashmir. De tok til våpnene og beveget seg mot fyrstepalasset. Av frykt for å bli styrtet, ba fyrsten India om militærhjelp. En ikke-intervensjonsavtale med Pakistan gjorde imidlertid at de bare ville gå inn dersom fyrsten ba om at Kashmir skulle innlemmes i India. Fyrsten gikk etter hvert med på dette, og India gikk inn.

Den indiske intervensjonen gjorde at de muslimske opprørerne fikk støtte av den pakistanske hæren, og i 1948 utviklet Kashmir-konflikten seg til full krig. FN forhandlet deretter i 1949 fram en våpenhvileavtale, der regionen ble delt i to. Det ble etablert et indisk- og et pakistanskkontrollert område på henholdsvis 140 000 og 83 000 kvadratkilometer. En observasjonsstyrke fra FN skulle overvåke fredsavtalen, og de er der fremdeles.

FN-observatørene i Kashmir har overvåket indiske og pakistanske styrker i området siden 1949. Bildet er tatt fra den indiske siden av delelinjen, over til Pakistan. (Foto: UN Photo)

Problemet er at begge land mener at de har krav på hele området, og betrakter motparten som en okkupasjonsmakt. Begge land avviser muligheten for at regionen kan få status som selvstendig stat. Å kontrollere Kashmir er viktig av flere grunner. Området er rikt på naturressurser og viktig av sikkerhetsmessige årsaker. I tillegg har de fleste store elvene i både Pakistan og India sitt utspring i Kashmir, og det å kontrollere vannressursene er av avgjørende betydning for landbruket i begge land.

Etter delingen i 1947 har det vært mange runder med forhandlinger og reforhandlinger, og det har brutt ut krig både i 1965 og 1971. I fredsavtalen fra 1972 fikk man på plass den såkalte Kontrollinjen, som i dag fungerer som grense mellom de to landene. Denne er stor sett identisk med delelinjen fra 1948. Grensen går delvis gjennom svært ulendt terreng, over breer og høye fjell, og det er derfor vanskelig for alle parter å kontrollere grenseaktiviteten. Fra slutten av 1980-tallet har det vokst fram stadig flere militante grupperinger i området. Noen av dem jobber for Kashmirs selvstendighet, mens andre har som mål for øyet å innlemme Kashmir i Pakistan. Fra rundt 1990 har det vært en vridning fra separatistisk til mer religiøst orientert motstandskamp. Her deltar blant annet arabiske soldater som tidligere har kjempet for Mujahedin i Afghanistan. Dette er altså krigere som har nære forbindelser til både det afghanske Taliban-regimet og al-Qaida, og dermed også til internasjonal terrorisme.

Hvor nært disse geriljagruppene samarbeider med den pakistanske hæren og pakistanske myndigheter, er det stor uenighet om. Pakistan hevder at støtten ikke er militær, bare politisk. India beskylder imidlertid stadig Pakistan for også å støtte gruppene økonomisk og materielt, og tillate dem å operere fra baser i Pakistan. Etter al-Qaidas angrep på USA 11. september 2001 ble Pakistan satt under sterkt diplomatisk press. USA forlangte at landet tok tak i problemet med de arabiske krigerne. Disse fikk nemlig opplæring i treningsleire i grenseområdene mellom Pakistan og Kashmir, og tok seg deretter inn i indisk Kashmir. India forsøkte å utnytte situasjonen med et sterkt USA, og truet med krig dersom Pakistan ikke ryddet opp. Dette førte til en massiv opprustning i grenseområdene, og de to atommaktene gjorde seg klare til å vise muskler. Begge sider har i ettertid innrømmet at man den gangen var farlig nær en kjernefysisk krig. Stormen ble ridd av i siste øyeblikk ved hjelp av omfattende internasjonalt diplomati og engasjement.

De siste årene har tonen mellom Pakistan og India bedret seg, og begge sider har prøvd å gå i dialog. Etter at et sikkerhetsgjerde ble oppført langs delelinjen har antallet trefninger i fjellområdet gått ned betraktelig. Antallet turister til området har økt, og en egen bussrute gjennom området åpnet i 2005. Geriljagruppene har nå endret taktikk, og gjennomførte i 2005 og 2006 flere terrorangrep i større indiske byer. Det er uklart hvilke av gruppene som har stått bak disse bombeaksjonene.