Sri Lanka

De to største befolkningsgruppene på Sri Lanka er singalesere og tamiler. Singaleserne utgjør 75 prosent av befolkningen, tamilene 18 prosent.

Tamiler diskrimineres

Sri Lanka har etter hvert en lang tradisjon for å diskriminere landets tamilminoritet. I 1956 ble singalesisk vedtatt som eneste offisielle språk, og i 1970 bestemte man at tamilene kun skulle få tilgang til visse kvoter på høyere utdanning. Misnøyen vokste i den tamilske befolkningen, og førte til at grupperinger etter hvert bestemte seg for å bruke våpen i kampen for sine rettigheter. Den gruppen som ganske fort skulle vise seg å bli den toneangivende var De tamilske tigrene (LTTE). Denne geriljagruppen ble etablert på slutten av 1970-tallet, og har kjempet for en selvstendig tamilsk stat i den nordlige og østlige delen av Sri Lanka.

Tamilene melder seg ut av politikken

I 1983 ble parlamentsmedlemmene pålagt å avlegge ed på at de ville jobbe for et enhetlig og samlet Sri Lanka. Dette fikk de tamilske representantene til å trekke seg. 1983 er også året for det første alvorlige sammenstøtet mellom tamiltigrene og den singalesiske hæren, og det var tamiltigrene som angrep. Angrepet utløste voldsomme hevnaksjoner rettet mot den tamilske sivilbefolkningen, og mellom 500 og 2000 tamiler ble drept. Tamiltigrenes støtte i den tamilske befolkningen økte etter disse hendelsene, særlig som en følge av at den singalesiske hæren ikke brøt inn, men stilltiende aksepterte hevnaksjonene. Dette ble opptakten til en 25 år lang borgerkrig som har drept omlag 65 000 og tvunget cirka 1.8 millioner mennesker på flukt.

Gravplass for falne tamiltigre ved Killinochchi, nord på Sri Lanka Foto: Ellen Hofsvang

Indias innblanding i konflikten

Krigen har hele tiden primært vært mellom tamiltigrene på den ene siden og Sri Lankas myndigheter på den andre. Selv om det har vært andre tamilske motstandsgrupper underveis, har tigrene hele tiden dominert motstandskampen. India har spilt en viktig, om enn litt uklar rolle i Sri Lanka-konflikten, og delvis støttet Sri Lankas myndigheter, delvis tamiltigrene. Tamilene er hinduer, og singalesernes diskriminering har gitt tamilene støtte i den indiske befolkningen, særlig i delstaten Tamil Nadu, hvor det bor flere millioner tamiler. Samtidig har sentrale indiske myndigheter vært redd for at tamilopprøret kan spre seg til India. På 1980-tallet fikk tamiltigrene omfattende økonomisk og militær støtte fra Tamil Nadu. Dette ble imidlertid stanset i 1991 av sentrale indiske myndigheter. De indiske myndighetene valgte derimot å gå inn med en fredsstyrke i de tamilske områdene i 1987. Dette skjedde i forbindelse med en fredsavtale der tamilene ble lovet en viss suverenitet i nordområdene mot at de gikk med på avvæpning. Problemet var at tamiltigrene aldri underskrev avtalen, det ble bare gjort av mindre opprørsgrupper. Så da inderne gikk inn, brøt det ut full krig mellom indiske styrker og de tamilske tigrene. Selv om India hadde flere soldater, var tamilene gode geriljakrigere, noe som resulterte i store tap på begge sider.

Våpenhvile i 2002, men uten effekt

Som ledd i en ny fredsprosess ble de indiske soldatene trukket ut i 1989. Dette bidro imidlertid bare til mobilisering fra tamiltigrene. Diverse forsøk på forhandlinger og å komme hverandre i møte gjorde at man i 2002 fikk på plass en våpenhvile som har blitt brutt over 3000 ganger, i ni av ti tilfeller av tamiltigrene. Frontene er nå svært harde, og fredsprosessen har gått i stå. Fra å ha hatt en forhandlingsvillig regjering på 1990-tallet, har Sri Lanka nå en høyreorientert regjering som satser på en hard linje og ”krig for fred”. Tsunamien julen 2004 rammet Sri Lanka hardt, og ødeleggelsene var også store i tamilområdene. Mange håpet at samarbeidet om redningsarbeidet kunne få i gang dialogen igjen, men det skjedde dessverre ikke. Linjen ble bare enda hardere etter at Sri Lankas utenriksminister Lakshman Kadirgamar  ble myrdet i august 2005. Tamiltigrene ble anklaget for mordet, men nektet for å ha gjort det.

Et togvrak på Sri Lanka dagen etter tsunamien. Bilde: Brennon Jones/IRIN

Borgerkrigen trappes opp

Utover i 2006 hardnet frontene mellom tigrene og myndighetene til, med gjentatte trefninger over hele landet. Flere forsøk på nye fredsavtaler og våpenhvileavtaler brøt sammen etter at regjeringen stengte hovedveien mot nordområdene, noe som førte til en humanitær krise i tamiltigrenes viktigste områder. I løpet av 2007 gjenerobret regjeringsstyrkene områder i øst, som hadde vært under tigrenes kontroll siden 1994. Dette har ført til at geriljaen har mistet sine viktigste havner, hvor de tidligere hadde importert store mengder våpen og forsyninger fra Sørøst-Asia. Våren samme år foretok tamiltigrene et luftangrep mot en av regjeringshærens flyplasser, et angrep som gjør denne grupperingen til den eneste kjente geriljaen i verden med styrker både på jord, til vanns og i luften.

Myndighetene bryter våpenhvilen fra 2002

I januar 2008 brøt den srilankiske regjeringen formelt våpenhvilen fra 2002. Kort tid senere mistet tigrene den viktige østkysten, og i løpet av året ble de drevet stadig lenger nord på øya. Den viktige byen Killinochchi, hvor geriljaen hadde opprettet egne politistyrker og politiske strukturer, ble erobret av regjeringshæren i begynnelsen av 2009. Kort tid etter falt Elefantpasset, noe som ga myndighetene fri vei til den nordlige byen Jaffna. Dette var en symbolsk viktig seier for regjeringen, som dermed kontrollerer Sri Lanka i hele sin lengde, med unntak av mindre lommer i nordøst, hvor tigrene fortsatt holdt stand.

Sivilbefolkningen fanget i krigssonen

De siste kampene varte i flere måneder. Sivilbefolkningen forsøkte å flykte fra områdene i nordøst, men mange havnet midt i kryssilden. Den avmilitariserte sonen opprettet for sivile ble ikke respektert. I mai 2009 måtte tigerne gi tapt. Vellupillai Prabhakaran, lederen for tamiltigerne, ble drept og for første gang hadde regjeringshæren kontroll over hele øya. Det er ikke tvil om at begge parter i konflikten er skyldig i store forbrytelser og menneskerettighetsbrudd.

Tamiler holdes fanget i flyktningleire

I følge FN har 7000 sivile blitt drept siden januar 2009. De som flyktet fra krigssonen bor nå i overfylte flyktningleire. Mer en 300.000 tamiler er internert og får ikke lov å bevege seg fritt inn og ut av leirene. De har blitt holdt fanget fordi den srilankiske regjeringen ville forsikre seg om at ingen av dem tilhørte tamiltigerne. Myndighetene har lovet at alle tamilene skal slippes fri fra leirene innen utgangen av desember 2009. Flyktningene har manglet vann og fått lite informasjon om hva som vil skje med dem i fremtiden. Hjelpearbeidere og pressen har blitt nektet adgang til leirene med mindre de har blitt eskortert av regjeringshæren til bestemte områder.

Det går rykter om at myndighetene holder 11.000 tamiler hemmelig til fange. Årsaken er at tamilene beskyldes for å være tamiltigre. Menneskerettighetsorganisasjoner i området har uttrykt stor bekymring for situasjonen og påpeker at alle umulig kan være tamiltigere, spesielt siden antallet fanger er mye høyere enn antallet tamiltigre som kjempet i de siste stadiene av krigen.

Tamiler i en av flyktningleirene på Sri Lanka. Bilde: IRIN

Flyktninger slippes ut

Den første desember fikk endelig 9000 tamiler forlate leirene slik at de kunne treffe sine familier igjen. Foreløpig har flyktningene imidlertid fått beskjed om å komme tilbake til leirene. FN er bekymret over situasjonen til de internt fordrevne flyktingene. Mange har mistet sine hjem og områdene de bodde i er nå minebelagt.

Hva nå?

Det er fortsatt usikkert hva srilankiske myndigheter velger å gjøre i forhold til situasjonen til tamilene i landet. Spørsmålet er om det finnes politisk vilje til å gjøre slutt på hovedproblemet i konflikten: den omfattende diskrimineringen av tamiler. Våren 2010 var det presidentvalg på Sri Lanka. Den tidligere hærsjefen, Fonseka, stilte som presidentkandidat mot den sittende presidenten, Rajapaksa. Fonseka ble stilt for retten, anklaget for konspirasjon, og ble fengslet. Rajapaksa vant valget og sitter fortsatt som president.

To år etter konflikten

To år etter at borgerkrigen tok slutt har den generelle sikkerhetssituasjonen i Sri Lanka stabilisert seg, men situasjonen er fortsatt vanskelig for den konfliktrammede befolkningen i nord og øst. Omtrent 300 000 internt fordrevne flyktninger har returnert til sine hjemsteder. Likevel er mange fremdeles fordrevne på grunn av ødelagte hjem, minerydding, mangel på infrastruktur og grunnleggende offentlige tjenester.

Omtrent 8000 av de 12 000 personene som ble arrestert og tatt i varetekt i løpet av de siste månedene og i etterkant av slutten på den militære konflikten i mai 2009, er fortsatt internert i såkalte rehabiliteringsleire.

Til tross for at krigen er over, er det lite som tyder på at myndighetene vil ta tak i den underliggende konflikten mellom folkegruppene, behovene for forsoning, og en nøytral rettergang. Det internasjonale samfunn etterlyser konkrete, politiske initiativ fra myndighetene som adresserer årsakene til den langvarige konflikten.

Sri Lankas regjering har oppnevnt en granskingskommisjon som skal undersøke og belyse konflikten, men denne har lite troverdighet internasjonalt. Et panel oppnevnt av FNs generalsekretær gav i april 2011 ut en rapport om krigsforbrytelser i landet. Rapporten melder at begge sider i Sri Lankas borgerkrig har begått grusomheter mot sivile og krever en internasjonal gransking av mulige krigsforbrytelser. Sri Lankas myndigheter hevder at rapporten er partisk.