Somalia

Somalia var både under britisk, fransk og italiensk styre i kolonitiden, før landet fikk sin selvstendighet i 1960. Kort tid etter at landet ble selvstendig tok kommandanten Siad Barre makten i et militærkupp støttet av Sovjetunionen. Den brutale diktatoren styrte landet fram til han ble styrtet i et militærkupp i 1991. Mange håpet at Barres fall skulle bli begynnelsen på en demokratisk prosess i Somalia, noe som var en trend i mange afrikanske land i samme tidsrom. Dessverre gikk det ikke slik. Barres fall ble i stedet begynnelsen på en borgerkrig som førte til at landet ble delt opp i mange mindre regioner.

Somalias innfløkte klansystem gis hovedskylden for at man ikke klarer å få til varig fred i landet. Den somaliske befolkningen er delt inn i seks hovedklaner, som igjen er delt opp i en rekke underklaner og hundrevis av småklaner. Forholdet mellom de forskjellige klanene og underklanene preges av stadig rivalisering og voldelig maktkamp. Ulike militsgrupper med utspring i forskjellige klaner styrer i dag de forskjellige regionene i landet. Man regner med at om lag 20 forskjellige klanmilitser er involvert i kampen om makten i landet.

Somalia – et land uten styre?

Somalia mangler både en fungerende regjering, politistyrke og nasjonalt rettsvesen. En nasjonal overgangsregjering, Transitional Federal Government (TFG), ble opprettet i 2004, men denne regjeringen har i praksis hatt liten makt.

Vold og lovløshet har med andre ord preget Somalia de siste femten årene. I denne situasjonen har befolkningen vært avhengig av klanene og mer eller mindre offisielle islamske rettsystemer for å få beskyttelse, og selvstendige islamske domstoler som dømmer etter Sharia-lovgiving har blitt etablert over hele landet.

De muslimske domstolene – Union of Islamic Courts (UIC)

Elleve av domstolene i hovedstaden Mogadishu slo seg etter hvert sammen i det som kalles Union of Islamic Courts (UIC). Disse domstolene hadde også egne militsgrupper, noe som har gjort UIC til en sterk bevegelse som de senere årene har fått stadig større innflytelse i landet. I løpet av 2006 tok UIC kontroll over stadig større deler av det sørlige Somalia, inkludert Mogadishu. Bevegelsen rekrutterer primært fra det som kalles hayiwe-klanen, men har etter hvert fått mer generell støtte i befolkningen som følge av at de har slått hardt ned på den omfattende kriminaliteten i hovedstaden, og klart å etablere en tryggere hverdag for mange av Mogadishus innbyggere.

UIC militsen sammen med lokalbefolkningen i Mogadishu, Somalia. Photo: Abdikmalik Yusuf/IRIN

Nabolandene Etiopia og Eritrea innblandet i borgerkrigen

En ny runde i borgerkrigen i Somalia startet i desember 2006, da Etiopia gikk til angrep på UIC-baser over hele Somalia. Offensiven førte til at overgangsregjeringen TGF lyktes med å ta tilbake en del områder fra islamistene i januar 2007. Etiopia har i lenger tid støttet TGFs kamp for å forhindre UICs framrykking, men både TGF og Etiopia har nektet å innrømme dette offentlig. UIC får på sin side våpenleveranser fra Eritrea. Dette gjør at konflikten i Somalia delvis kan sees som en forlengelse av konflikten mellom Etiopia og Eritrea.

USAs innblanding i konflikten

USA er også en viktig aktør i den somaliske borgerkrigen, og støtter Etiopias engasjement i konflikten. USA beskylder UIC for å ha tette bånd til Al-Qaida, og hevder at bevegelsen beskytter dem som sto bak bombingene av amerikanske ambassader i Øst-Afrika i 1998. USA har også ved flere anledninger bombet områder i Sør-Somalia på jakt etter lokale Al-Qaida-ledere. UICs leder, Sheikh Hassan Dahir Aweys, står på både FNs og USAs terroristlister.

USA har ellers hatt tette bånd til Etiopia helt siden den kalde krigens dager. Den militærstrategiske betydningen av Afrikas horn, som er betegnelsen på området bestående av Etiopia, Eritrea, Somalia og Djibouti, er trolig hovedgrunnen til USAs lange engasjement i regionen. USA er opptatt av å få til en tilfredsstillende sikkerhetssituasjon på Afrikas horn for å trygge oljeproduksjonen og ikke minst frakten av olje i Persiabukta.

Al-Shabab krigerne

Etter at islamistene ble fordrevet fra Mogadishu i 2006, har frontene i Somalia igjen blitt mer uklare. De viktigste stridende fraksjonene i 2007 var UICs "ungdomsavdeling" Al-Shabab og andre militante islamistiske grupper med bånd til Al-Qaida. Størstedelen av landet er utenfor TGFs kontroll, og styres av forskjellige klaner. Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner har kommet med svært skarp kritikk av begge partene i konflikten for gjentatte brudd på menneskerettighetene i konflikten.

Ny opposisjonell gruppe - Alliance for the Re-liberation of Somalia

I september 2007 etablerte opposisjonelle grupper en ny allianse med tilhold i Asmara i Eritrea, i et forsøk på å finne en løsning på konflikten. Gruppen, som bærer navnet Alliance for the Re-liberation of Somalia (ARS), ønsker å fjerne TGF fra makten. Det ble i august 2008 inngått en midlertidig fredsavtale for tre måneder mellom TGF og ARS. Avtalen slo fast at etiopiske tropper skulle forlate Somalia innen 120 dager. UIC var motstandere både av forhandlingene og innholdet i avtalen. Gruppen holder fast på at de ikke vil legge ned våpnene før alle utenlandske soldater er ute av Somalia. Etiopia sier imidlertid at de vil trekke seg ut så snart Den afrikanske union får på plass det lovede antallet soldater, mens UIC nekter å slutte fred før alle utenlandske soldater er ute av landet.

Tidlig i 2008 forverret sikkerhetssituasjonen i Somalia seg, og det foregikk voldsomme kamper i hovedstaden Mogadishu. I juli 2008 ble lederen for FNs utviklingsprogram for Somalia drept i hovedstaden. Over en million mennesker har blitt drevet på flukt internt i landet siden konflikten blusset opp igjen i 2006. Verdens matvareprogram (WFP) har advart om en mulig sultkatastrofe, og rundt 3,5 millioner mennesker vil kunne ha behov for matvarehjelp innen utgangen av 2008.

En ung somalisk jente som bor i en flyktningleir. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN

Somaliske pirater kaprer skip langs kysten

I 2008 fikk konflikten i Somalia fornyet aktualitet i det internasjonale nyhetsbildet på grunn av piratvirksomheten som foregår utenfor kysten av landet. Somalia har en lang kystlinje som trafikkeres av mange skip på vei til Midt-Østen og Asia. De siste årene har piratene tjent flere hundre millioner dollar på løsepenger for skip de har kapret. I mai 2008 gikk Sikkerhetsrådet med på å gi land lov til å sende militære fartøyer til Somalia for å bekjempe piratvirksomheten i landets territorialfarvann. Situasjonen i landet er nå ekstremt uoversiktlig, og ingen snarlig løsning er i sikte.

Etiopiske styrker trekker seg ut av Somalia i 2009

I begynnelsen av 2009 begynte etiopiske styrker en gradvis tilbaketrekning fra Somalia, parallelt med at Den afrikanske union (AU) lovte å fylle tomrommet med soldater fra land som tidligere har forpliktet seg til å bidra til den fredsbevarende styrken i landet. Samtidig gikk presidenten for overgangsregjeringen av, og etterlot seg et maktvakuum som det kan bli vanskelig å fylle.

Valg av ny president

I slutten av januar 2009 samlet det somaliske parlamentet seg i nabolandet Djibouti. Parlamentet ble utvidet med 149 nye medlemmer som kom fra den største opposisjonsgruppen Alliance for the Re-liberation of Somalia (ARS). Parlamentet ble enige om å utvide overgangsregjeringens mandat for to nye år (2009-2010). Sheikh Sharif Sheikh Ahmad ble også valgt til landets nye president.

Regjeringsstyrkenes stilling har i løpet av 2009 blitt svekket. Al-Shabaab krigere har derimot styrket sin posisjon i hele Sør-Somalia. I mai angrep de hovedstaden Mogadishu hvor de har fått et sterkt fotfeste og presset regjeringsstyrkene tilbake til små områder av byen. Regjeringsstyrkene får støtte fra AU styrkene på 5000 mann. Over 200.000 mennesker har blitt drever på flukt fra hovedstaden.

Verdens Matvareprogram trekker seg ut av Sør-Somalia

I januar 2010 måtte Verdens Matvareprogram trekke seg ut av deler av Sør-Somalia. Situasjonen var for farlig og hjelpearbeiderne ble truet på livet av Al-Shabaab-militisen. Nødhjelpen til opptil en million mennesker har blitt innstilt. Al-Shabaab har beskyldt Verdens Matvareprogram for spionasje og var svært glade for å få de ut av landet. De mente også at de fint kunne klare seg selv og dyrke sine egne matvarer. Somalia har imidlertid bare klart å dekke 30 prosent av landets matbehov de siste 5 årene.

FNs høykommissær har uttrykt bekymring over situasjonen. Det finnes 1.3 millioner internt fordrevne flyktninger (IDPs) i Sør-Somalia. Mange vil antagelig havne i verdens største flyktningleir som ligger i nabolandet Kenya. Den ble opprinnelig bygget for 90.000 mennesker, men i dag befinner det seg 300 000 mennesker der.

Mangel på mat i Somalia. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN