Statistikk Land Konflikter Verdenskart Satellittbilder Avtaler Tema Video Figurer Skole Om Globalis
Hovedsiden > Konflikter > Nord-Uganda

Nord-Uganda

Myndighetene i Uganda blir kritisert for ikke å ha klart å stanse opprørsgruppen The Lord's Resistance Army (LRA), som har terrorisert befolkningen nord i landet gjennom mer enn 20 år.

Sist oppdatert 02.03.2010

I mange år holdt Vesten fram Ugandas president Yoweri Museveni som et eksempel til etterfølgelse. Kritikken mot ham har imidlertid økt de siste årene. Det skyldes både at demokratiske spilleregler ikke følges, og at Museveni og regjeringen hans ikke har gjort nok for å sette en stopper for LRAs herjinger. Museveni kom til makten ved et statskupp i 1986, og er nå inne i sin tredje periode som president. Mange opprørsgrupper har vært aktive i Uganda i løpet av hans regjeringstid, men i dag er det bare LRA som fremdeles er virksomme. LRA har terrorisert befolkningen i den nordlige delen av Uganda i mer enn 20 år. Den har blitt støttet av den sudanske regjeringen, og hadde lenge baser i Sør-Sudan. Den muslimske sudanske regjeringen støttet den kristne opprørsgruppen som en hevn for at Ugandas regjering lenge støttet de sudanske opprørerne i SPLM/A (se Sudan).

Ugandas innenriksminister Ruhahana Rugunda og FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland holder pressekonferanse i Juba i Sudan etter fredsforhandlinger mellom den ugandiske regjeringen og LRA i november 2006. (Foto: UN Photo/Tim McKulka)

LRAs framvekst

LRA het opprinnelig Holy Spirit Movement (HSM), og ble dannet i 1985 av Alice Auma. Hun hevdet at Gud snakket til henne gjennom ånden Lakwena, og ba henne gå til krig mot Musevenis regime. Hun var selv bevegelsens leder fram til hun ble tvunget i eksil i 1987. Joseph Kony overtok ledervervet, og har det fremdeles. Kony hevdet at han var Aumas fetter, og at Lakwena nå hadde tatt bolig i ham. I 1992 byttet gruppen navn til LRA. Målsetningen til opprørsgruppen er at Uganda skal styres på grunnlag av bibelen og de ti bud. LRA rekrutterer soldater ved å bortføre barn i nordområdene: Trolig består LRAs hær av om lag 80 prosent barnesoldater. Vel 25 000 barn har blitt kidnappet de siste 20 årene, og blitt brukt som sexslaver og soldater. For å få slutt på massebortføringene satte regjeringen opp såkalte beskyttede leire, der lokalbefolkningen ble tvunget til å bo. Manglende vakthold fra regjeringshæren har gjort leirene til yndede mål for LRA-angrep. På det meste holdt 1.8 millioner mennesker til i disse leirene.

Kampen mot opprørerne

Musevenis regime har sloss mot LRA i over 20 år. Mange mener det er manglende vilje som gjør at opprørsgruppen fortsatt ikke er nedkjempet. Enkelte hevder at det som motiverer regimet til å holde konflikten gående, er at den pasifiserer acholi-folket. Denne folkegruppen hadde i lang tid makten i Uganda, og det var en president med acholibakgrunn som ble styrtet av Museveni i 1986. Kritikken mot Musevenis håndtering av LRA har vokst med årene. I 2002 undertegnet Sudan og Uganda en avtale som gjorde at Uganda kunne angripe LRAs baser i Sør-Sudan. Sudan lovet også å ikke lenger støtte LRA med våpen. Etter at denne avtalen ble undertegnet, virker det uforståelig at Uganda ikke klarer å få bukt med LRA, som trolig har få og dårlig utstyrte soldater. Noen hevder at Museveni bruker konflikten i Nord-Uganda som påskudd for å ha en stor hær – en hær som sørger for at han beholder makten. Andre kommenterer at jordeiendommer til de som er tvunget til å sitte i leire nå er gjort om til store bruk for Musevenis støttespillere. Dette kan også gjøre Museveni mindre interessert i å løse konflikten.

Museveni har generelt vært lite interessert i å forhandle med opprørerne, fordi han hevder at de ikke har en politisk agenda som det går an å diskutere. Likevel har det vært gjort gjentatte forsøk på å få til en våpenhvileavtale. I 1994 trodde mange at man ville få til et gjennombrudd i løpet av kort tid. Dette var første gang representanter fra LRA og den ugandisk regjeringen møttes ansikt til ansikt. Forhandlingene brøt sammen da Museveni satte et ultimatum med kort tidsfrist som LRA ikke ville innfri. Siden 2005 har det vært vanskelig å få tak i viktige ledere i LRA, ettersom Den internasjonale straffedomstolen ICC har etterlyst og tiltalt dem for krigsforbrytelser. Dette har gjort videre fredsforhandlinger svært vanskelig.

I august 2006 undertegnet LRA og regjeringen i Uganda en avtale om våpenhvile. Videre fredsforhandlinger ble forsinket på grunn av LRAs problemer med å kommunisere til kommandanter i bortgjemte og utilgjengelige deler av landet. Etter at forholdene mellom den ugandiske regjeringen og Sør-Sudan forbedret seg, ble LRA tvunget ut av Sudan. Flere av gruppens styrker flyktet til områder øst i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), men den ugandiske hæren fikk ikke tillatelse til å krysse grensen for å jakte på LRA. I løpet av 2006 kom det til flere trefninger mellom LRA og FNs fredsbevarende styrke i DR Kongo, MONUC.

LRA flytter på seg

Juba-forhandlingene i Sudan mellom ugandiske myndigheter og LRA i perioden 2006-2008 endte i en avtale om varig våpenhvile. I tiden etterpå ble det gjentatte ganger lagt det til rette for at LRA-leder Joseph Kony skulle signere fredsavtalen, men han unnlater å møte opp. Situasjonen i dag er at myndighetene og LRA ikke lenger er i forhandlinger, og at en fredsavtale fortsatt ikke er undertegnet. Konflikten mellom LRA og myndighetene i Uganda har blitt dempet betydelig de siste årene, men overgrep skjer fortsatt nord i landet. Mange har vendt hjem fra leirene, og ifølge UNDP var antallet internt fordrevne gått ned til 869 000 mot slutten av 2008. For mange av disse er det svært vanskelig å returnere hjem, blant annet pga konflikter om land- og eiendomsrettigheter.

LRA har i løpet av 2009 trappet opp aktiviteten i Sør-Sudan, i den østlige delen av DR Kongo, og i den Sentralafrikanske republikk. De første rapportene om LRA-angrep på landsbyer i den sørøstlige delen av den Sentralafrikanske republikken kom i november 2008. Mot slutten av 2009 har opprørsgruppen ved flere anledninger slått til mot befolkningen i dette området, og som følge av dette er mange drevet på flukt fra sine hjem. I oktober 2009 ga den Sentralafrikanske republikk Uganda tillatelse til å delta med styrker i en stor operasjon rettet mot LRA. Det er vanskelig å anslå med nøyaktighet hvor stor LRA er, men det antas at opprørsgruppen i dag teller i underkant av 1000 personer.

Stadig flere sivile i Sør-Sudan ble høsten 2009 drevet på flukt pga angrep fra LRA. Bilde: UN Photo/Tim Mckulta

———

FNs rolle i konflikten

FN sendte ikke fredsbevarende styrker til Uganda da LRAs herjinger var på det verste, til tross for at mange av medlemslandene ønsket dette. FNs organisasjoner er likevel godt representert i Uganda, og blant annet UNICEF, Verdens matvarefond, Verdens helseorganisasjon og UNHCR har engasjert seg i konflikten. FNs fredsbevarende styrke i DR Kongo, MONUC, var i 2006 involvert i en rekke sammenstøt med LRA. Opprørsgruppens angrep på landsbyer i den Sentralafrikanske republikk det siste året bekymrer FN, som har bare i underkant av 200 fredsbevarende soldater til rådighet i denne delen av Afrika. Den nylig avgåtte spesialrapportøren for LRA-rammede områder, Joaquim Chissano, har anbefalt FN å fortsette og bidra til at fredsavtalen med LRA skal iverksettes. Han mener videre at en felles innsats av landene hvor LRA opererer må til for å få slutt på angrepene. Det vurderes også om FNs sikkerhetsråd skal be FN-styrkene i regionen koordinere sin innsats i et forsøk på å beskytte befolkningen mot LRA-trusselen.

———

Norsk engasjement i konflikten

Norge hadde en rolle i Juba-forhandlingene - først og fremst som tilrettelegger.

———

Kilder: Uppsala Conflict Database, Institutt for fredsforkning (PRIO), Aschehoug og Gyldendals store leksikon, OCHA, BBC, Ny Tid

Lenker



Nord-Uganda
Nord-Uganda
Involverte land
Les mer om konflikten i Uppsala Conflict Database (engelsk)
Logg inn